Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BEKKEVERONIKA  

BEKKEVERONIKA
Veronica beccabunga
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Veronica beccabunga L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Bäckveronika.
DANSK:  Tykbladet Ærenpris.
ISLANDSK:  Veitarbládepla.
FINSK:  Ojatädyke.
ENGELSK:  Brooklime, Mouth smart, Neckweed, Speed-well, Water pimpernell, Water purslane.
TYSK:  Bachbunge, Bachbungen-Ehrenpreis.
FRANSK:  Véronique des ruisseaux.
SPANSK:  La Becabunga.
 
FAMILIE
Maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae).
Bilde av bekkeveronika

BOTANISK BESKRIVELSE

Bekkeveronika er en flerårig plante med krypende rotstokk (rhizom) og 15-50 cm lange, runde, innhule og kjøttfulle stengler som både kan være nedliggende og opprette. Bladene er ovale eller bredt elliptiske, butte, svakt sagtannete, glatte og glinsende. De mørkeblå blomstene er 5-7 mm brede og sitter i klaser i bladhjørnene. Kronen har mørke striper på flikene og en hvit ring som saftmerke i svelget. Blomstringen skjer i juli og august. Frøkapselen er nesten kulerund og like lang som begeret. De liggende delene av stenglene kan danne røtter, og når hovedskuddet dør, vil sidegreinene gi opphav til nye planter. Voksemåten gjør at planten ofte danner tette, matteaktige bestand. Skuddene kan overvintre grønne under snøen, særlig ved oppkommer som ikke fryser til om vinteren.

 
UTBREDELSE

Bekkeveronika er hjemmehørende i nesten hele Europa, vestlige og nordlige Asia og nordlige Afrika, og er naturalisert i østlige Nord-Amerika. I Norge finnes bekkeveronika hovedsakelig på Østlandet, men planten er funnet så langt nord som i Nordland. Planten vokser i og ved bekker og grøfter med langsomt rennende vann, på våt beitemark, langs vannkanter og andre steder med konstant fuktighet.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Beccabunga herba: De overjordiske delene av bekkeveronika, som samles når planten står i blomst. Urten brukes frisk eller tørket. Tørket urt brukes som urtete, vanligvis sammen med andre urter. Unge og friske skudd kan spises som en vårgrønnsak. Bekkeveronika kan dyrkes på en våt vokseplass, men planter samles normalt fra viltvoksende bestander.

Veronika-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og bekkeveronika kan derfor omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Garvestoffer, bitterstoffer (iridoider som aucubin m.fl.), fenolsyrer (kaffeinsyre m.fl.), fytosteroler (beta-sitosterol m.fl.), hydrokarboner (n-triacontan m.fl.), en skarp eterisk olje og noe svovel.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Bittertonikum, magestyrkende, svært mildt urindrivende, mildt avførende, svakt febersenkende og blodrensende. De medisinske virkningene til bekkeveronika er svake og skyldes hovedsakelig iridoidene og fenolsyrene.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Har vært brukt ved leverproblemer, hemoroider, plager i fordøyelsessystemet (som appetittløshet, slapp tarm og milde forstoppelser), betennelser i de øvre luftveier (hoste og forkjølelse) og urinveiene, skrofulose og ved atopisk eksem som har en innvendig årsak. Urten kan brukes utvortes på utslett, byller, verkefinger, forbrenninger og sår.

 
OMTALE AV BEKKEVERONIKA

Bekkeveronika som medisin

Bekkeveronika hadde tidligere en viss anvendelse i folkemedisinen, men brukes lite i våre dager. Urten var med i de første farmakopeene i England, og ble der anbefalt som middel mot skjørbuk og skrofulose (forholdsvis godartede tuberkuløse lidelser hos barn og unge, med bl.a. hovne lymfekjertler på halsen og betennelse i øyets bindehinne). Bekkeveronika kunne ellers brukes for å lette urineringen, og ble dessuten anvendt mot luftveisplager (forkjølelse og hoste) og plager i fordøyelsessystemet som appetittløshet, forstoppelse, dysenteri, leverplager og hemoroider.

Urten er videre rapportert brukt mot blødende tannkjøtt, og frisk urt kunne knuses og brukes som omslag på forbrenninger, byller, verkefinger og sår. Som blodrensende middel har bekkeveronika vært anvendt ved utslett og atopisk eksem som har en innvendig årsak.

Bekkeveronika som matplante

Tidligere ble bekkeveronika brukt sammen med andre C-vitaminrike planter, bl.a. skjørbuksurt (Cochlearia officinalis), som middel mot skjørbuk, og ble da spist som salat. Smaken minner litt om karse, og når urten vokser i vann som ikke fryser vinterstid, holder bladene seg grønne hele året. Derfor kunne den brukes som en vitaminrik grønnsak på en tid av året da det ellers var lite spiselig grønt på finne.

Anvendelse og dosering

Hvis bekkeveronika skal brukes innvortes som medisin, kan man ta 1-2 g av den tørkede, findelte urten og tilberede som te med en kopp kokende vann. Dette kan inntas én til tre ganger daglig. Vanligvis kombineres bekkeveronika med andre urter.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når bekkeveronika brukes forskriftsmessig i anbefalte doser. Bruk imidlertid urten med forsiktighet, da den i store doser muligens kan være skadelig. Vær oppmerksom på at bekkeveronika kan akkumulere krom hvis plantene vokser på forurensede steder, og planter fra slike vokseplasser må derfor ikke spises.

 
LITTERATUR
Allen, David E. & Gabrielle Hatfield: Medicinal Plants in Folk Tradition. An Ethnobotany of Britain & Ireland.  Portland / Cambridge, Timber Press 2004.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hatfield, Gabrielle: Hatfield's Herbal.  London, Allen Lane 2007.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 8. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 02.10.2010