Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > NYSEROT  

NYSEROT
Veratrum album
 
ANDRE NORSKE NAVN
Det finnes to underarter av nyserot og disse har fått egne norske navn:

Hvit nyserot (Veratrum album ssp. album)

Finnmarksnyserot (Veratrum album ssp. virescens)


Veratrum viride, V. californicum og V. nigrum er andre Veratrum-arter som har vært brukt på tilsvarende måte som nyserot.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Veratrum album L.
Veratrum album ssp. album
Veratrum album ssp. virescens (Gaudin) Jáv & Soó
Veratrum lobelianum Bernh. Ex Schrad.
Veratrum album ssp. lobelianum (Bernh. Ex Schrad) Rchb. Ex Rothm.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gastinurttas.
SVENSK:  Nysrot, Vit nysrot, Näsgräs, Nosgräs, Prustrot, Strandkil.
DANSK:  Hvit foldblad, Hvid nyserod.
ISLANDSK:  Bjarthnöri.
FINSK:  Valkopärskäjuuri, Pärskäjuuri.
ENGELSK:  White hellebore, European white hellebore, False helleborine, White false hellebore, White veratrum.
TYSK:  Weisser Germer, Nieswurz, Weisse nieswurz, Brechwurz, Lauswurz.
FRANSK:  Veratre blanc, Hellebore blanc, Ellebore blanc, Faux hellebore.
SPANSK:  Vedegambre, Eleboro blanco, Ballestera, Ballestera blanca.
 
FAMILIE
Giftliljefamilien (Melanthiaceae)
Planten ble tidligere ført til liljefamilien (Liliaceae)
Hvit nyserot (Veratrum album ssp. album)
Finnmarksnyserot (Veratrum album ssp. virescens)
Begge foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av nyserot

BOTANISK BESKRIVELSE

Nyserot er en flerårig urt som blir 60-150 cm høy og som ofte danner store bestander. Planten har en tykk loddrett jordstengel med 10-20 cm lange birøtter. Den opprette stengelen er grov og hul, 1,5-2 cm tykk og har mange blad. Bladene sitter spredt, de nedre har en oval eller elliptisk form, mens de øverste er mindre og smalere. Bladene er stengelomfattende og uten bladstilk, har framtredende parallelle nerver i langsgående folder og er hårete, i hvert fall på nervene under. Den 30-60 cm lange blomsterstanden er ofte greinet og er spesielt i den øverste delen tett småhåret. Blomstene sitter i store, tette, akslignende stander. Blomstene er kortstilkete, 0,8-1,5 cm brede, med 6 frie, like, gule eller grønne, ovale til elliptiske blomsterblad. Blomstringstiden er i juli og august. Frukten er en 10-15 mm lang, noe håret kapsel med langsgående sprekker. Frøene er svarte. Plantene blomstrer først når de er rundt 10 år gammel, og da oftest bare annet hvert år. Nyserot lukter litt vondt, og alle deler av planten er svært giftige.

Beskrivelsen over gjelder underarten finnmarksnyserot (Veratrum album ssp. virescens). Underarten hvit nyserot (Veratrum album ssp. album) kjennes på at blomstene er hvite inni og skittent gulgrønne utenpå, og at greinene i blomsterstanden er mer utstående.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Nyserot er utbredt i Mellom- og Sør-Europa (Alpene, Apenninene, Pyreneene, Karpatene og Kaukasus), samt i nordasiatiske fjellstrøk (Ural, Altai, Sibir og Det fjerne Østen) og i Alaska, og kan finnes opp til 2700 m o.h. I Norge finnes underarten finnmarksnyserot (Veratrum album ssp. virescens) i Øst-Finnmark, særlig ved Laksefjorden, Tanafjorden og i Nesseby. Nyserot vokser på fuktig, mager jord i engbjørkeskoger, høystaudeenger, vierkratt, myrkanter og kildedrag.

Både hvit nyserot og andre nyserot-arter, som svart nyserot (Veratrum nigrum), blir av og til dyrket som prydplanter, særlig i botaniske hager.

Nyserot trives både i sol og halvskygge, og foretrekker en dyp og næringsrik jord som ikke er for tørr. Det er en hardfør staude som ikke krever mye pass. Plantene formeres med frø som spirer lett og som kan sås så snart de er modne eller i løpet av våren. Formering kan også skje ved deling av eldre planter. Nyserotstenglene er så stive at det ikke er nødvendig med oppbinding.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Veratri albi rhizoma: Rotstokken og røttene av hvit nyserot. Rotstokkene fra 3-4 år gamle planter samles i september og oktober, vaskes, deles på langs og tørkes så raskt som mulig. De brukes av den farmasøytiske industrien til kommersiell utvinning av alkaloider. Nyserot er på grunn av sin giftighet ikke egnet til selvmedisinering, og planten er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som reseptpliktig legemiddel og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER

Nyserot inneholder mange steroide alkaloider, som protoveratrin A og B, protoverine, germerin, jervin, pseudojervin, rubijervin, isorubijervin og veratrosin, samt glykosidet veratromin, stivelse, bitterstoffer, harpiks og organiske syrer. Alkaloidene finnes i alle delene av planten, 1,3 % i røttene, 1,6 % i rotstokken og opptil 1,5 % i bladene.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Nysemiddel, krampeløsende, svettedrivende, avførende, myker opp blodårene og senker blodtrykket, pulsen og åndedrettet. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

I folkemedisinen brukt ved urinsyregikt, revmatiske smerter, nevralgier, epilepsi, podagra, vatersott, skabb, lus og lopper. I medisinen tidligere brukt ved høyt blodtrykk, fødselskramper, graviditetstoksikose og hudsykdommer.

 
OMTALE AV NYSEROT

Litt om plantens navn

Navnet nyserot kommer av at tørket og pulverisert rotstokk fremkaller en kraftig nysing. Allerede Xenophon forteller 355 f.Kr. at et nys er tegn på at man taler sant, derav slektsnavnet Veratrum, som er avledet av verare = å snakke sant. "Det nøs jeg på" er et uttrykk som brukes for å bekrefte at det som blir sagt er sant. 

Folkemedisinsk bruk av nyserot

I oldtiden ble nyserot flittig brukt mot en rekke sykdommer, da man anså at å nyse eller kaste opp fjernet det syke fra kroppen, og å nyse derfor var et tegn på sunnhet. Så seint som på begynnelsen av 1900-tallet ble nyserot brukt som en ingrediens i nysepulver, men ble seinere forbudt på grunn av urtens giftighet. I følge Dioskorides (1. århundre e.Kr.) ble nyserot brukt til å fremkalle både brekninger og abort, og til å drepe rotter. I folkemedisinen ble ekstrakter av rotstokkene brukt som et krampeløsende, svettedrivende og avførende middel, og til behandling av urinsyregikt, revmatiske smerter og nevralgier. Andre sykdommer som i gammel tid ble behandlet med nyserot, kunne være epilepsi, podagra og vatersott, samt at urten ble brukt utvortes som middel mot skabb, lus, lopper og andre skadeinsekter. Dioskorides beskriver også den lammende virkningen som urten har på åndedrettet. På samme måte som den svarte nyseroten (Veratrum nigrum), har nyserot også vært brukt som pilegift.

I Finnmark finnes en folkemedisinsk tradisjon knyttet til bruk av planten som middel mot gikt og revmatisme. Samene brukte også jordstengelen som snus, men med tanke på plantens giftighet er dette svært farlig.

Medisinsk bruk av nyserot

Da nyserot er en svært giftig plante, brukes den sjelden i dagens medisin, men isolerte alkaloider anvendes av den farmasøytiske industrien, i tillegg til at det lages et homøopatisk middel av urten (se lenger ned på siden).

Rotstokken er den medisinsk mest aktive delen av nyserot. Den inneholder en rekke giftige alkaloider (bl.a. protoveratrin A og B), som senker blodtrykket, virker hjerteberoligende og oppmykende på blodårene, og senker pulsen og åndedrettet. Det skjer ved at alkaloidene i nyserot gjør at ulike trykkreseptorer i kroppen blir mer sensitive og fører til at blodårene slapper av og gir lavere blodtrykk. I enkelte land har disse renframstilte alkaloidene blitt brukt ved sykehusbehandling av alvorlige tilfeller av høyt blodtrykk. Denne behandlingen gir imidlertid bivirkninger, og forskjellen mellom terapeutisk og dødelig dose er så liten at slik behandling i våre dager er lite aktuell.

Nyserot har også vært brukt ved fødselskramper (eclampsia gravidarum) og graviditetstoksikose, men også slik bruk er i våre dager lite aktuell. Friske rotstokker av nyserot har blitt knust til en masse og blitt påført smertefulle ledd eller områder som er berørt av nevralgier. Utvortes bruk som et smertestillende middel regnes som trygt bare hvis huden er hel. Uttrekk eller tinktur av roten er tidligere ellers brukt utvortes til behandling av hudsykdommer, og i veterinærmedisinen som et middel mot plagsomme parasitter som skabb, lopper og lus.

Bortsett fra i homeopatisk form, og skolemedisinsk bruk av isolerte alkaloider fra nyserot, har rotstokken av nyserot i våre dager knapt noen medisinsk anvendelse, da det nå finnes mer effektive og mindre giftige preparater mot de sykdommene som er nevnt i omtalen av medisinsk og folkemedisinsk bruk av urten.

Nyserot som homeopatisk middel

Det blir laget et homeopatisk middel av hvit nyserot som kalles Veratrum alb. eller Verat. alb. Middelet lages ved at friske røtter, som graves opp før planten blomstrer, hakkes, trekkes i alkohol og potenseres. Dette homeopatiske middelet ble først utprøvd av Hahnemann mellom 1826 og 1830, og sammen med middelet Camphora, ble Veratrum alb. brukt til å behandle ofrene under koleraepidemien i Europa på 1800-tallet, noe som bidro til å gi Hahnemann og bruk av homeopati et gjennombrudd.

Veratrum alb. gis vanligvis for svekkende mage-tarmproblemer med kraftig oppkast og diaré, f.eks. ved matforgiftning. Det er dessuten et viktig koleramiddel. Middelet brukes også til å behandle sammenbrudd og enkelte psykiske problemer. Denne type sammenbrudd kan skyldes akutt frykt, voldsomme brekninger med diaré og kramper, særlig under graviditet, eller sterke menstruasjonssmerter. Typiske fysiske symptomer er bl.a. dårlig immunforsvar, svært kald hud og svette, eventuelt også med kald pust og tunge, blålig blekhet, rask puls, svekkelse, anemi, ekstrem tørst eller trang til frukt eller iskrem. Symptomene blir ofte verre ved kald fuktighet, om natten, etter avføring og etter inntak av frukt. Veratrum alb. anses å virke best på personer som virker rastløse, selvgode, overkritiske, hovmodige, melankolske og ensomme, eller som hater å være alene. Disse typene er ambisiøse og hensynsløse, men likevel bekymret over sin status i samfunnet, noe som kan gjøre dem manipulerende.

Giftstoffer og forgiftning

Alle delene av nyserot inneholder en rekke alkaloider som er svært giftige (germinin, protoveratrin, jervin, pseudojervin og veratrosin), samt glykosidet veratromin. Den største konsentrasjonen av giftige alkaloider finnes i rotstokkene og røttene, og det er også mye i bladene. Alkaloidene har en sterkt bitter smak, og dyr blir sjelden forgiftet da de unngår planten når de er ute på beite. Det har imidlertid hendt at hester, kalver og sauer har blitt dødelig forgiftet etter å ha spist høy som har inneholdt nyserot. For mennesker er risikoen for å få i seg planten minimal, og den største risikoen er knyttet til at nyserot blir forvekslet med gulsøte (Gentiana lutea), en plante som er mye brukt i urtemedisinen.

En dødelig dose for et voksent menneske av de giftige alkaloidene er 10-30 mg, noe som tilsvarer 1-2 g av den tørkede rotstokken. Hvis man har fått i seg noe av planten, får man smerter i munnen, brenning på tungen, kløe og prikking i svelget, og man blir etter hvert følelsesløs. Spyttmengden øker og man blir tørst, det blir vanskelig å svelge, man begynner å brekke seg, får magesmerter og kraftig diaré. Videre vil man oppleve minkende urinutskilling, allmenn opphisselse og muskelrykninger, kramper, frysninger og skjelving over hele kroppen, angstfølelse, blekhet og kollaps. Pulsen blir svært langsom og svak (bradykardi), og åndedrettet blir svekket, samtidig som kroppstemperaturen synker. Etter hvert skjer en svekkelsen av blodomløpet og man får kvelningstendenser. Døden inntrer som følge av lammelse av åndedrettet og hjertet, noe som kan skje 3-12 timer etter at man fikk i seg giften.

Blir man forgiftet av nyserot, må man raskest mulig bringes til sykehus hvor behandlingen kan bestå av gjentatte magespylinger og inntak av medisinsk kull og avføringsmiddel. Væsketap ved diaré kompenseres med tilførsel av væske, og pusteproblemer avhjelpes med oksygengass og kunstig åndedrett. Ved meget langsom puls gis atropin, og den syke må holdes varm.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Nyserot er en svært giftig plante som har en rekke alvorlige bivirkninger hvis den inntas, og av den grunn brukes ikke urten lenger i medisinen. Alkaloidene har en kraftig irriterende virkning på slimhinnene.

Pulverisert tørket rot forårsaker voldsom nysing, smerter i øynene og tårekanalene, brenning i munnen og på huden fulgt av en nummen følelse. Hvis planten tas innvortes er symptomer på forgiftning bl.a. oppkast, smertefull og kanskje blodig diaré, utvidelse av pupillene og svekkelse eller stans i åndedrettet og hjertet (les mer om forgiftningssymptomene i avsnittet over). Derfor må nyserot aldri brukes til selvmedisinering!

 

Flere bilder av nyserot
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Faarlund, Thorbjørn og Horst Altmann: Naturguide, Giftige planter og dyr.  NKS-Forlaget 1981.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hayfield, Robin: Homeopati for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.

Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.  London, A&C Black Publishers Ltd. 2008.

Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.
Nielsen, Harald: Giftplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1979.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Podlech, Dieter: Legeplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag A.S 1991.
Potterton, David (ed.): Culpeper's Colour Herbal.  Berkshire, Foulsham 2007.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
Rodhe, Karl: Våra giftiga växter - är de farliga?.  Stockholm, LTs förlag 1981.
Stary, Frantisek & Zdenek Berger: Poisonous Plants.  Leicester, Magna Books 1995.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Wink, Michael & Ben-Erik van Wyk: Mind-Altering and Poisonous Plants of the World.   Portland, Oregon, Timber Press 2008.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 30.04.2015