|
STRYLAV |
|
Usnea spp. |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Det
blir normalt ikke skilt mellom de ulike artene i slekta Usnea når
de brukes medisinsk. I forskjellig litteratur om urtemedisin er bl.a.
følgende arter angitt brukt: GROVSTRY Usnea barbata, BLOMSTERSTRY Usnea
florida, GLATTSTRY Usnea hirta og HULDRESTRY Usnea
longissima. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Usnea hirta
(L.) Wigg. |
| Usnea
variolosa er et synonym for Usnea hirta. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Usnea hirta: Luddig skägglav.
Usnea florida: Blomskägglav. |
|
FINSK:
Usnea hirta: Tupsunaava. |
| ENGELSK: Beard
lichen, Beard-moss, Old man's beard, Tree moss, Usnea lichen.
Usnea florida: Florida beard lichen. |
| TYSK: Usnea hirta: Bartflechte. |
|
KINESISK: Songluo. |
| |
| FAMILIE |
| Parmeliaceae. |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Strylav vokser
som grått eller lysegult "skjegg" på trær. Strylav skilles
fra andre "skjegglaver" ved å ha en elastisk margstreng. Se
bilder av ulike strylav-arter
her. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Strylav
er utbredt over store deler av den nordlige halvkule. Lav er svært
ømfintlig for luftforurensing, og finnes derfor sjelden i byer og andre
områder med forurenset luft. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Hele
laven brukes, enten i form av et avkok (innholdsstoffene er lite
vannløselige) eller tinktur. Ekstrakter brukes til å lage
sugetabletter. I utlandet (f.eks. Tyskland og England) finnes det mange
kommersielle produkter som inneholder ekstrakter av strylav. Strylav er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens
legemiddelverk, og er derfor å betrakte som legemiddel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Et av
hovedinnholdsstoffene i strylav er den bitre, gule fenolsyren som
kalles usninsyre, og som utgjør opptil 1 % av laven. I tillegg til usninsyre og derivater av den, inneholder Usnea-arter
lavsyrene diffractasyre, barbatinsyre og lobarsyre. Videre finner vi
vitamin C, steroler, fettsyrer (inklusive linolensyre og
arakidonsyre),
bitterstoffer og polysakkarider. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Strylav
regnes som et antibiotikum. Den har god effekt mot bakteriene
Streptococcus og Pneumococcus. I motsetning til mange andre
antibiotika, vil ikke strylav drepe de vennlige tarmbakteriene.
Laven har også en sopphemmende, virushemmende, hjertestyrkende,
urindrivende, slimløsende, febersenkende og immunstyrkende virkning.
I følge kinesisk klassifisering har strylav en bitter og søt smak,
og en nøytral energi. Den virker primært på Lunge og Blære
meridianene. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Bakterieinfeksjoner, soppinfeksjoner, sår hals,
forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, betente mandler, bronkitt, bakteriell lungebetennelse,
plevritt (brysthinnebetennelse), tuberkulose, underlivsinfeksjoner (trichomonas),
urinveisinfeksjoner, hudinfeksjoner, ringorm, fotsopp, Candida albicans,
dysenteri, byller, verkesår, andre- og tredjegrads forbrenninger. |
|
|
|
|
OMTALE AV STRYLAV |
|
 |
Innledning
De ulike artene av
strylav vokser normalt på trær, men kan også finnes på bakken. Strylav
skilles fra andre skjegglaver ved at de har en elastisk margstreng. Laver
kan brukes som en biologisk indikator på luftforurensninger. De er svært
ømfintlige for luftforurensninger, og når lavene forsvinner i et område
(for eksempel i byer) er det et tegn på økt forurensning.
|
Bruk av strylav rundt
om i verden
I kinesisk medisin er det
dokumentert at strylav har vært brukt terapeutisk i 3000 år. Tidlige
kinesiske urteleger rapporterer at inntak av arten huldrestry (Usnea
longissima) har en slimløsende virkning. De angir også at utvortes
bruk av laven i form av et pulver kan brukes til å behandle
hudinfeksjoner og utvortes sår. I kinesisk, japansk og koreansk medisin
brukes arten Usnea diffracta i form av et avkok for inntak mot
lungetuberkulose og kronisk bronkitt. For utvortes bruk, i form av avkok
eller pulver, blir arten også brukt til behandling av infiserte sår.
I
tidligere Sovjetunionen blir Usnea filipendula brukt utvortes i
form av et pulver for å behandle skader, og i nordamerikansk folkemedisin
blir Usnea-arter anvendt som slimløsende middel. I USA blir urten
foreskrevet som behandling av infeksjoner i urinveiene og i de øvre
luftveiene, da vanligvis i form av en alkoholholdig ekstrakt. De artene
som blir mest brukt i USA er Usnea longissima, U. florida, U.
diffracta og U. barbata. I Tyskland er strylav beskrevet i en
Commission E monografi, og preparater av laven anbefales brukt ved milde
betennelser i slimhinnene i munn og svelg. Urten inntas der normalt i form
av sugetabletter.
Strylav som
antibiotikum
Strylav kan brukes i form
av et vannuttrekk eller en alkoholholdig tinktur for behandling av
lungeinfeksjoner, tuberkulose, urinveisinfeksjoner og soppen Candida
albicans. Usnea-arter er den mest brukte kilden for å utvinne
antibiotiske og sopphemmende lavsyrer (særlig usninsyre), som benyttes
bl.a. i antibiotiske salver og deodoranter.
Strylav kan være et svært
effektivt antibiotikum, og har vist seg å være effektiv mot mange ulike
bakteriestammer, for eksempel Staphylococcus
spp., Streptococcus spp. og Mycobacterium
tuberculosis (bakterien som forårsaker tuberkulose). I mange
tilfeller er usninsyre fra strylav et mer effektivt antibiotikum enn
penicillin. Strylav kan også være effektiv til å behandle Trichomonas-infeksjoner
i skjede og livmorhals. Urten angis å være mindre aktuell til behandling av
urinveisinfeksjoner, da slike infeksjoner vanligvis skyldes en type bakterier som usninsyren ikke
har så god virkning på. Det finnes imidlertid beskrivelser som omtaler
god virkning av laven også ved urinveisinfeksjoner, så det kan absolutt
være verdt å forsøke en kur med Usnea-tinktur ved slike plager.
Den kraftige antibiotiske
virkningen gjør at usninsyren er nyttig til behandling av bakterie-
og soppinfeksjoner, for eksempel lungebetennelse og bakterielle
betennelser i bihulene og halsmandlene. Utvortes kan strylav anvendes ved
bakterielle hudinfeksjoner, for eksempel byller og abscesser som skyldes
stafylokokker, og soppsykdommer som ringorm og fotsopp. Urten er utmerket å kombinere med
solhatt som et generelt antibiotikum eller antisoppmiddel.
Strylav kan brukes
innvortes for å stimulere appetitten og for symptomatisk behandling av
uspesifikke magebetennelser. Da usninsyren ikke absorberes av tarmene, kan
den antibakterielle virkningen skje direkte på magens og tarmenes
slimhinner. I motsetning til mange andre antibiotika, vil ikke strylav
drepe de vennlige tarmbakteriene.
Hvordan brukes
strylav?
Siden stoffene i strylav
er lite oppløselige i vann, er et alkoholuttrekk (tinktur) det beste å
bruke. Men husk å fortynne tinkturen før innvortes bruk, da den kan
virke irriterende på magen hvis den inntas ufortynnet. Ta for eksempel 10 dråper
i litt vann 2-3 ganger daglig ved akutte bakterielle infeksjoner. Samme
mengde kan også brukes som gurglevann ved sår hals, særlig ved
streptokokkinfeksjon i halsen. Ved bihulebetennelse kan man dryppe
vannblandet tinktur i nesen flere ganger om dagen. Middelet kan også
brukes til utskylling ved behandling av underlivsinfeksjoner. I
tradisjonell kinesisk medisin anbefales høyere doser enn det som er
angitt her, 3-6 ml tinktur, eller 6-15 g lav i form av avkok daglig.
Strylav har vært noe
brukt som fargestoff til garn. Hvis man farger alunbeiset ullgarn med et
avkok av laven, får man en lys beige, nesten kremaktig farge. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Strylav
regnes som trygg å bruke, men bør helst anvendes terapeutisk under legetilsyn fordi
lavsyrene kan gi fordøyelsesbesvær hos enkelte. I svært høye doser kan
strylav være giftig. Ellers er ingen kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner angitt.
Allergiske
reaksjoner på usninsyre eller andre lavsyrer i strylav kan muligens
forekomme, men er ikke å forvente.
Strylav blir av
enkelte brukt som en forebyggende medisin mot forkjølelse, influensa
og andre infeksjoner. I følge tradisjonell kinesisk medisin er dette
ikke å anbefale, da laven har en "kald energi" som gjør at et
overforbruk kan ødelegge "Milt qi". |
|
|
|
Les også artikkelen
Usnea - skogens
antibiotikum,
skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Avery Garran, Thomas:
Western Herbs According to Traditional Chinese Medicine. A Practitioner's Guide. Rochester, Vermont, Healing Arts
Press 2008. |
| Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
| Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
| Buhner, Stephen Harrod: Herbal
Antibiotics. Vermont, Storey Books 1999. |
|
Buhner, Stephen Harrod:
Sacred Plant Medicine. The Wisdom in Native American Herbalism. Rochester,
Vermont. Bear & Company 2006. |
| Carlberg,
Birgitta: Nyttevekster i ny og gammel tid.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag 1981. |
| Griggs, Barbara: Green Pharmacy. The History and Evolution of Western Herbal Medicine.
Rochester, Vermont, Healing
Art Press 1997. |
| McKenna,
John: Alternativer til antibiotika.
Oslo, Noras Ark as 1999. |
| Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
| Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
| |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 27.11.2010 |
|
|
|
|
|