Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KATTEKLO  

KATTEKLO
Uncaria tomentosa
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Uncaria tomentosa (Willd.) DC
Uncaria surinamensis
Nauclea aculeata
Nauclea tomentosa
Ourouparia tomentosa
Uncaria guianensis (Aubi.) Gmel er en annen søramerikansk art som brukes på tilsvarende måte som Uncaria tomentosa.

I Kina anvendes arten Uncaria rhynchophylla medisinsk, men til andre formål enn de søramerikanske artene. Andre arter i slekta Uncaria som også brukes medisinsk er Uncaria acida, Uncaria bernaysii, Uncaria elliptica, Uncaria gambir og Uncaria hirsuta.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kattklo.
DANSK:  Katteklo, Cat's claw.
ENGELSK:  Cat's claw, Una de Gato, Paraguayo, Garabato, Una de Gavilan, Hawk's claw, Life-giving vine of Peru, Samento, Saventaro, Tambor huasca.
TYSK:  Katzenkralle.
FRANSK:  Griffe de chat.
SPANSK og PERUANSK:  Uña de Gato.
 
FAMILIE
Maurefamilien (Rubiaceae).
 
 
BOTANISK BESKRIVELSE

Katteklo er en kraftig, vedaktig klatreplante med parvise blad. Planten har fått sitt navn etter de katteklolignende tornene som sitter på greinene og som gjør at planten kan "klatre" i trær. De to nært beslektede artene som vokser i regnskogen i Sør- og Mellom-Amerika, Uncaria tomentosa og Uncaria guianensis, ligner hverandre. De kan begge strekke seg 30 m til værs i trekronene, men Uncaria guianensis blir normalt ikke så høy som Uncaria tomentosa. Uncaria tomentosa har små, gulhvite blomster, mens Uncaria guianensis har rødoransje blomster og torner som er mer krumme enn hos Uncaria tomentosa.

 
UTBREDELSE

Katteklo er hjemmehørende i regnskogen i Amazonas og i andre tropiske områder i Sør- og Mellom-Amerika, inklusive Peru, Colombia, Ecuador, Guyana, Trinidad, Venezuela, Surinam, Costa Rica, Guatemala og Panama.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av planten katteklo er det innerbarken på stammene (Uncariae tomentosae cortex) som brukes medisinsk i vestlige land, mens de innfødte i Peru også anvender bladene og røttene. Preparater laget av den ytre barken er lite medisinsk virksomme. For å verne artene fra utryddelse, har Peru forbudt høsting og salg av røtter av begge katteklo-artene. Arten Uncaria guianensis kan inngå i katteklodroger som selges. Nesten all høsting av katteklo skjer i regnskogen, enten fra viltvoksende planter eller fra planter som dyrkes. Når rankene har nådd en tilstrekkelig tykkelse for å kunne høstes, vanligvis etter minst åtte år, skjæres stenglene ned et stykke over bakken og barken flekkes av. Deretter kuttes barken i passende lengder og lufttørkes. Roten brukes i våre dager lite som medisin, da høsting av den medfører at planten dør. Av barken lages urtete og andre uttrekk. Katteklo er i mange land også tilgjengelig som flytende ekstrakt, eller som piller og kapsler.

Katteklo er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel og urten kan derfor kan derfor være vanskelig å få tak i her i landet.

 
INNHOLDSSTOFFER

Katteklo inneholder flere grupper av virkestoffer som sørger for plantens virkning. De best studerte er en gruppe på seks oxindolalkaloider (isopteropodin, pteropodin, mitraphyllin, isomitraphyllin, ryncophyllin og isorynchophyllin) hvorav tre er dokumentert å ha immunstyrkende og leukemihemmende egenskaper. Rynchophyllin er i laboratorieforsøk vist å kunne hemme sammenklebing av blodplater. Det betyr at dette alkaloidet kan virke forebyggende på hjerneslag og hjerteinfarkt ved å senke blodtrykket, øke blodsirkulasjonen og hemme både dannelsen av plakk på arterieveggene og dannelsen av blodpropper i årene i hjernen, hjertet og arteriene. I tillegg til disse alkaloidene, har peruanske og italienske forskere oppdaget andre nyttige plantestoffer i katteklo, inklusive proanthocyanidiner, polyfenoler, triterpener og plantesterolene betasitosterol, stigmasterol og campesterol. Disse stoffene kan forklare antioksidanteffekten og de antimikrobielle, svulsthemmende og betennelseshemmende egenskapene som er knyttet til denne planten. En gruppe forbindelser i katteklo som er kjent som karboksylalkylestere er dokumentert å ha immunstimulerende, betennelseshemmende, krefthemmende og cellereparerende egenskaper. Et quinocinsyreglykosid som ble kartlagt i 1991, virker virushemmende og er et av de mest virksomme betennelsesdempende stoffene som er kartlagt.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Katteklo må regnes med blant de adaptogene urtene. De viktigste egenskapene er at urten virker immunstyrkende, betennelseshemmende, cellebeskyttende (motvirker mutasjoner) og krefthemmende. Katteklo virker blodtrykksenkende ved å utvide de perifere blodårene, senke hjerterytmen, senke kolesterolverdiene i blodet og beskytte mot sammenklebing av blodplater i blodårene (blodfortynnende / antikoagulerende). Urten beskytter på den måten mot hjertesykdommer. Videre er katteklo en kraftig antioksidant (bekjemper frie radikaler) og virker også fordøyelsesstyrkende, tarmrensende, antiseptisk, sårhelende, virushemmende, befruktningshindrende, livmorstimulerende, urindrivende, stoppende (diaré- og dysenteridempende), febersenkende, smertestillende, avgiftende, blodrensende, lymferensende, depresjonsdempende og virker generelt styrkende på alle kroppsfunksjoner.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

De bruksområdene som er angitt her, viser både til den tradisjonelle bruken blant de innfødte i Sør-Amerika og til vitenskapelig anerkjent anvendelse. Hovedanvendelsen er som en immunstyrkende urt som kan brukes som støttebehandling ved kreft (fremmer virkningen av kjemoterapi og strålebehandling, beskytter cellene og reduserer bivirkninger av behandlingen). Urten renser tarmene og virker betennelseshemmende ved gastritt, magesår, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, divertikler, irritabel tykktarm syndrom, diaré, dysenteri og andre tarmproblemer. Videre blir urten brukt ved nevralgier, kroniske betennelser av alle slag, revmatisme og artritt (alle typer), muskelsmerter, kronisk tretthetssyndrom, depresjoner, urinveisinfeksjoner, virusinfeksjoner, parasitter, borreliose, forgiftning av miljøgifter, forstyrrelser i tarmfloraen, feber, hemoroider, astma, allergier, herpesinfeksjoner, helvetesild, hudplager, AIDS, Alzheimers sykdom, svekket immunforsvar, skader, blødninger, forstuinger, byller, verkesår, svulster, gonoré, gjærsoppinfeksjoner, diabetes, sirkulasjonsproblemer, beinsmerter, uregelmessig menstruasjon og som rekonvalesens etter barnefødsler. Ellers som et generelt daglig styrkemiddel (styrker og balanserer alle kroppsfunksjonene), og som beskyttelse mot hjerneslag og hjerteinfarkt.

 
OMTALE AV KATTEKLO

Folkemedisinsk bruk av katteklo i Sør-Amerika

Katteklo (som omfatter begge de to søramerikanske Uncaria-artene) har vært brukt medisinsk av ulike stammer i Peru i minst 2000 år. Ashaninka-indianerne i Peru er de som har lengst tradisjon i å bruke katteklo, og det er også de som i våre dager sørger for den største kommersielle tilførselen av katteklo til verdensmarkedet. De bruker urten til å behandle astma, betennelser i urinveiene, artritt, revmatisme og ledd- og beinsmerter. Videre anvendes urten for å komme seg igjen etter barnefødsler, som en nyrerens, til å behandle dype sår, dempe betennelser og magesår, og ved kreft. Innfødte stammer i Piura bruker katteklo til å behandle svulster, betennelser, revmatisme og magesår.

Andre stammer av innfødte i Peru anvender katteklo til å behandle diabetes, urinveiskreft hos kvinner, blodtap, uregelmessig menstruasjon, feber, byller, gastritt, revmatisme, svulster og betennelser, i tillegg til innvendig rensing for å "normalisere kroppen". Noen indianerstammer i Amazonas mener at katteklo har "livgivende" kraft, og de drikker gjerne en kopp med avkok av urten hver uke for å beskytte seg mot alle former for sykdom.

Det er også rapportert at katteklo er brukt som et befruktningshindrende middel av ulike stammer i Peru. Dr. Fernando Cabieses, en kjent autoritet på peruanske medisinplanter, forklarer at Ashaninka-indianerne koker 5-6 kilo med røtter i vann til væskemengden er redusert til litt mer enn én kopp. Dette avkoket inntas daglig i menstruasjonsperioden i tre påfølgende måneder og sies å gi sterilitet i 3-4 år. Som man skjønner, er dette en plante som i følge folketradisjonen kan kurere det meste!

Bruk av katteklo i våre dagers urtemedisin

Katteklo har vært brukt i Europa siden tidlig på 1990-tallet som en støttebehandling ved kreft og AIDS, i tillegg til ved andre sykdommer som angriper immunforsvaret. Over hele verden blir katteklo nå anbefalt ved en rekke ulike sykdommer og plager, som immunforstyrrelser, gastritt, sår, artritt, revmatisme, nevralgier, kroniske betennelser av alle slag og virussykdommer som herpes zoster. Dr. Brent Davis har skrevet flere artikler om katteklo, og beskriver urten som "veiåpner" på grunn av sin evne til å rense opp i hele fordøyelseskanalen og for dens effekt i behandling i mage- og tarmsykdommer (som Crohn’s sykdom, lekk tarm-syndrom, gastritt, divertikler og andre betennelsestilstander i mage og tarmer). Det hevdes at katteklo har en kraftigere immunstyrkende virkning enn de fleste andre kjente immunstimulerende urter, som for eksempel solhatt (Echinacea spp.), kinesisk mjelt (Astragalus membranaceus) og russisk rot (Eleutherococcus senticosus).

Urten har mange aktive virkestoffer

Katteklo inneholder flere grupper av virkestoffer som sørger for plantens virkning. De mest studerte er en gruppe oxindolalkaloider som er dokumentert å ha immunstyrkende og leukemihemmende egenskaper. En annen gruppe av stoffer som kalles quinovinsyreglykosider har dokumentert betennelseshemmende og virushemmende virkning. Stoffer som virker som antioksidanter (garvestoffer, katekiner og procyanidiner), i tillegg til plantesteroler (beta-sitosterol, stigmasterol og campesterol), medvirker til urtens betennelseshemmende virkning. En klasse av forbindelser i katteklo som er kjent som karboksylalkylestere er dokumentert å ha immunstimulerende, betennelseshemmende, krefthemmende og cellereparerende egenskaper.

Biologisk virkning og klinisk forskning

Med bakgrunn i den rikholdige dokumentasjonen av den tradisjonelle bruken av denne viktige planten fra regnskogene, er det ikke rart at katteklo har vakt interesse blant forskere i vestlige land. Studier startet opp i 1970-årene, da Klaus Keplinger i Østerrike utførte de første viktige undersøkelsene av katteklo. Keplingers arbeid i 1970- og 1980-årene førte til utviklingen av flere ekstrakter av katteklo som ble solgt som urtemedisin i Østerrike og Tyskland, i tillegg til fire patenter i USA som beskrev ekstraksjonsprosedyren for de immunstyrkende oxindolalkaloidene.

Uavhengige forskere i Spania, Frankrike, Japan, Tyskland og Peru har fulgt opp Keplingers arbeid og mange av dem har bekreftet hans forskning på de immunstyrkende alkaloidene i barken og roten. Flere av disse studiene, som ble publisert seint på 1970-tallet og på 1980-tallet, antydet at selv om oxindolalkaloidene ble brukt i relativt små mengder, kunne de øke immunfunksjonen med opptil 50 %. Disse studiene ble bekreftet av canadiske forskere ved Universitetet i Ottawa (1999) og av peruanske forskere (1998), der begge gruppene arbeidet med ekstrakter av hele ranker av kattekloplanten.

Det finnes to søramerikanske arter av katteklo, Uncaria tomentosa og Uncaria guianensis. De ligner hverandre både utseendemessig og kjemisk, men har litt ulikt innhold av oxindolalkaloider. Bestandene av Uncaria tomentosa er redusert i regnskogen i Peru på grunn av for kraftig utnytting de siste årene. Den mer lavtvoksende arten Uncaria guianensis er lettere å finne og er en vanlig erstatning/forfalskning i mange partier av katteklo-materiale som i våre dager blir eksportert fra Sør-Amerika.

Krefthemmende egenskaper

I tillegg til urtens immunstyrkende virkning, har man i in vitro (i reagensrør) forsøk dokumentert at urtens alkaloider og andre innholdsstoffer har krefthemmende egenskaper. Fem av oxindolalkaloidene er klinisk dokumentert å ha leukemihemmende virkning. Italienske forskere viste i 2001 i en in vitro studie at katteklo direkte hemmet veksten av brystkreftceller hos mennesker med 90 %, mens en annen forskergruppe rapporterte at den hemmet bindingen av østrogen i menneskelige brystkreftceller in vitro. Svenske forskere dokumenterte i 1998 at den hemmet veksten av lymphoma og leukemia celler in vitro. Tidlige rapporter fra Keplingers observasjoner knyttet til forsøk med kreftpasienter som tok katteklo sammen med tradisjonelle kreftterapier som cellegift og stråling, angir færre bivirkninger (som hårtap, vekttap, kvalme, sekundære infeksjoner og hudproblemer) av de tradisjonelle terapiene. Videre forskning har vist hvordan disse virkningene kan være mulig. Katteklo kan nemlig stimulere cellerepareringen og beskytte cellene mot mutering. Den kan også beskytte mot tap av hvite blodlegemer og skade på immunceller forårsaket av mange typer cellegift (en vanlig bivirkning som kalles leukopeni).

Virkning ved AIDS

Ved laboratoriet Immodal i Østerrike, som ble ledet av dr. Keplinger, ble Uncaria tomentosa brukt sammen med AZT (azidothymidin) i behandling av HIV-1 positive. Denne kombinasjonen brukes for å hindre spredningen av HIV viruset i blodet, for å aktivere immunforsvarets forsvarsceller og stanse utviklingen av kreftceller. Ifølge Immodal utviklet ingen av personene med HIV-virus som ble behandlet på denne måten symptomene ytterligere. Man mente behandlingen også hadde redusert de negative bivirkningene av behandlingen med AZT.

Katteklo ved borreliose

Katteklo kan være en aktuell urt for de som sliter med borreliainfeksjon, da urten virker immunstimulerende, betennelseshemmende og smertestillende. Det som skjer ved inntak av katteklo, er at urten spesifikt øker mengden av de hvite blodcellene som kalles CD57, som er naturlige dreperceller og en kraftfull del av immunsystemet. Etter at borreliaspiroketen har etablert seg i kroppen, vil den spesifikt hemme immunsystemets produksjon av disse hvite blodcellene. Lave verdier av CD57 kan være en pålitelig markør ved diagnostisering av kronisk borreliose, særlig når bruk av antibiotika ikke fungerer. For personer med kronisk borreliose med jevnlige tilbakefall som følges av svekkelse og tretthet, er bruk av katteklo spesielt aktuelt. Evnen som katteklo har til å øke mengden av nettopp disse naturlige drepercellene, er en av grunnene til at bruk av urten har vist gode resultater ved behandling av kroniske og langvarige borreliainfeksjoner. Når antibiotika ikke lenger har effekt, og ved borreliose hvor det påvises lave verdier av CD57 i blodet og med symptomer som artritt, kronisk tretthet og nevroborreliose, vil man kunne hjelpe til å bremse utviklingen av kronisk borreliose ved at man holder nivået av CD57 høyt.

Ved borreliainfeksjoner er katteklo imidlertid verdifull på en rekke områder. I tillegg til at urten øker mengden CD57 hvite blodceller, regulerer den immunsystemet ved å styrke det når det er behov for det, og dempe en overaktiv reaksjon når det trengs. Videre virker urten betennelseshemmende og demper ødemer og leddbetennelser (artritt), den hjelper på hukommelsen og virker avslappende på sentralnervesystemet, i tillegg til å styrke hjertet og hjertefunksjonen og virke som et generelt styrkemiddel som fremmer følelsen av velvære.

Betennelseshemmende virkning

Et annet betydningsfullt studieområde når det gjelder katteklo, har dreid seg om urtens betennelseshemmende egenskaper. Mens plantesteroler og stoffer som virker som antioksidanter i katteklo står for noen av disse egenskapene, er det dokumentert at "nye" stoffer som kalles quinovinsyreglykosider er de kraftigste betennelseshemmende innholdsstoffene i planten. Resultatene av studier viste at katteklo (og særlig urtens glykosider) kunne dempe betennelser fra 46 % til 89 % i ulike in vivo (utført på mennesker) og in vitro (i reagensrør) tester. Resultatene av disse studiene kunne dermed bekrefte urtens bruk blant de innfødte ved gikt og revmatisme, i tillegg til ved betennelsessykdommer i mage og tarmsystemet. Dr. Brent W. Davis skriver at Uncaria tomentosa har en evne til å overvinne alvorlige fordøyelsesplager som intet annet produkt kan gjøre noe med. Han kommer til denne konklusjonen etter at han i perioden 1988 til 1992 behandlet 150 pasienter med katteklo.

Flere studier har bekreftet at katteklo har betennelseshemmende og smertelindrende effekt. Forskere ved det medisinske universitetet i Lima i Peru ga katteklo eller placebo til 45 personer med osteoartritt i knærne. Etter fire ukers behandling rapporterte gruppen som inntok urten om betydelig mindre smerter. Forskerne konkluderte med at katteklo kan være effektiv ved behandling av osteoartritt. Ved universitetet i Innsbruck i Østerrike ga forskere katteklo eller placebo i tillegg til standard medisinering til 40 personer med revmatoid artritt. Etter seks måneder rapporterte gruppen som fikk katteklo at leddene var signifikant mindre smertefulle og opphovna.

Effektiv antioksidant

Forskning utført i Argentina rapporterer at katteklo er en effektiv antioksidant. Forskere i USA kunne i 2002 vise at den betennelseshemmende virkningen til katteklo ikke bare kan knyttes til immunstimulerende alkaloider, men heller til en annen gruppe kjemiske stoffer som kalles karboksylalkylestere. Foruten isopteropodin og andre oxindole alkaloider, har forskere fra Italia og Peru også isolert andre nyttige stoffer fra katteklo, bl.a. forskjellige polyfenoler og triterpener, i tillegg til plantesterolene stigmasterol og campesterol. Tilstedeværelsen av disse stoffene i planten kan muligens forklare plantens egenskaper som antioksidant (evnen til å beskytte cellene mot frie radikaler), og likeså de virushemmende, betennelseshemmende og svulsthemmende egenskapene som også tillegges urten.

Positiv virkning på blodårene

I tillegg til de immunstyrkende alkaloidene, inneholder katteklo alkaloidene rynchophyllin, hirsutin og mitraphyllin, som er vist å ha blodtrykksenkende og blodåreutvidende egenskaper. Rynchophyllin beskytter mot sammenklebing av blodplater i blodårene, utvider perifere blodårer, senker hjerterytmen og senker kolesterolverdiene i blodet. Det betyr at dette alkaloidet, ved å senke blodtrykket, kan øke blodsirkulasjonen og hemme både dannelsen av plakk på arterieveggene og dannelsen av blodpropper i årene i hjernen, hjertet og arteriene, og dermed være brukbart til å beskytte mot hjerneslag og redusere risikoen for hjerteinfarkt. Nyere forskning antyder at katteklo kan være til hjelp for personer med Alzheimers sykdom, noe som kan være knyttet til antioksidantvirkningen som allerede er påvist, eller kanskje til oppmykning av perifere blodårer i hjernen.

Praktisk anvendelse av katteklo

Katteklo har blitt en populær urt hos produsenter av naturmidler. Produkter med katteklo brukes i våre dager mest for å styrke immunforsvaret, som et generelt styrkemiddel og et beskyttende middel for å holde seg frisk, ved gikt og betennelser, ved mage- og tarmproblemer, og som støttebehandling ved kreft. De vanligste produktene er kapsler og tabletter, som i mange land er lett tilgjengelig i de fleste helsekostbutikker. Naturell bark fra kattekloranker med alle sine kjemiske innholdsstoffer i behold, er nok likevel mest verdifullt, men kan være vanskelig å få tak i. Slik bark inneholder de naturlige stoffene som naturen har frambrakt i en balansert blanding (inklusive immunstimulerende alkaloider, betennelseshemmende glykosider og stoffer som virker som antioksidanter), uten at de er behandlet med kjemikalier. Ulike ekstraksjonsteknikker trekker muligens ut bare noen av urtens innholdsstoffer, eller de endrer det komplekse forholdet som eksisterer mellom stoffene i en plante, og ignorerer dermed den viktige synergivirkningen mellom stoffene. Vitenskapsfolk forstår ikke alltid fullt ut hvordan disse komplekse kjemiske stoffene virker sammen i harmoni. 

Vanskelig å finne gode preparater

Selv etter 20 års forskning på katteklo, oppdager vitenskapen fremdeles nye aktive innholdsstoffer i urten. Siden etterspørselen etter denne regnskogplanten har økt de siste årene, har flere selskaper begynt å høste urten, og kvaliteten på det plantematerialet som kommer fra Sør-Amerika kan i en del tilfeller være tvilsomt. Ofte blir en blanding av artene Uncaria tomentosa og Uncaria guianensis høstet og solgt som katteklo, og siden Uncaria guianensis nå er lettest å finne, kan materialet inneholde mest av denne. Skal man anskaffe et katteklopreparat, må man sørge for å kjøpe fra en troverdig leverandør som er kjent for å levere produkter av høy kvalitet. Dette kan ofte være vanskelig å avgjøre. Siden katteklo i Norge er klassifisert som legemiddel, er produkter med urten ikke til salgs i helsekostbutikker. Man kan imidlertid kjøpe produkter på postordre fra andre land (husk at det må være fra et EU-land), men ved slikt kjøp kan det være ekstra vanskelig å være sikker på at produktet er laget av rett plante, og av planter med høy kvalitet. 

Dosering

For generelle immunstyrkende og beskyttende formål, anbefales normalt 1-2 g pulverisert bark av stenglene daglig, og dette inntas gjerne i form av tabletter eller kapsler. Terapeutiske doser av katteklo er rapportert å kunne være så mye som 20 g daglig, men oftest brukes 2-3 g inntil tre ganger daglig. Generelt er 3-5 g daglig anbefalt som en naturlig hjelp ved artritt og tarm- og fordøyelsesproblemer, hvis man får tak i et godt produkt. Alternativt kan man på samme måte som de innfødte i Amazonas, bruke et avkok av urten. Dosering ved standard avkok for å opprettholde en god helse, er ½-1 kopp én gang daglig, og opp til 1 kopp tre ganger daglig i perioder med spesielle behov. Å tilsette sitronsaft eller eddik til avkoket når det koker, vil hjelpe til å få ut mer av alkaloidene og mindre av garvestoffene fra barken. Bruk omkring ½ teskje sitronsaft eller eddik til en kopp med vann. Av ferdigpreparater kan man bruke én eller to 500 mg kapsler med katteklobark tre ganger daglig, eller man følger produsentens anvisninger.

Ved borreliose gir Buhner (2005) følgende doseringsanvisning av katteklo: 1-4 stk. 500 mg kapsler tas 3-4 ganger daglig i 8-12 måneder. Begynn på laveste dosering og øk litt hver uke (etter sju dager tas 2 kapsler 3 ganger daglig, så 3 kapsler 3 ganger daglig, så 4 kapsler 3 ganger daglig, og så 4 kapsler 4 ganger daglig). Hold den maksimale dosen i minimum to måneder. Hvis man ønsker det, kan dosen gradvis minskes etter hvert som symptomene avtar. Om symptomene forverrer seg igjen når man senker dosen, kan man øke doseringen på ny. Ved denne reguleringen av dosen, minsker risikoen for fordøyelsesplager som kan oppstå ved bruk av urten.

Katteklo er en skatt fra Perus regnskoger

Det store helbredende potensialet til denne klatreplanten, som har vært brukt som medisin av innfødte søramerikanske indianere i tusenvis av år, er nå altså i ferd med å komme fram i lyset også for folk i andre verdensdeler. Sjamaner blant indianerne i Peru anser katteklo for å være deres mest verdifulle medisinplante til å behandle en rekke ulike sykdommer, inklusive kreft. De sier at planten har den kjempende kraften til en katt som nekter å bli syk. I denne urten ser de en kraft som hjelper de som er alvorlige syke til å klore seg fast på veien tilbake til sunnhet.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Katteklo er ikke giftig og gir sjelden bivirkninger, men noen tilfeller av hodepine, svimmelhet og oppblåst mage har blitt rapportert.

På grunn av sin immunstyrkende virkning, må katteklo ikke brukes sammen med medisiner som har til hensikt å undertrykke immunforsvaret, slik som cyclosporin eller andre medisiner som foreskrives ved organ-, beinmargs- eller hudtransplantasjoner (dette er en teori som ikke er etterprøvd vitenskapelig, og noen forskere mener at katteklo kan være til hjelp ved transplantasjoner). Som med andre immunstimulerende midler, bør man trolig unngå katteklo ved autoimmune sykdommer som lupus og multippel sklerose, og ved tuberkulose.

Katteklo inneholder stoffer som kan fortynne blodet og redusere sammenklebingen av blodplater. Derfor bør man ikke bruke urten sammen med syntetiske blodfortynnende medisiner. Hvis man skal gjennomgå et planlagt kirurgisk inngrep, må man avslutte inntaket av katteklo 10 dager før man skal opereres. I Tyskland og Østerrike er standardiserte produkter ikke tillatt å kombinere med terapier som inkluderer hormoner, insulin, friskt blodplasma og vaksiner, og i andre spesielle situasjoner. Konsulter lege før bruk av katteklo.

Katteklo skal ikke brukes av barn under tre år (manglende data omkring virkning på et ikke fullt utviklet immunsystem), gravide eller ammende kvinner. Urten er dokumentert å ha fertilitetshemmende egenskaper og er derfor kontraindikert for personer som ønsker å bli gravide. Denne virkningen er ikke dokumentert å være tilstrekkelig kraftig til at urten kan brukes som et prevensjonsmiddel.

For at katteklo skal virke, trengs det at man har tilstrekkelig med magesyre, slik at fordøyelsessystemet kan bryte ned garvestoffene og alkaloidene og hjelpe til å ta opp virkestoffene fra urten. Unngå derfor å innta produkter med katteklobark samtidig med magesyreblokkerende eller syrenøytraliserende midler. Basert på in vivo studier hos rotter, kan katteklo beskytte mot skader på fordøyelsessystemet som er knyttet til bruk av ikkesteroide betennelseshemmende medisiner (NSAID), som for eksempel ibuprofen.

Europeiske studier har vist at katteklo har ekstremt lav giftighet, også ved inntak av større mengder (for eksempel av mennesker som lider av smertefulle ledd og som ikke kan ta konvensjonelle medisiner på grunn av uønskede bivirkninger). Selv om det er liten risiko for bivirkninger ved bruk av katteklo, bør man holde et øye med blodtrykket, da urten virker blodtrykksenkende. Ved bruk i terapeutiske doser, kan utskilling av avfallsstoffer fra magetarmkanalen forårsake sterke symptomer, som diaré eller dysenteri. Diaréen forsvinner hvis man slutter å innta urten. Reduser dosen eller slutt å bruke urten hvis diaréen varer i mer enn 3-4 dager. Katteklo kan gi allergiske reaksjoner eller andre uventede bivirkninger. Hvis man opplever det, bør man redusere dosen eller slutte å bruke urten.

 
LITTERATUR
Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs. Austin, American Botanical Council 2003.
Buhner, Stephen Harrod: Healing Lyme. Natural Prevention and Treatment of Lyme Borreliosis and Its Coinfections.  Randolph, Vermont, Raven Press 2005.
Castleman, Michael: The New Healing Herbs.  Emmaus, PA, Rodale 2009.
Elkins, Rita: Cat's Claw.  Pleqasant Grove, Woodland Publishing Inc., 1995.
Elkins, Rita: Medicinal Herbs of the Rain Forest.  Pleasant Grove, Woodland Publishing 1997. 
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine. Washington D.C., National Geographic 2006.
Harvey, Clare G. and Amanda Cochrane: The Healing Spirit of Plants.  Hants, Godsfield Press 1999.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Rosner, Bryan: The Top 10 Lyme Disease Treatments. Defeat Lyme Disease with the Best of Conventional and Alternative Medicine.  South Lake Tahoe, CA, BioMed Publishing Group 2007.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 
INTERNETTSIDER
http://www.henriettesherbal.com/faqs/medi-2-17-cats-claw.html

http://www.rain-tree.com/catclaw.htm

http://www.rain-tree.com/Plant-Images/cats-claw-pic.htm
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 21.10.2016