Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GRESK FJELLTE  

GRESK FJELLTE
Sideritis syriaca
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Sideritis syriaca L.
Sideritis roeseri (Boiss. & Heldr.)
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Grekiskt bergté.
DANSK:  Gresk bjergsthe.
FINSK:  Malotira.
ENGELSK:  Greek mountain tea, Cretan mountain tea, Greek mountain shepherd's tea, Ironwort, Tsai, Tsailopia.
TYSK:  Syrische Gliedkraut, Griechischer Bergtee, Malotira.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gresk fjellte

BOTANISK BESKRIVELSE

Gresk fjellte er en flerårig, inntil 50 cm høy og bred urt med hvitlodne, avlange til ovale blad som blir inntil 6 cm lange. De små lysegule blomstene sitter i lodne aks.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Viltvoksende i det østlige middelhavsområdet, særlig i Hellas og på Kreta. Planten kan også vokse lenger nordover i Europa (kanskje også på varme og lune steder i Norge) hvis den dyrkes i en næringsfattig jord med svært god drenering. Gresk fjellte kan formeres med frø som sås om våren, med halvharde stiklinger om sommeren, eller ved deling av rota om høsten.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Blad og de blomstrende toppene anvendes til en velsmakende urtete som også har medisinsk virkning. Bladene samles om våren, og de blomstrende toppene når de første blomstene åpner seg. Drogen tørkes, og brukes lokalt i Hellas og på Kreta, eller den eksporteres.

Sideritis-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Gresk fjellte inneholder omkring 0,1 % eterisk olje med mer enn 60 forskjellige stoffer. Dessuten flavonglykosider og fenolforbindelser.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Aromatisk, velsmakende, fordøyelsesfremmende, smertestillende, betennelseshemmende (utvortes og innvortes), bakteriehemmende, sopphemmende, immunstyrkende og antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Forkjølelse, influensa, luftveisplager, dårlig fordøyelse, smerter, osteoporose (beinskjørhet), svekket immunforsvar, angst, Alzheimers sykdom, betennelser (innvortes og utvortes), feber og betennelsesrelaterte ødemer.

 
OMTALE AV GRESK FJELLTE

Innledning

I planteslekta Sideritis er det omkring 100 arter av ettårige og flerårige urter eller alltidgrønne halvbusker og busker. Artene finnes utbredt i kystområdene ved Middelhavet, og noen av dem dyrkes på grunn av sine attraktive, hvitlodne blad. Gresk fjellte (Sideritis syriaca) er en flerårig urt som vokser i det østlige middelhavsområdet. I Hellas er planten kjent som "tsai tou vounou" ("fjellte"), og her er urtete av planten svært populært. Utenfor sitt naturlige utbredelsesområde er urten lite kjent. Bladene og blomstrende toppskudd selges i tørket form på lokale markeder i Hellas til bruk i te, men urten blir også eksportert til andre land.

Den medisinske virkningen til gresk fjellte

Gresk fjellte blir tradisjonelt drukket av greske gjetere og brukes mest i vinterhalvåret når den fysiske aktiviteten er liten og folk blir mer plaget av forkjølelser og smerter. Greske bestemødre påstår at gresk fjellte er et universalmiddel mot de fleste sykdommer, men urten brukes særlig mot forkjølelser, luftveisplager, dårlig fordøyelse, svekket immunforsvar og mild angst. Den anvendes også som et betennelseshemmende middel og til å dempe feber. Nyere forskning har funnet at te av gresk fjellte kan beskytte mot osteoporose, og forskere ved Atens universitet utfører laboratorieforsøk for å finne fram til virkningsmekanismen. Urtens egenskaper som en kraftig antioksidant kan bidra til å beskytte mot kreft.

Gresk fjellte og prikkperikum kan motvirke Alzheimers sykdom

Forsker Jens Pahnke og kolleger ved Universitetet i Oslo forteller til forskning.no at de har kommet fram til at gresk fjellte og prikkperikum / johannesurt (Hypericum perforatum) er to urter som inneholder stoffer som kan stanse utviklingen av Alzheimers sykdom. De har tatt tak i teorien om at Alzheimers sykdom skyldes en antatt overproduksjon av skadelig beta-amyloid, et proteinfragment som hoper seg opp i hjernen og fører til nevrondød og sykdomsutvikling. Men de fleste personene som utvikler Alzheimers har ingen slik overproduksjon, og at det derfor i stedet er redusert utskilling av skadelige proteiner som fører til en opphopning i hjernen. Gjennom forsøk med mus har de kommet fram til at de to urtene kan bidra til å reparere denne utskillingen. Hos prikkperikum har man funnet en mekanisme som stanser utviklingen av Alzheimer uten at man ennå vet hvilke stoffer i urten som gir denne effekten. Selv om det er umulig å helbrede fremskredne tilfeller av Alzheimers der det har oppstått irreversible skader i hjernen, kan bruk av urter bidra til å stanse sykdomsutviklingen. Det er velkjent at prikkperikum kan virke mot depresjoner, og når minst 90 prosent av de som får Alzheimers også utvikler unipolar depresjon, er det åpenbart en forbindelse mellom disse to lidelsene hos eldre, sier Pahnke.

Anvendelse og dosering

Når man lager urtete av gresk fjellte er vanlig dosering én teskje med blad og blomstrende topper per kopp kokende vann, og dette kan drikkes én eller flere ganger daglig.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ikke angitt noen bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med medisiner ved normal bruk av urten som te.

 

Flere bilder av gresk fjellte
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
 
INTERNETTSIDER

http://forskning.no/alzheimer/2015/05/urteekstrakter-mot-alzheimers-sykdom

http://en.wikipedia.org/wiki/Sideritis

http://greekfood.about.com/od/mezethesdrinks/a/tsaitouvounou.htm

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 08.09.2016