Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KRONVIKKE  

KRONVIKKE
Securigera varia
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Securigera varia (L.) Lassen
Coronilla varia L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Rosenkronill.
DANSK:  Giftig kronvikke, Giftvikke.
ISLANDSK:  Eiturbelgur.
FINSK:  Kirjonivelvirna.
ENGELSK:  Crown wetch, Common crown vetch.
TYSK:  Bunte Kronwicke.
FRANSK:  Coronille bigarrée.
SPANSK:  Coronilla rosa.
 
FAMILIE
Ertefamilien (Fabaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kronvikke

BOTANISK BESKRIVELSE

Kronvikke er en flerårig, urteaktig plante med meterlange, krokete, forgreinete, liggende eller oppstigende stengler med furer eller ribber og ulikefinnete blad med 7-12 par omvendt eggformete, spisse småblad med smal hinnekant. Blomstene, som dannes fra juli til september, har rødfiolett fane, hvite vinger og hvit kjøl med nesten svart spiss. De er 10-15 mm lange og sitter 12-20 sammen i hoder. Frøbelgen er 2-3 cm lang, utstående, med 3-8 firkantete segmenter og tydelig nebb. Belgen åpner seg ikke når den er moden, men deles opp i leddstykker som hvert inneholder ett frø.

 
UTBREDELSE

Opprinnelig utbredt fra Sør- og Mellom-Europa til Sentral-Asia, men har vært introdusert og er nå naturalisert også i Vest- og Nord-Europa, og i Nord-Amerika. I Norge har planten vært dyrket som fôrplante og har dessuten kommet til landet med ballastjord. Kronvikke kan her i landet finnes forvillet i kyststrøk fra Oslofjorden til Hordaland. Andre steder kan planten ha spredt seg fra hager, men i det store og hele er kronvikke nå en sjelden plante i Norge.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

De overjordiske delene har vært brukt som medisin og til dyrefôr. Kronvikke er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel. Urten er uansett for giftig for å brukes som medisin.

 
INNHOLDSSTOFFER

Innholdsstoffene omfatter bl.a. det giftige glykosidet coronillin, garvestoffer, bitterstoffer, organiske salter og vitamin C.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Giftig, cytotoksisk, vanndrivende, hjerterytmeregulerende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

På grunn av sin giftighet brukes ikke urten lenger i urtemedisinen.

 
OMTALE AV KRONVIKKE

Kronvikke som medisinplante i tidligere tider

Kronvikke er en svært giftig plante, men da den inneholder glykosider som virker på hjertet har urten tidligere blitt dyrket som medisinplante. Glykosidet coronillin i planten har en virkning som er temmelig lik virkningen av revebjelle (Digitalis purpurea) ved at det regulerer hjerterytmen. Kronvikke er imidlertid en svært giftig plante som aldri må samles og brukes til selvmedisinering.

Når urten i folkemedisinen har vært inntatt som en vanndrivende urtete for å behandle en forstørret prostatakjertel som har forårsaket problemer med vannlatingen, har det forårsaket forgiftninger, noen ganger med dødelig utfall. Forgiftninger viser seg ved blekhet, kvalme, oppkast, magesmerter, diaré, muskelkramper og eventuelt koma og død. Utvortes har den knuste planten blitt gnidd på revmatiske ledd og kramper.

Giftstoffene i kronvikke

Det er to grupper av innholdsstoffer som kan være ansvarlig for plantens giftighet: hjerteglykosider og nitropropionsyrederivater. Hjerteglykosider som hyrcanoside og desglukohyrcanosid har lenge vært kjent fra planten, og finnes særlig i frøene. Disse stoffene blir i liten grad absorbert og akkumulert når urten inntas, og de kan derfor knapt anses som gifter, men de har cytotoksisk virkning, dvs. at de skader eller dreper celler, eller er celleveksthemmende.

De alifatiske nitroforbindelsene, hvor nitropropionsyre er knyttet til glukose, finnes i de vegetative delene av planten, men ikke i frøene. Det er disse forbindelsene som anses å ha forårsaket en rekke tilfeller av forgiftning hos dyr. Den frie 3-nitropropionsyren, som hemmer enzymer i sitronsyresyklusen og blokkerer den irreversibelt, anses å være den giftigste metabolitten. Drøvtyggere synes å være mindre utsatt, siden de er i stand til å avgifte disse forbindelsene, men fjærkre som kyllinger har fått alvorlig diaré og har dødd etter å ha spist planten. På grunn av sin giftighet, er planten lite egnet både som husdyrfôr og som medisin for mennesker.

Annen bruk av kronvikke

Kronvikke har til en viss grad vært dyrket som prydplante i hager, og er dessuten brukt for å binde jorden og dermed hindre jorderosjon.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Kronvikke er en dødelig giftig plante som aldri må brukes til selvmedisinering.

 

Flere bilder av kronvikke
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Frohne, Dietrich and Hans Jürgen Pfänder: Poisonus Plants. Second Edition. A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians.  London, Mason Publishing 2005.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Giftplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1979.
Stary, Frantisek & Zdenek Berger: Poisonous Plants.  Leicester, Magna Books 1995.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Wink, Michael & Ben-Erik van Wyk: Mind-Altering and Poisonous Plants of the World.   Portland, Oregon, Timber Press 2008.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 19.06.2017