|
SKJOLDBÆRER |
|
Scutellaria galericulata |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Scutellaria
galericulata L. |
| Scutellaria
epilobiifolia A. Hamilton |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Frossört, Vanlig frossört, Getnos. |
| DANSK: Almindelig
Skjolddrager. |
|
FINSK:
Luhtavuohennokka. |
| ENGELSK: Common
skullcap, Marsh skullcap, Skullcap. |
| TYSK: Sumpf-Helmkraut,
Kappen-Helmkraut,
Gewöhnliches Helmkraut. |
|
FRANSK: Scutellaire à
casque, Grande toque. |
|
SPANSK: Tercianaria. |
| |
| FAMILIE |
| Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Skjoldbærer er en
flerårig plante med 20-40 cm høye stengler fra en vannrett
jordstengel. Bladene er ovale til lansettformete, noe tannete og med
svakt hjerteformet grunn. Planten blomstrer i juli-august med blå
blomster med hvitaktig grunn. Det sitter to og to blomster
sammen ved hvert stengelledd. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
|
Arten er viltvoksende i Europa. I Norge finnes
skjoldbærer spredt nord til Troms. Planten trives på litt
skyggefulle og fuktige vokseplasser, og forekommer ved bekker, på
fuktige enger og våte strender langs innsjøer og havstrand. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Hele den
overjordiske delen av planten anvendes i form av urtete
eller ekstrakt. Skjoldbærer er ikke nevnt i
Urtelisten fra Statens
legemiddelverk, men den
nærstående arten amerikansk skjoldbærer (Scutellaria
lateriflora) er klassifisert som reseptpliktig legemiddel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Urten
inneholder bl.a. bitterstoffer, flavonglykosider og garvestoffer. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Krampeløsende,
svakt astringerende (sammentrekkende), nervestyrkende, avslappende, beroligende, smertestillende, betennelseshemmende, styrkende
på fordøyelsessystemet, urindrivende, nyrestimulerende, feberdempende
og menstruasjonsfremmende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Kan
sannsynligvis brukes ved bl.a. nervøse
spenninger og uro, søvnvansker, hysteri, muskelspenninger, kramper, epilepsi, angst,
depresjon, nervesmerter, nervøs hodepine, migrene, og ved misbruk av rusmidler og
nervemedisiner. |
|
|
|
|
OMTALE AV SKJOLDBÆRER |
|
 |
En beroligende urt
Skjoldbærer brukes svært sjelden i urtemedisinen, men sies å ha
tilsvarende egenskaper som den nordamerikanske urten
amerikansk skjoldbærer (Scutellaria lateriflora), skjønt den antas å virke noe svakere. Det vil si at urten kan brukes til behandling av en rekke nervøse lidelser, inklusive epilepsi, søvnvansker, angst,
nevralgier, delirium tremens, og ved avhengighet av barbiturater og andre avslappende
midler. Den krampeløsende virkningen gjør at urten kan være nyttig når
stress og bekymringer forårsaker muskelspenninger. Et uttrekk av
skjoldbærer er blitt brukt til å få i gang en uteblitt menstruasjon.
Se ellers omtalen av amerikansk skjoldbærer.
|
|
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Skjoldbærer anses som
relativt trygg å bruke. Det antas imidlertid at overdoser
av urten kan ha samme virkning som overdoser av amerikansk
skjoldbærer, nemlig svimmelhet, sløvhet, forvirring og rykninger.
Urten er kontraindikert under graviditet, da den kan frembringe abort. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living. London, Pavilion
Books Limited 2003. |
|
Bremness, Lesley: Urter. Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
| |
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 28.11.2011 |
|
|
|
|
|
