Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BRUNROT   

BRUNROT
Scrophularia nodosa
 
ANDRE NORSKE NAVN
Purkerot, halsbyllrot, lungerot, knubbrot.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Scrophularia nodosa L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Flenört, Torsnässla.
DANSK:  Knoldbrunrot, Knoldet brunrot.
FINSK:  Syyläruoho, Tummasyyläjuuri.
ENGELSK:  Common figwort, Knotted figwort, Woodland figwort, Rosenoble, Throatwort, Carpenters square, Kernelwort, Scrophula plant.
TYSK:  Knotige Braunwurz, Braunwurz, Knotenwurz.
FRANSK:  Scrophulaire noueuse.
SPANSK:  Escrophularia.
 
FAMILIE
Maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av brunrot

BOTANISK BESKRIVELSE
Brunrot er en flerårig urt som blir opptil 120 cm høy. Planten har en vannrett jordstengel med oppsvulmede, knollformede ledd og sideskudd, og en glatt, firkantet, opprett stengel med motsatte, ovale eller hjerteformede, mørkegrønne blad. Blomstene er grønnaktige med rødbrun overleppe og små, grønne begerblad.
 
UTBREDELSE
Brunrot er viltvoksende i Europa og Vest-Asia. I Norge er arten ganske vanlig på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk på Vestlandet. Mer spredt i Nord-Norge. Planten blir enkelte ganger brukt som prydplante i hager.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Stilkene og bladene høstes i løpet av blomstringsperioden (juli) og tørkes for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter, linimenter og tinkturer. Roten har vært brukt som mat i nødsår.

Brunrot er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

I Kina brukes roten av en nærstående art, Scrophularia ningpoensis.

 
INNHOLDSSTOFFER
Aminosyrer (isoleucin, leucin, alanin, lysin, tyrosin, fenylalanin, threonin og valin), flavonoider (aukubin, catalpol, diosmetin, harpagid, harpagosid, isoharpagosid, procumbid, iridoider), fenolsyrer (ferulinsyre, vanillinsyre, kaffesyre, kanelsyre), saponiner, hjerteaktive glykosider, fytosteroler, essensielle fettsyrer og asparagin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Svakt urindrivende og avførende, blodrensende, avgiftende, smertestillende, betennelseshemmende, sårhelende, hjertestimulerende, yin-tonikum. Roten har vært brukt til å fjerne innvollsorm.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kroniske hudsykdommer som eksem, psoriasis, skabb, kløe, soppinfeksjoner. Dessuten ved forstoppelse, hemoroider, forbrenninger, forstuinger, kjertelsykdommer, koldbrann, skrofuløse sykdommer, hovne halslymfekjertler, byller og betente sår. Også brukt ved innvollsorm, dårlig blodsirkulasjon og tilbakevendende forkjølelser med halsvondt, snue og hoste.
 
OMTALE AV BRUNROT

Tradisjonell bruk av brunrot

Det vitenskapelige slektsnavnet på brunrot, Scrophularia, viser til plantens bruk som middel mot skrofulose, en tuberkuløs lidelse hvor lymfekjertlene på halsen blir betente og svulmer opp. Siden plantens jordstengel er tykk og knollformet, ligner den på disse oppsvulmede kjertlene. Ifølge signaturlæren kunne planten derfor være et godt middel mot skrofulose, og i middelalderen ble brunrot regnet for å være den beste medisinplanten mot hevelser og svulster. Culpeper skrev at det finnes ingen bedre urt mot ’King’s evil’, en betegnelse brukt på skrofulose. Planten ble lovprist også av andre urtebokforfattere og var med i mange av de gamle farmakopeene.

Også fra Norge kjenner vi til at brunrot har vært brukt i folkemedisinen, og planten har hatt lokalnavn som "halsbyllrot" og "lungerot". Dette viser til bruken mot kjertelsykdommer og lungebetennelse. Carl von Linné skrev at man vasket svin som hadde skabb med et avkok av urten. I sin Materia Medica ordinerer han brunrot mot hemoroider, sårskader og skabb. I Danmark nevner Henrik Kokborg planten som en av de urtene man alltid skal ha i beredskap mot hekseri!

En utrensende urt

Brunrot er en urindrivende og blodrensende urt som også virker mildt avførende, smertestillende og stimulerende på lever, hjerte og blodsirkulasjonen. Det er primært på grunn av urtens rensende og avgiftende egenskaper at urteleger bruker den i våre dager. Brunrot antas å stimulere lymfesystemet, og brukes innvortes ved kroniske hudsykdommer som eksem, psoriasis og kløe, ved betente brystkjertler, oppsvulmede lymfekjertler og dårlig blodsirkulasjon. Urten er ved hudsykdommer fin å kombinere med krushøymol (Rumex crispus). Brunrot inneholder stoffet aukubin, som virker mildt avførende og øker nyrenes utskilling av urinsyre. Urten kan derfor brukes som et mildt avføringsmiddel ved forstoppelse. Forbindelsene harpagosid og harpagid, som også finnes i djevleklo (Harpagophytum procumbens), er kjent for å virke lindrende ved leddplager.

Mulig kreftmedisin

Det er blitt antydet at brunrot kan ha virkning mot kreft. Hvorvidt dette er tilfelle må nok forskningen bevise før man kan ta i bruk urten ved kreftsykdommer. Innen medisinsk forskning finner man stadig nye planter som har krefthemmende virkning, og kanskje kommer brunrot en gang i framtida til å regnes blant disse.

Virker på hjertet

Det er i det hele tatt gjort svært lite forskning på den medisinske virkningen av brunrot. Planten er relativt nært beslektet med revebjelle (Digitalis purpurea), og inneholder som denne stoffer som påvirker hjertet. Selv om brunrot virker langt svakere enn revebjelle, bør man være forsiktig med å bruke urten innvortes, og den må unngås helt av personer med hjerteproblemer av alle slag. Inntak av brunrot i store mengder er heller ikke fristende, da planten lukter ubehagelig og smaker bittert. Inntatt i større mengder kan urten gi oppkast og diaré. Det er angitt at røttene har vært brukt som mat under hungersnød, men det er tvilsomt om de egentlig er spiselige.

Anvendelse av brunrot

Ved forkjølelse kan man bruke brunrot i form av urtete, gjerne blandet med purpursolhatt (Echinacea purpurea), sitronmelisse (Melissa officinalis) eller peppermynte (Mentha x piperita). Man kan drikke to kopper av teen daglig. Ved forstuinger, opphovninger, forbrenninger, betennelser og lignende kan bladene legges på friske eller som omslag med et avkok av urten. Dette avkoket er også angitt å kunne brukes ved kroniske hudsykdommer, skrofuløse sår, koldbrann og skabb.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Inntil mer forskning har undersøkt sikkerheten med brunrot, må urten ikke brukes av gravide eller ammende, og den må heller ikke gis til barn. Brunrot må ikke anvendes av personer med alvorlige hjertelidelser. Siden den er hjertestimulerende, bør urten unngås ved tilstander med unormalt rask hjerterytme.

 

Flere bilder av brunrot
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 13.03.2015