Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BLODTOPP   

BLODTOPP
Sanguisorba officinalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Legeblodtopp. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Sanguisorba officinalis L.
Poterium officinale (L.) A. Gray
Sanguisorba microcephala K. Presl.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Blodtopp.
DANSK:  Læge-kvæsurt, Kvæsurt, Bibernelle.
ISLANDSK:  Blóðkollur.
FINSK:  Punaluppio, Rohtoluppio, Isoluppio.
ENGELSK:  Greater burnet, Great burnet, Garden burnet, Official burnet, Burnet bloodwort, Common burnet, Salad burnet, Sanguisorba. 
TYSK:  Grosser Wiesenknopf, Wiesenknopf, Wiesenkopf.
FRANSK:  Pimprenelle officinale.
SPANSK:  Pimpinela mayor.
KINESISK:  Di Yu.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av blodtopp
Blodtopp avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Blodtopp er en flerårig urt som blir 30-90 cm høy. Planten har en grov hovedrot og en mørkebrun, kort jordstengel (rhizom). Fra jordstengelen dannes det opprette, greinete blomsterstengler. Bladene er blågrønne og glatte, finnete med 3-6 par kortstilkede, 2-4 cm lange småblad med hjerteformet grunn. Blodtopp blomstrer i juni-juli med små, mørkt røde blomster i ovale aks i greinspissene. Hver blomst har 1 griffel og 4 korte støvbærere, men mangler kronblad. Frukten er en snau, firkantet smånøtt med ett frø. Blodtopp vokser på fuktige steder, i eng, beitemark og grøfter, ofte på basisk jord.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Blodtopp er utbredt i Europa, Nord-Afrika og tempererte områder av Asia, inkl. Kina. I Kina dyrkes arten i de nordlige og nordøstlige delene av landet. Blodtopp har naturalisert seg i deler av Nord-Amerika. I Norge har blodtopp en flekkvis utbredelse, og finnes hovedsakelig langs kysten fra Oslofjorden til Hordaland.

Blodtopp kan vokse i vanlig hagejord. Plantene foretrekker en næingsrik, fuktig jord som ikke tørker ut om sommeren, og de trives best i sol eller halvskygge. Arten er angitt å tåle ned til -25 °C. Formeres med frø som sås om våren eller høsten i en kaldbenk, eller de sås på voksestedet tidlig om våren. Etablerte planter kan deles om våren eller høsten.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Sanguisorbae rhizoma et radix: Tørkede rotstokker og røtter av blodtopp. Sanguisorbae herba: De overjordiske delene av blodtopp. Røttene graves opp om høsten og tørkes for seinere bruk. De anvendes i form av avkok eller som oppmalt rot. Grav opp rotstokkene, enten tidlig om våren eller om høsten etter at blomstene har visnet. Det er best å bruke rotstokker fra planter som er flere år gamle. Før de tørkes, fjerner man de små røttene og tynne sidegreinene og vasker rotstokkene i vann. De legges så til tørk på et skyggefullt sted, eller tørkes med kunstig varme (temperaturen må ikke overstige 40 °C). Lagres under tørre forhold i bokser som er godt forseglet.

Blodtopp er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Flavonoider, saponiner (ziyu-glukosidene I og II, sanguisorbinene A, B og C), ursolinsyre, arabinose, eteriske olje, askorbinsyre (vitamin C) og garvestoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitter, astringerende, avkjølende, blodstillende, sårhelende, smertestillende, styrkende, mildt antiseptisk, antibakteriell, betennelsesdempende, fordøyelsesbefordrende, svettedrivende, urindrivende og stoppende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Blødninger og sår både innvortes og utvortes, som f.eks. ved magesår, sår på tolvfingertarmen, blodig avføring, blod i urinen og neseblod. Ellers ved dårlig fordøyelse, diaré, dysenteri, tarmkatarr, irritabel tykktarm, ulcerøs kolitt, for kraftig menstruasjonsblødning, blødning fra livmoren utenfor menstruasjonsperioden, utflod, hemoroider og irritasjoner i endetarmsåpningen. Som gurglevann ved tannkjøttbetennelser, halsbetennelser og opphovnede mandler. Utvortes på brannsår, skader og hudsykdommer som kraftig kløe, eksem, utslett og byller.
 
OMTALE AV BLODTOPP

Innledning

 

Det vitenskapelige slektsnavnet til blodtopp, Sanguisorba, viser til denne urtens medisinske egenskaper, da sanguis betyr blod, og sorbere betyr å suge opp. Det er primært som et blodstillende middel at blodtopp i århundrer har vært brukt, både i vestlig og kinesisk urtemedisin. Blomstenes røde farge indikerte i følge signaturlæren vise at dette var en urt som virket på blodet. Med bakgrunn i den sparsomme utbredelsen som denne planten har i Norge, er det ikke å forvente at den har hatt særlig anvendelse i norsk folkemedisin.

Bruk av blodtopp i vestlig urtemedisin

Jordstengelen til blodtopp inneholder store mengder garvestoffer (opptil 17 % er angitt i litteraturen). Dette gjør at drogen virker astringerende, blodstillende, mildt antiseptisk, betennelseshemmende og svettedrivende. I både kinesisk og vestlig urtemedisin har inntak av et avkok av roten blitt brukt ved for kraftige menstruasjonsblødninger og blødninger fra livmoren utenom menstruasjonsperioden. Den sammentrekkende og betennelseshemmende virkningen nyttiggjøres også ved behandling av en rekke fordøyelsesproblemer, som diaré, dysenteri, tarmkatarr, ulcerøs kolitt og irritabel tykktarm, spesielt når det er blødninger.

Blodtopprot har vist en hemmende virkning in vitro på mange sykdomsfremkallende bakterier som Staphylococcus aureus, Streptococcus pneumoniae og Pseudomonas aeruginosa. I gurglevann eller munnskyllevann kan avkok av urten brukes ved tannkjøttbetennelser og opphovnede mandler. Utvortes kan et slikt avkok, eller en lotion eller salve laget av blodtopp, anvendes ved neseblod og til behandling av åpne sår, brannsår, eksem og annet utslett, byller og hemoroider.

Bruk i kinesisk urtemedisin

Roten av blodtopp er bitter og sur på smak, har en svakt ”kald energi” og påvirker Lever, Mage og Tykktarm meridianene. Urten kjøler blodet og stanser blødninger, særlig blødninger som skyldes ”fuktig hete” med symptomer som blod i avføringen, blødende hemoroider og for kraftig menstruasjonsblødning. Brukes i kinesisk urtemedisin også ved oppkast av blod og neseblod.

Ved forbrenninger males roten til et fint pulver som blandes med sesamolje og smøres på det aktuelle området. Ved eksem og hudsår som ikke vil gro dynker man et gasbind med et avkok av blodtopp og legger på de angrepne stedene. Kinesisk forskning antyder at hele urten heler brannsår mer effektivt enn om man bare bruker garvestoffene fra planten. Pasienter som led av eksem, ble betydelig bedre når de ble behandlet med en salve laget av blodtopp og vaselin. I kinesisk urtemedisin er normal daglig dosering 10-15 g urt til avkok for innvortes bruk, ved utvortes bruk anvender man så mye som man trenger.

Blodtopp som mat

Friske, unge blad og skudd av blodtopp kan spises rå i salater og har en fin, agurklignende smak. De bør høstes om våren før planten kommer i blomst. Av blomsteraksene og unge blad kan man lage en fordøyelsesbefordrende te, som gjerne kan smaksettes med peppermynte.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger eller kontraindikasjoner er angitt i vestlig medisin, men på grunn av manglende data omkring farmakologisk virkning og giftighet, blir bruk under graviditet og amming frarådet. På grunn av det høye innholdet av garvestoffer må man heller ikke bruke blodtopp sammenhengende over lang tid.

I kinesisk medisin advares det mot å bruke blodtopp utvortes på store områder med brannsår, da garvestoffene kan absorberes av huden og resultere i leverbetennelse. Videre sies det at urten ikke må brukes når det er ”kulde” eller "svakhet", særlig når kraftige menstruasjonsblødninger skyldes mangel på qi.

 

Flere bilder av blodtopp
LITTERATUR
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Li, Thomas S. C.: Chinese and Related North American Herbs. Phytopharmacology and Therapeutic Values. Boca Raton, CRC Press 2002.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford University Press 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.09.2016