Det vitenskapelige slektsnavnet til blodtopp, Sanguisorba, viser til denne urtens medisinske egenskaper, da sanguis betyr blod, og sorbere betyr å suge opp. Det er primært som et blodstillende middel at blodtopp i århundrer har vært brukt, både i vestlig og kinesisk urtemedisin. Blomstenes røde farge indikerte i følge signaturlæren vise at dette var en urt som virket på blodet. Med bakgrunn i den sparsomme utbredelsen som denne planten har i Norge, er det ikke å forvente at den har hatt særlig anvendelse i norsk folkemedisin.

Bruk av blodtopp i vestlig urtemedisin

Jordstengelen til blodtopp inneholder store mengder garvestoffer (opptil 17 % er angitt i litteraturen). Dette gjør at drogen virker astringerende, blodstillende, mildt antiseptisk, betennelseshemmende og svettedrivende. I både kinesisk og vestlig urtemedisin har inntak av et avkok av roten blitt brukt ved for kraftige menstruasjonsblødninger og blødninger fra livmoren utenom menstruasjonsperioden. Den sammentrekkende og betennelseshemmende virkningen nyttiggjøres også ved behandling av en rekke fordøyelsesproblemer, som diaré, dysenteri, tarmkatarr, ulcerøs kolitt og irritabel tykktarm, spesielt når det er blødninger.

Blodtopprot har vist en hemmende virkning in vitro på mange sykdomsfremkallende bakterier som Staphylococcus aureus, Streptococcus pneumoniae og Pseudomonas aeruginosa. I gurglevann eller munnskyllevann kan avkok av urten brukes ved tannkjøttbetennelser og opphovnede mandler. Utvortes kan et slikt avkok, eller en lotion eller salve laget av blodtopp, anvendes ved neseblod og til behandling av åpne sår, brannsår, eksem og annet utslett, byller og hemoroider.

Bruk i kinesisk urtemedisin

Roten av blodtopp er bitter og sur på smak, har en svakt "kald energi" og påvirker Lever, Mage og Tykktarm meridianene. Urten kjøler blodet og stanser blødninger, særlig blødninger som skyldes ”fuktig hete” med symptomer som blod i avføringen, blødende hemoroider og for kraftig menstruasjonsblødning. Brukes i kinesisk urtemedisin også ved oppkast av blod og neseblod.

Ved forbrenninger males roten til et fint pulver som blandes med sesamolje og smøres på det aktuelle området. Ved eksem og hudsår som ikke vil gro dynker man et gasbind med et avkok av blodtopp og legger på de angrepne stedene. Kinesisk forskning antyder at hele urten heler brannsår mer effektivt enn om man bare bruker garvestoffene fra planten. Pasienter som led av eksem, ble betydelig bedre når de ble behandlet med en salve laget av blodtopp og vaselin. I kinesisk urtemedisin er normal daglig dosering 10-15 g urt til avkok for innvortes bruk, ved utvortes bruk anvender man så mye som man trenger.

Blodtopp som mat

Friske, unge blad og skudd av blodtopp kan spises rå i salater og har en fin, agurklignende smak. De bør høstes om våren før planten kommer i blomst. Av blomsteraksene og unge blad kan man lage en fordøyelsesbefordrende te, som gjerne kan smaksettes med peppermynte. Bladene av den nære slektningen pimpernell (Sanguisorba minor) er også spiselige og har lignende smak som blodtopp, og kan derfor anvendes på samme måte som salaturt og til garnityr.

Dyrking av blodtopp

Blodtopp kan vokse i vanlig hagejord. Plantene foretrekker en næingsrik, fuktig jord som ikke tørker ut om sommeren, og de trives best i sol eller halvskygge. Arten er angitt å tåle ned til -25 °C. Formeres med frø som sås om våren eller høsten i en kaldbenk, eller de sås på voksestedet tidlig om våren. Etablerte planter kan deles om våren eller høsten.

Ingen bivirkninger eller kontraindikasjoner er angitt i vestlig medisin, men på grunn av manglende data omkring farmakologisk virkning og giftighet, blir bruk under graviditet og amming frarådet. På grunn av det høye innholdet av garvestoffer må man heller ikke bruke blodtopp sammenhengende over lang tid.

I kinesisk medisin advares det mot å bruke blodtopp utvortes på store områder med brannsår, da garvestoffene kan absorberes av huden og resultere i leverbetennelse. Videre sies det at urten ikke må brukes når det er "kulde" eller "svakhet", særlig når kraftige menstruasjonsblødninger skyldes mangel på qi.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.