|
BLODTOPP |
|
Sanguisorba officinalis |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Legeblodtopp. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Sanguisorba
officinalis L. |
| Poterium officinale
(L.) A. Gray |
| Sanguisorba microcephala K. Presl. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Blodtopp. |
| DANSK: Læge-kvæsurt, Kvæsurt, Bibernelle. |
|
ISLANDSK: Blóðkollur. |
|
FINSK:
Punaluppio, Rohtoluppio, Isoluppio. |
| ENGELSK: Greater
burnet, Great burnet, Garden burnet, Official burnet, Burnet bloodwort, Common burnet, Salad burnet, Sanguisorba. |
| TYSK: Wiesenknopf, Grosser Wiesenknopf, Wiesenkopf. |
|
FRANSK: Pimprenelle
officinale. |
|
SPANSK: Pimpinela mayor. |
| KINESISK: Di Yu. |
| |
| FAMILIE |
| Rosefamilien (Rosaceae). |
|
 |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| En
flerårig urt som blir 30-90 cm høy. Brun, krypende jordstengel (rhizom)
og opprette, greinete stengler. Bladene er blågrønne, finnete med 3-6
par kortstilkede, 2-4 cm lange småblad med hjerteformet grunn. Blomstrer
i juni-juli med små, mørkt røde blomster i ovale aks i greinspissene.
Hver blomst har 1 griffel og 4 korte støvbærere, men mangler kronblader.
Frukten er en snau, firkantet smånøtt med ett frø. Blodtopp vokser på
fuktige steder, i eng, beitemark og grøfter, ofte på basisk jord. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Europa,
Nord-Afrika og tempererte områder av Asia, inkl. Kina. Naturalisert i deler av Nord-Amerika. I Norge
hovedsakelig langs kysten fra Oslofjorden til Hordaland. I Kina dyrkes arten i de nordlige og nordøstlige delene av landet. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Sanguisorbae officinalis
radix: Rot av blodtopp. Røttene graves opp om høsten og
tørkes for seinere bruk. Anvendes som avkok eller som oppmalt rot.
Blodtopp er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er
således å betrakte som legemiddel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Flavonoider,
saponiner (ziyu-glukosidene I og II, sanguisorbinene A, B og C),
ursolinsyre, arabinose, eteriske olje, askorbinsyre (vitamin C) og
garvestoffer. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Bitter,
astringerende, avkjølende, blodstillende, sårhelende, smertestillende,
styrkende, mildt antiseptisk, antibakteriell, betennelsesdempende, fordøyelsesbefordrende,
svettedrivende, urindrivende og stoppende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Blødninger
og sår både innvortes og utvortes, som f.eks. ved magesår, sår på
tolvfingertarmen, blodig avføring, blod i urinen og neseblod. Ellers ved
dårlig fordøyelse, diaré, dysenteri, tarmkatarr, irritabel tykktarm,
ulcerøs kolitt, for kraftig menstruasjonsblødning, blødning fra
livmoren utenfor menstruasjonsperioden, utflod, hemoroider og
irritasjoner i endetarmsåpningen. Som gurglevann ved tannkjøttbetennelser,
halsbetennelser og opphovnede mandler. Utvortes på brannsår, skader og
hudsykdommer som kraftig kløe, eksem, utslett og byller. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Det
vitenskapelige slektsnavnet til blodtopp, Sanguisorba, viser til
denne urtens medisinske egenskaper, da sanguis betyr blod, og sorbere
betyr å suge opp. Det er primært som et blodstillende middel at blodtopp i
århundrer har vært brukt både i vestlig og kinesisk urtemedisin.
Blomstenes røde farge kunne i følge
signaturlæren
vise at dette er en urt som virker på blodet. Med bakgrunn i den
sparsomme utbredelsen som denne planten har i Norge er det ikke å
forvente at den har hatt særlig anvendelse i norsk folkemedisin.
Bruk
av blodtopp i vestlig
urtemedisin
Jordstengelen til
blodtopp inneholder store mengder garvestoffer (opptil 17% er angitt i
litteraturen). Dette gjør at drogen virker astringerende, blodstillende,
mildt antiseptisk, betennelseshemmende og svettedrivende. I både kinesisk
og vestlig urtemedisin har inntak av et avkok av roten blitt brukt ved for
kraftige menstruasjonsblødninger og blødninger fra livmoren utenom
menstruasjonsperioden. Den sammentrekkende og betennelseshemmende
virkningen nyttiggjøres også ved behandling av en rekke fordøyelsesproblemer,
som diaré, dysenteri, tarmkatarr, ulcerøs kolitt og irritabel tykktarm,
spesielt når det er blødninger.
Blodtopprot har vist en
hemmende virkning in vitro på mange sykdomsfremkallende bakterier som Staphylococcus
aureus, Streptococcus pneumoniae og Pseudomonas aeruginosa.
I gurglevann eller munnskyllevann kan
avkok av urten brukes ved tannkjøttbetennelser og opphovnede mandler.
Utvortes kan et slikt avkok, eller en lotion eller salve laget av
blodtopp, anvendes ved neseblod og til behandling av åpne sår, brannsår,
eksem og annet utslett, byller og hemoroider.
Bruk
i kinesisk urtemedisin
Roten av blodtopp er
bitter og sur på smak, har en svakt ”kald energi” og påvirker Lever,
Mage og Tykktarm meridianene. Urten kjøler blodet og stanser blødninger,
særlig blødninger som skyldes ”fuktig hete” med symptomer som blod i
avføringen, blødende hemoroider og for kraftig menstruasjonsblødning.
Brukes i kinesisk urtemedisin også ved oppkast av blod og neseblod.
Ved forbrenninger males
roten til et fint pulver som blandes med sesamolje og smøres på det
aktuelle området. Ved eksem og hudsår som ikke vil gro dynker man et
gasbind med et avkok av blodtopp og legger på de angrepne stedene.
Kinesisk forskning antyder at hele urten heler brannsår mer effektivt enn
om man bare bruker garvestoffene fra planten. Pasienter som led av eksem,
ble betydelig bedre når de ble behandlet med en salve laget av blodtopp
og vaselin. I kinesisk urtemedisin er normal daglig dosering 10-15 g urt
til avkok for innvortes bruk, ved utvortes bruk anvender man så mye som
man trenger.
Blodtopp
som mat
Friske, unge blad og
skudd av blodtopp kan spises rå i salater og har en fin, agurklignende
smak. De bør høstes om våren før planten kommer i blomst. Av
blomsteraksene og unge blad kan man lage en fordøyelsesbefordrende te,
som gjerne kan smaksettes med peppermynte.
Dyrking
av blodtopp og behandling av røttene
Blodtopp kan vokse i
vanlig hagejord. Plantene foretrekker en næingsrik, fuktig jord som ikke
tørker ut om sommeren, og de trives best i sol eller halvskygge. Arten er
angitt å tåle ned til -25°C.
Formeres med frø som sås om våren eller høsten i en kaldbenk, eller de
sås på voksestedet tidlig om våren. Etablerte planter kan deles om våren
eller høsten.
Grav opp rhizomene, enten
tidlig om våren eller om høsten etter at blomstene har visnet. Det er
best å bruke rhizomer fra planter som er flere år gamle. Før de tørkes
fjerner man de små røttene og tynne sidegreinene og vasker rotstokkene i
vann. De legges så til tørk på et skyggefullt sted, eller tørkes med
kunstig varme (temperaturen må ikke overstige 40°C).
Lagres under tørre forhold i bokser som er godt forseglet. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Ingen
bivirkninger eller kontraindikasjoner er angitt i vestlig medisin, men på
grunn av manglende data omkring farmakologisk virkning og giftighet blir
bruk under graviditet og amming frarådet. På grunn av det høye
innholdet av garvestoffer må man heller ikke bruke blodtopp
sammenhengende over lang tid. I kinesisk medisin advares det mot å bruke
blodtopp utvortes på store områder med brannsår da garvestoffene kan
absorberes av huden og resultere i leverbetennelse. Videre
sies det at urten
ikke må brukes når det er ”kulde”
eller "svakhet", særlig når kraftige menstruasjonsblødninger
skyldes mangel på qi. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David
Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
| Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
| Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
|
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
| Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
|
Li, Thomas S. C.: Chinese and Related North American Herbs. Phytopharmacology
and Therapeutic Values. Boca Raton, CRC Press 2002. |
| Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers og Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
| Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
| Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
| Tierra, Michael & Lesley
Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
| Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
| Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford
University Press 2005. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 08.08.2009 |
|
|
|
|
|