Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RØDROTSALVIE   

RØDROTSALVIE
Salvia miltiorrhiza
 
ANDRE NORSKE NAVN
Rødsalvie, kinesisk salvie. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Salvia miltiorrhiza Bunge.
Salvia pogonocalyx Hance
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
DANSK:  Kinesisk salvie.
ENGELSK:  Chinese sage, Red sage, Red-rooted sage.
TYSK:  Chinesischer Salbei, Rotwurzsalbei.
KINESISK:  Dan Shen.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av rødrotsalvie

BOTANISK BESKRIVELSE
Rødrotsalvie er en hardfør, flerårig urt som blir ca. 80 cm høy. Stilkene (bortsett fra blomsterstilkene) er dekt av hår. Planten har motsatte blad (hovedsakelig ved basis av planten) som er oppdelt i 3-7 ovale og tannete småblad. Blomstene er blåfiolette og sitter i kranser på toppskuddene.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Viltvoksende i Kina, og dyrkes i det nordøstlige Kina og Mongolia.

Rødrotsalvie er bra hardfør og kan også dyrkes i Norge. Urten liker en fuktig, sandholdig jord. Den formeres med frø eller rotdeling. Frøene sås innendørs i mars-april, og de spirer etter 15-20 dager. Frøplantene plantes ut etter at faren for nattefrost er over. Deling foregår best om høsten, eller om våren før bladene har begynt å utvikle seg.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Salviae miltiorrhizae radix: Roten av rødrotsalvie (Dan shen på kinesisk). Røtter av god kvalitet er purpursvarte innvendig. Røtter av dyrkede planter fra Sichuan foretrekkes framfor villinnsamlet plantemateriale, som ofte har tynnere røtter. Røtter som skal brukes medisinsk graves opp fra november til mars, mens planten er i hvile. De første 10 dagene i november regnes som de beste for innhøsting.

Rødrotsalvie er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Rødrotsalvie inneholder bl.a. tanshinon I, tanshinon IIa, tanshinon IIb, cryptotanshinon, isotanshinon I, isotanshinon II, isocryptotashinon, miltiron, tanshinol I, tanshinol II, metyltanshionat, hydroxytashinon IIb, salviol, protocatechualdehyd, protocatechusyre, vitamin E.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitterdroge, kretsløpstonikum, kjøler og styrker blodet, blodrensende, blodåreutvidende, blodtrykksenkende, astringerende, sårhelende, krampeløsende, styrkende,  beroligende, bakteriehemmende, kolesterolsenkende, blodsukkersenkende og immunstyrkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Menstruasjonssmerter, mangelfull menstruasjon, blodstuving, kretsløpsforstyrrelser, hjertesykdommer som angina pectoris, uregelmessig hjerterytme og hjertebank, åreforkalkning i hjertets pulsårer, betennelser, oppsvulmet lever og milt, gulsott, kronisk hepatitt, leversvulst, betennelser i brystkjertlene, nervøs utmattelse, søvnløshet, leddsmerter, byller, sår og treg avføring.
 
OMTALE AV RØDROTSALVIE

Innledning

Når vi i Norge snakker om salvie, tenker vi oftest på den vanlige kryddersalvien (Salvia officinalis). Planteslekta Salvia inneholder imidlertid mer enn 750 arter, hovedsakelig urter og busker som vokser i tropiske og subtropiske strøk, og dusinvis av disse artene brukes som krydder eller medisin rundt omkring i verden. I kinesisk urtemedisin er rødrotsalvie en meget viktig urt.

En viktig urt i kinesisk urtemedisin

Av rødrotsalvie er det rota som benyttes. I Kina bruks urten tradisjonelt fordi den fremmer blodsirkulasjonen, fjerner stagnert blod, tar ned hevelser, lindrer smerte, roer sinnet, gir næring til hjertet, fremmer veksten av nytt vev og virker regulerende på menstruasjonen. I den tidligste av alle kinesiske urtebøker, Keiser Shen Nongs Materia Medica, noteres den som en urt som "gir energi til blodet", og den brukes stadig som legemiddel ved kretsløpsforstyrrelser, spesielt menstruasjonssmerter og andre tilstander som skyldes blodansamlinger.

Rødrotsalvie ved hjertesykdommer

I Kina har det vært gjennomført en omfattende forskningen på rødrotsalvie. Det er påvist at tanshinonene i urten har en tydelig virkning på hjertets kranspulsåre slik at symptomer på angina pectoris kan reduseres og hjertefunksjonen styrkes. Hele planten (snarere enn de isolerte innholdsstoffene) er i Kina blitt brukt til å hjelpe pasienter som er under rekonvalesens etter et hjerteanfall, og den synes å støtte pasienten gjennom denne kritiske perioden. Kliniske forsøk i Kina har imidlertid vist at planten er mer effektiv når den brukes forebyggende enn etter et hjerteanfall.

På samme måte som hagtorn (Crataegus monogyna) er rødrotsalvie et trygt og effektivt legemiddel ved mange lidelser knyttet til hjertet og blodårene. Arteriene åpnes opp slik at det blir bedre blodgjennomstrømning, og selv om urten ikke senker blodtrykket direkte, virker den avslappede på blodårene og forbedrer hele kroppens kretsløp, noe som indirekte kan virke dempende på høyt blodtrykk. Rødrotsalvie brukes tradisjonelt til behandling av lidelser som skyldes blodansamlinger, særlig når de er lokalisert til underlivet, slik som manglende eller uregelmessig menstruasjon og blodstagnasjon etter fødsler.

Andre anvendelsesområder for rødrotsalvie

Urten hjelper dessuten til å roe ned nervene, noe som også er betydningsfullt ved behandling av angina pectoris, en lidelse som forverres av angst og bekymringer. Hjertebank, søvnløshet og irritabilitet påvirkes også i gunstig retning. En tinktur av rødrotsalvie og schisandrafrukter (Schisandra chinensis) brukes til å behandle søvnløshet pga. svake nerver. Rødrotsalvie er en lindrende urt som brukes til å fjerne overskudd av "hete", særlig i hjertet og leveren. Urten regnes som antibakteriell og betennelseshemmende, og kan lindre betennelsesaktige hudlidelser som byller og sår. Den er kjent for å kunne hemme stafylokokkbakterier (Staphylococcus aureus) og tuberkulosebakterier (Mycobacterium tuberculosis).

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ved alvorlige hjerte- og kretsløpssykdommer må rødrotsalvie bare brukes under kvalifisert veiledning. Tinktur av urten kan fremkalle mage- og hudreaksjoner. Urten må ikke brukes under graviditet.

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 04.12.2010