Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HVITPIL   

HVITPIL
Salix alba
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kvitpil.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Salix alba L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vitpil, Vanlig vitpil, Silverpil, Guldpil.
DANSK:  Hvid pil, Sølvpil.
ISLANDSK:  Viðibörkur, Silkivíðir.
FINSK:  Valkopaju, Hopeapaju.
ENGELSK:  White willow, European willow.
TYSK:  Silberweide, Weissweide.
FRANSK:  Saule blanc.
SPANSK:  Sauce blanco.
 
FAMILIE
Pilefamilien (Salicaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hvitpil

BOTANISK BESKRIVELSE
Hvitpil er et løvfellende tre som kan bli opp til 25 m høyt. Det har opprette greiner med grønne eller sølvfargede, avlange og spisse blad. Om våren har trærne rakler, og man finner hann- og hunnrakler på ulike trær. En kultivar av hvitpil er kjent for å være den tradisjonelle kilden til trevirke for å lage cricketkøller.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Asia. Mye brukt som parktre overalt i verden.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Salici cortex: Pilebark. Barken fra 2-3 år gamle greiner brukes. Den samles om sommeren og tørkes for bruk i avkok, flytende ekstrakter, pulver, tabletter og tinkturer. Bladene samles i vekstsesongen og brukes friske eller tørket i uttrekk.

Hvitpil er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Hovedvirkestoffene i hvitpil er fenolglykosider, slik som salisylater (salicortin, salicin, tremulacin), syringin og triandrin. Videre fenolsyrer (chlorogeninsyre) og oligomere proantocyanidiner (1 %). Salicortin blir hydrolysert til salicin, enten i planten eller etter at stoffet er inntatt, og salicinet blir omdannet til saligenin (= salisylalkohol). Saligenin blir absorbert i blodstrømmen og oksideres i leveren til salisylsyre, som er det viktigste aktive stoffet. Den acetylerte formen av salisylsyre er det velkjente smertestillende stoffet aspirin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smertestillende, feberstillende, betennelseshemmende, antirevmatisk, astringerende, antiseptisk, desinfiserende, bitter styrkende, fordøyelsesstyrkende, middel mot innvollsorm, urindrivende, avkjølende, beroligende, utvendig lokalt svettehemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Revmatisme, gikt, leddgikt, leddbetennelser, smerter, feber, indre blødninger, hodepine, migrene, hetetokter, nattsvetting, betennelsesstadiet av autoimmune sykdommer, dårlig fordøyelse, kolikk, halsbrann, diaré, dysenteri, innvollsorm, urinveisinfeksjoner, menstruasjonssmerter, nervesmerter og søvnløshet. Bladene brukes mot feber og kolikk. Utvortes ved sår i munn og hals, betente mandler (gurglevann), fotsvette, vorter, liktorner, forbrenninger, flass, insektstikk og skader.
 
OMTALE AV HVITPIL

Hvitpil og dens kultivarer er vakre prydtrær

Salix-slekta består av omkring 300 arter av løvfellende trær og busker, og finnes utbredt over hele verden, unntatt i Australia. Hvitpil er et vanlig tre som primært vokser i nærheten av vann. I hager og parker er den rene arten mindre plantet enn de mange kultivarene, som har fargerike stammer og greiner, og som dermed også har en stor prydverdi om vinteren. Sølvpil (Salix alba 'Sericea'), gullpil (Salix alba 'Vitellina') og hengegullpil (Salix alba 'Tristis') er alle kultivarer av hvitpil som er mye brukt som prydtrær.

Tradisjonell bruk av hvitpil

Bark fra piletrær har vært brukt i årtusener mot feber og smerter, særlig ved revmatiske plager. Den greske lege Dioskorides fra det 1. årh. e.Kr. foreslo pileblad moset med litt pepper og inntatt med vin som legemiddel til lindring av ryggsmerter. Pilebark er blitt brukt mot hodepine og diaréer, ved smertefulle menstruasjoner og søvnløshet. Utvortes har man brukt omslag av pilebark på sår og plagsomt eksem. Fra Norden kjenner vi til at Linné ordinerte blad av piletrær mot søvnløshet og blodige diaréer. I en dansk legebok fra 1350 omtales pil som middel mot tannverk. Bladene av pil ble oppvarmet i en panne med hvitvin og gammelt flesk og lagt på kinnet. De pulveriserte frøene ble benyttet mot løse tenner. På Jæren ble et avkok av barken brukt mot håravfall, og i en gammel legebok fra Ulvik anbefalte man å koke pilebark mot gulsott og drikke uttrekket i vin mot livmorblødninger. I Østfold ble barken tygd mot hudløshet i munnen, og derfra kjenner man også til at et uttrekk er blitt brukt som sårmiddel.

Uttrekket av bladene er blitt brukt på vorter, og innvendig skulle dette uttrekket virke blodstoppende. Bladene er også blitt anvendt til behandling av lettere febersykdommer og kolikk. Et uttrekk av bladene har en beroligende virkning og kan være til hjelp ved behandling av nervøse søvnproblemer. Når et bladuttrekk tilsettes badevannet, bidrar det til å lette revmatiske smerter.

Som middel mot vorter, liktorner og andre ubehagelige dannelser i huden kan også barken av piletrær brukes. Et godt råd er å ta et stykke frisk, fuktig bark og legge det direkte på som et omslag. Barken skiftes hver dag og man bør behandle det aktuelle stedet i en ukes tid. Pilebark er også blitt brukt i fotbad mot kraftig fotsvette.

Naturens egen aspirin

Hovedgrunnen til at hvitpil og andre Salix-arter i våre dager er kjent som medisin, er at disse plantene inneholder stoffet salisylsyre, som er forløperen for legemiddelet aspirin. Salisylsyre ble første gang isolert i 1838. Det var i 1899 at firmaet Bayer i Tyskland introduserte acetylsalisylsyre, som er et syntetisk stoff som ligner det man finner i barken hos piletrær. Dette stoffet ble kalt aspirin. Acetylsalisylsyren er altså et kunstig stoff som ikke forekommer i naturen. Det inngår i mange kjente reseptfrie medikamenter (Dispril, Albyl E, Novid, Aspirin, Bamycor, Globentyl og Globoid), og produkter med acetylsalisylsyre er i våre dager blant de mest brukte medisinene i verden.

Hvitpil er et godt middel ved leddgikt og revmatiske plager, særlig når rygg, knær og hofter er angrepet. I kombinasjon med andre urter vil middelet lindre betennelser og hevelser, og gi større bevegelighet i smertefulle, stive ledd. Hvitpil tas ellers ved feber, forkjølelser, mindre infeksjoner, akutte og kroniske revmatiske plager, mild hodepine og smerter som skyldes betennelser. Pilebark har også et høyt innhold av garvestoffer, og ble tidligere brukt for å stoppe indre blødninger. Garvestoffene gjør at urten kan brukes som gurglevann ved sår hals, mot halsbrann, mageproblemer og matforgiftning. Urten kan også dempe nattsvetting og hetetokter i klimakteriet.

En fordel med å bruke hvitpil i stedet for aspirin, er at urten ikke virker blodfortynnende (og kan gi økt blødningstendens) og irriterende på magesekken, noe som er vanlige bivirkninger ved acetylsalisylsyre. Den smertestillende virkningen av pilebark er langsommere, men varer lengre enn den man oppnår med aspirin. Aspirin har imidlertid den fordelen i forhold til pilebark at man er mer sikret en virkning. Pilebark er avhengig av at det finnes nok vennlige tarmbakterier til å omdanne pilebarkens komponenter til smertestillende forbindelser. På den andre side vil de smertestillende stoffene fra pilebark befinne seg i kroppen i lengre tid enn om man bruker aspirin.

Anvendelse og dosering av hvitpil

En urtete med pilebark kan lages ved å tilsette 2-3 g knust eller pulverisert bark til en kopp kaldt vann. Dette varmes opp til kokepunktet og får trekke i fem minutter før plantedelene siles fra. En kopp av denne teen drikkes 3-4 ganger om dagen. Ekstrakter av hvitpilbark er ingrediens i ulike kommersielle urtemedisiner som skal virke smertestillende, mot revmatisme, beroligende og fordøyelsesfremmende.

Den pilearten som har høyest innhold av salicin er visstnok purpurpil (Salix purpurea), og i våre dager er det denne arten som primært dyrkes for medisinsk bruk. Poppelblad og -bark har også et høyt innhold av salicin og salicortin, og kan brukes på samme måte som pilebark.

Hvitpil i Bachs blomstermedisin

Innen Bachs blomstermedisin finnes et middel som kalles WILLOW og som er laget av hengepil (Salix alba 'Vitellina'), altså en kultivar av hvitpil. Dette er et middel som kan brukes av de som sliter med bitterhet og selvmedlidenhet, og som legger skylden for sine problemer over på andre. WILLOW kan hjelpe en til å ta ansvar for eget liv og gjøre det beste ut av en situasjon.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Hvitpil må ikke brukes ved allergi for aspirin, og må heller ikke brukes samtidig med aspirin. Gravide og ammende må bruke urten kun i samråd med lege. Hvitpil må ikke gis til barn under 16 år som har symptomer på influensa, vannkopper eller andre virussykdommer. På samme måte som med aspirin, kan det medføre risiko for å utvikle den sjeldne, men alvorlige sykdommen som kalles Reys syndrom. Langvarig bruk av pilebark frarådes, bl.a. på grunn av garvestoffinnholdet som kan gi plager i fordøyelsessystemet.

 
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 03.12.2012