|
BRINGEBÆR |
|
Rubus idaeus |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Rubus idaeus L. |
|
Rubus greeneanus Bailey |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Hallon, Skogshallon. |
| DANSK: Hindbær. |
|
ISLANDSK: Hindber. |
|
FINSK:
Vattu, Vadelma, Vaapukka. |
| ENGELSK: Raspberry, Red raspberry, European red raspberry, Wild raspberry. |
| TYSK: Himbeere, Waldhimbeere. |
|
FRANSK: Framboise, Framboisier, Ronce
du Mont Ida. |
|
SPANSK: Frambueso. |
|
JAPANSK: Ezo-ichigo. |
| |
| FAMILIE |
| Rosefamilien (Rosaceae). |
|
 |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| 1-2 m høy halvbusk med toårige skudd og underjordiske renninger.
Opprette årsskudd uten greiner, blomsterløse med mørkerøde, børsteformede torner.
Andre året blir skuddene forgreinet og får blomster. Bladene er lyst blågrønne,
hvitfiltete på undersiden, på årsskuddene oftest ulikefinnede med 5 småblader og på annet års skudd
trekoplede. Blomstene er hvitaktige med opprette små kronblader og tallrike pollenbærere og grifler. Fruktsamling
(bringebæret) er rød eller sjelden gul, løsner
lett fra blomsterbunnen. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Viltvoksende i Europa og tempererte deler av Asia. Naturalisert i Nord-Amerika. I Norge vanlig over det meste av landet, men bare spredt i Finnmark. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Rubi
idaei folium: Bringebærblad. Rubi idaei fructus: Bringebær. Fruktene brukes mest kulinarisk.
Bringebær er
i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Bringebærblad inneholder
garvestoffer, flavonglykosider, organiske syrer og vitamin C. Bærene
inneholder 1,5-2 % organiske syrer (97 % sitronsyre), ca. 7 %
sukker, pektin, gummi, antocyanglykosider og flavonglykosider.
Frøene i bringebærene inneholder 24 % olje (med linol-, linolen-,
isolinolen- og oljesyre). |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Bringebærblad har astringerende, stoppende, fødselsbefordrende, melkestimulerende, livmoravslappende, livmorstyrkende, slimhinnestyrkende,
galledrivende og urindrivende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Bladene kan brukes ved diaré, sår, forbrenninger, åreknuter, tykktarmsbetennelse, munninfeksjoner, bindehinnebetennelse, kraftig menstruasjonsblødning, utflod, menstruasjonskramper, svangerskapskvalme, nyresykdommer, feber, forkjølelse,
influensa og sengevæting. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Bringebær har lenge vært dyrket for sine
kulinariske så vel som medisinske egenskaper. Frukten er rik på
næringsstoffer og hjelper mot blodmangel. I kinesisk legekunst anvendes
frukten av kinesisk bringebær til å styrke nyrene og til behandling av
ufrivillig vannlating. Det er mange måter fruktene kan anvendes på for å
få utnyttet deres høye innhold av jern og vitamin C.
Te av bringebærblad er nyttig mot mange
plager
I urtemedisinen er det primært bladene av bringebærbusken som benyttes. Tørkede eller friske blad
inneholder garvestoffer som virker sammentrekkende (astringerende) og kan brukes i en urtete som virker stoppende ved diaré, kraftige menstruasjonsblødninger og utflod. Den er også utmerket ved menstruasjonskramper, og kan drikkes ved feber, forkjølelse og influensa. Utvortes kan teen brukes til gurgling ved sår og betennelser i munn og svelg, ved betente mandler, eller til bading av, eller omslag på åreknuter, forbrenninger og sår som gror sent. Et avkjølt og filtrert avkok av bringebærblader har vært brukt som øyendråper ved konjunktivitt (bindehinnebetennelse).
Fint middel ved svangerskap og fødsel
Det er imidlertid som et fødselsforberedende middel at te av bringebærblad i våre dager har
størst aktualitet. Urten har avslappende, styrkende og sammentrekkende virkning, og virker spesielt gunstig på livmoren i de tre siste månedene av svangerskapet og under fødselen. Den sammentrekkende og stimulerende virkningen er med på å styrke og stramme musklene i livmor og underliv, mens de avslappende og mer beroligende egenskapene samtidig får livmoren til å slappe av.
Bringebærblad styrker også slimhinnene i hele kroppen. De virker på fordøyelsessystemet og kan effektivt lindre kvalme under svangerskapet. Te av bringebærblader kan derfor brukes for å sikre en trygg og lett fødsel, og for å stimulere melkeproduksjonen etter fødselen og lette rekonvalesensen. Den styrkende og beroligende virkningen på den glatte muskulaturen i livmoren
bidrar til å lindre smerter ved livmorsammentrekningene under fødselen, samtidig som den gjør sammentrekningene mer effektive så fødselen både blir lettere og mer kortvarig. Laboratorieforsøk har vist at te av bringebærblad virkelig påvirker livmoren, men da den eksakte virkningsmekanismen er ukjent, anbefales det at inntak av slik te under graviditet bare skjer under medisinsk oppsyn.
Dosering
Man lager urtete ved å la en liten håndfull friske eller tørkede bringebærblader småkoke i en halv liter vann noen minutter, og la det hele trekke
videre i omkring 15 minutter før bladene siles fra. Drikk en kopp av denne teen
2-3 ganger daglig. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Det
finnes ingen rapporterte bivirkninger ved inntak av te laget av
bringebærblad i anbefalte doseringer. Slik te bør imidlertid bare brukes de
tre siste månedene i svangerskapet, og da gjerne under oppsyn av kvalifisert helsepersonell.
Det er ikke angitt noen farer knyttet til inntak av bringebær. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David
Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
| Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
| Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
| Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Foster,
Steven: 101 medicinal herbs. Loveland,
Interweave
Press 1998. |
| Hobbs, Christopher: Herbal
Remedies for Dummies. Foster
City CA, IDG Books Worldwide 1998. |
| Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
|
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
| Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
| McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
| Mindell,
Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 18.05.2010 |
|
|
|
|
|