Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BRINGEBÆR   

BRINGEBÆR
Rubus idaeus
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Rubus idaeus L.
Rubus greeneanus Bailey
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gáiccamuorji, Váran.
SVENSK:  Hallon, Skogshallon.
DANSK:  Hindbær.
ISLANDSK:  Hindber.
FINSK:  Vattu, Vadelma, Vaapukka.
ENGELSK:  Raspberry, Red raspberry, European red raspberry, Wild raspberry.
TYSK:  Himbeere, Waldhimbeere.
FRANSK:  Framboise, Framboisier, Ronce du Mont Ida.
SPANSK:  Frambueso.
JAPANSK:  Ezo-ichigo.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av bringebær
Bringebær avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Bringebær er en 1-2 m høy halvbusk med toårige skudd og underjordiske renninger. Plantene har opprette årsskudd som er uten greiner. De er blomsterløse med mørkerøde, børsteformede torner. Andre året blir skuddene forgreinet og får blomster. Bladene er rent grønne på oversiden og sølvhvite på undersiden. På årsskuddene er bladene oftest ulikefinnede med 5 småblad, og på andre års skudd trekoplede. Blomstene er hvitaktige med opprette små kronblad og tallrike pollenbærere og grifler. Fruktsamling (bringebæret) er rød eller sjelden gul, og det løsner lett fra blomsterbunnen, noe som skiller bringebær fra bjørnebær.
 
UTBREDELSE
Bringebær er viltvoksende i Europa og tempererte deler av Asia, og er naturalisert i Nord-Amerika. I Norge er bringebær vanlig over det meste av landet, men finnes bare spredt i Finnmark.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
I urtemedisinen brukes primært bladene av bringebærplanten (Rubi idaei folium). Disse plukkes på forsommeren av årsskuddene eller av de fruktbærende skuddene, tørkes og knuses. Bladene av dyrket bringebær kan også brukes, såfremt plantene ikke er sprøytet. Til urtete brukes bladene alene, eller blandet med andre urter. Fruktene av bringebær (Rubi idaei fructus) brukes mest kulinarisk.

Bringebær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bringebærblad inneholder garvestoffer, flavonglykosider (bl.a. arbutin), organiske syrer og vitamin C. Bærene inneholder 1,5-2 % organiske syrer (97 % sitronsyre), ca. 7 % sukker, pektin, gummi, antocyanglykosider, flavonglykosider og vitamin C. Frøene i bringebærene inneholder 24 % olje (med linol-, linolen-, isolinolen- og oljesyre).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bringebærblad har følgende egenskaper: Astringerende, stoppende, fødselsbefordrende, melkestimulerende, livmoravslappende, livmorstyrkende, slimhinnestyrkende, galledrivende og urindrivende. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Bladene kan brukes ved diaré, sår, forbrenninger, åreknuter, tykktarmsbetennelse, munninfeksjoner, sår hals, bindehinnebetennelse, kraftig menstruasjonsblødning, utflod, menstruasjonskramper, svangerskapskvalme, nyresykdommer, feber, forkjølelse, influensa og sengevæting.
 
OMTALE AV BRINGEBÆR

Bringebær er både mat og medisin

Bringebær har lenge vært dyrket for sine kulinariske så vel som medisinske egenskaper. Frukten er rik på næringsstoffer og hjelper mot blodmangel. I kinesisk legekunst anvendes frukten av kinesisk bringebær til å styrke nyrene og til behandling av ufrivillig vannlating. Det er mange måter fruktene kan anvendes på for å få utnyttet deres høye innhold av jern og vitamin C.

Te av bringebærblad er nyttig mot mange plager

I urtemedisinen er det primært bladene av bringebærbusken som benyttes. Tørkede eller friske blad inneholder garvestoffer som virker sammentrekkende (astringerende) og kan brukes i en urtete som virker stoppende ved diaré, kraftige menstruasjonsblødninger og utflod. Den er også utmerket ved menstruasjonskramper, og kan drikkes ved feber, forkjølelse og influensa. Utvortes kan teen brukes til gurgling ved sår og betennelser i munn og svelg, ved betente mandler, eller til bading av, eller omslag på åreknuter, forbrenninger og sår som gror sent. Et avkjølt og filtrert avkok av bringebærblad har vært brukt som øyendråper ved konjunktivitt (bindehinnebetennelse).

Fint middel ved svangerskap og fødsel

Det er imidlertid som et fødselsforberedende middel at te av bringebærblad i våre dager har størst aktualitet. Urten har avslappende, styrkende og sammentrekkende effekt, og virker spesielt gunstig på livmoren i de tre siste månedene av svangerskapet og under fødselen. Den sammentrekkende og stimulerende virkningen er med på å styrke og stramme musklene i livmor og underliv, mens de avslappende og mer beroligende egenskapene samtidig får livmoren til å slappe av.

Bringebærblad styrker også slimhinnene i hele kroppen. De virker på fordøyelsessystemet, og kan effektivt lindre kvalme under svangerskapet. Te av bringebærblad kan derfor brukes for å sikre en trygg og lett fødsel, og for å stimulere melkeproduksjonen etter fødselen og lette rekonvalesensen. Den styrkende og beroligende virkningen på den glatte muskulaturen i livmoren bidrar til å lindre smerter ved livmorsammentrekningene under fødselen, samtidig som den gjør sammentrekningene mer effektive så fødselen både blir lettere og mer kortvarig. Laboratorieforsøk har vist at te av bringebærblad virkelig påvirker livmoren, men da den eksakte virkningsmekanismen er ukjent, anbefales det at inntak av slik te under graviditet bare skjer under medisinsk oppsyn.

Anvendelse og dosering av bringebærblad

Man lager urtete ved å la en liten håndfull friske eller tørkede bringebærblad småkoke i en halv liter vann noen minutter, og la det hele trekke videre i omkring 15 minutter før bladene siles fra. Drikk en kopp av denne teen to til tre ganger daglig.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det finnes ingen rapporterte bivirkninger ved inntak av te laget av bringebærblad i anbefalte doseringer. Slik te bør imidlertid bare brukes de tre siste månedene i svangerskapet, og da gjerne under oppsyn av kvalifisert helsepersonell. Det er ikke angitt noen farer knyttet til inntak av bringebær.

 

Flere bilder av bringebær
LITTERATUR
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Hobbs, Christopher: Herbal Remedies for Dummies.  Foster City CA, IDG Books Worldwide 1998.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
Torkelsen, Anna-Elise: I den grønne gryte.  Landbruksforlaget 1992.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 12.01.2016