|
MOLTE |
|
Rubus chamaemorus |
| |
| ANDRE
NORSKE NAVN |
|
Multe, målt, målte,
myrebær. |
|
SAMISK: Luomi. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Rubus chamaemorus
L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Hjortron,
Multebär, Myrbär, Snåtterblomma, Solbär. |
| DANSK: Multebær. |
| ISLANDSK:
Múltuber. |
| FINSK: Muurain,
Hilla, Lakka, Suomuurain, Valokki. |
| ENGELSK: Cloudberry,
Salmonberry, Yellowberry. |
| TYSK: Moltebeere,
Multebeere. |
| |
| FAMILIE |
| Rosefamilien (Rosaceae). |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Molteplanten blir 10-20 cm høy. Den har en krypende jordstengel som
gjør at en enkelt plante kan dekke store arealer. De nyreformede
bladene er langstilkete, og bladplatene er femlappede. Hver stengel
bærer en stor, hvit og endestilt blomst. Blomstene er enkjønnet, og
hannblomster og hunnblomster sitter på hver sine planter, slik
molteplanten er det vi kaller særbu. Småfruktene sitter i en
sammensatt, halvkuleformet frukt. De er først rødgule og faste, men
blir seinere lysegule, syrlige og meget saftige. Blomstringen skjer
i mai-juni og fruktene modner i juli-august. Frøspredning skjer ved
bærspisende dyr og fugler. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Molte har en sirkumpolar og sirkumboreal utbredelse,
og finnes rundt hele den nordlige halvkule med
unntak av Øst-Grønland, Island, Jan Mayen og Færøyene. I Europa
forekommer molte sør
til Nord-England, Danmark og Baltikum. Arten er vanlig i hele Norge opp til
det lavalpine beltet. Molte finnes også på Svalbard, men er der
sjelden. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Her i landet er det bare
bærene som har vært anvendt, primært som mat, men i eldre tider ble de også
brukt som medisin mot skjørbuk. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
|
Mineraler og vitaminer, særlig vitamin C. Dessuten benzosyre som
gjør at molter har en selvkonserverende evne. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Fruktene er rike på
vitamin C og har derfor vært et godt middel mot skjørbuk. Kan
dessuten beskytte mot frie radikaler. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Bærene: Skjørbuk. |
| Røtter, stilker og blad:
Anvendt av
noen indianerstammer ved "kvinneplager" og vanskelige fødsler,
dessuten mot hoste, feber og tuberkulose. |
|
|
|
|
OMTALE AV MOLTE |
|
 |
Molter er
selvkonserverende
Molte har alltid vært høyt
verdsatt hos folk, noe som både skyldes den særegne smaken og
bærenes høye innhold av benzosyre, et stoff som gjør at de har lang
holdbarhet uten særskilt behandling. På grunn av dette naturlige
konserveringsmidlet, surhetsgraden og et høyt innhold av sukker, er
molter mer holdbare enn de fleste andre bær. Av våre viltvoksende
bærslag er det bare molte og tyttebær som lar seg oppbevare over lengre
tid uten å bli konservert.
|
Bruk av molte i
folkemedisinen
I folkemedisinen har
molter i uminnelige tider vært brukt mot skjørbuk. Selv om man i gamle
dager ikke kjente til vitamin C og dets virkning, visste folk at hvis
man spiste molte kunne man unngå å bli angrepet av skjørbuk. Sjøfolkene
hadde gjerne med seg noen tønner molte når de skulle foreta lange
seilaser. Skjørbuk er en mangelsykdom som oppstår når kroppen får for
lite vitamin C, og kan i verste fall være dødelig. Særlig i Nord-Norge,
hvor det var lite frukt og grønnsaker å få tak i gjennom vinteren, var
skjørbuk en vanlig sykdom til langt opp på 1800-tallet. Skjørbuken kunne
herje både blant folk og husdyr, men synes å ha vært sjelden blant
samer.
Flere planteslag er blitt samlet og brukt som botemiddel mot
skjørbuk. I Nord-Norge var det særlig skjørbuksurt (Cochlearia
officinalis) og molte som ble brukt, men også bar av
furu (Pinus
sylvestris) og store mengder engsyre (Rumex acetosa) kunne
tjene som vern mot sykdommen. Felles for disse planteslagene er at de har
et relativt stort innhold av vitamin C. Mengde vitamin C i molte
ligger på ca. 80 mg pr. 100 g, noe som tilsvarer det vi finner i solbær,
men langt mindre enn innholdet i nyper. Molte inneholder videre stoffer
som regnes som gode antioksidanter, og man antar at fruktene derfor kan
være med å beskytte mot frie radikaler som bl.a. kan forårsake
mutasjoner og kreft.
Andre anvendelsesområder
for molteplanten
I 1766 nevner biskop
Gunnerus at folk i Nordland drakk saft av molter tilsatt litt vin eller
sprit for å ”drive ut svette”, antagelig mest som et middel mot
forkjølelse. Blant indianerstammer i Nord-Amerika er det kjent at et
avkok av roten av molteplanten har blitt brukt som ”kvinnemedisin” ved
vanskelige fødsler. Avkok av roten og stenglene skal videre ha vært
anvendt av ufruktbare kvinner som forsøker å bli gravide. Roten er også
brukt i behandling av hoste, feber og tæring (tuberkulose).
Molter er en delikatesse
Molter har i århundrer
vært regnet som en delikatesse i Norge, og blir spist både rå og kokt.
Bærene er utmerket å anvende til for eksempel desserter, syltetøy,
fruktgrøt og likør. De tallrike anvendelsene for molte er godt beskrevet
i mange norske bøker (bl.a. i flere av bøkene i litteraturlisten under)
og blir derfor ikke nærmere omtalt her.
|
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Jeg har
ikke funnet noen opplysninger som tyder på at inntak av moltebær på
noen måte kan være skadelig. Det finnes heller ingen informasjon om
problemer knyttet til bruk av røtter, stengler og blad, men slik
bruk bør nok foregå med forsiktighet inntil det er gjort studier som
kan vise om disse drogene er trygge å bruke.
|
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Armfelt
Hansen, Örjan: Bärboken.
Stockholm, P
A Norstedt & Söners förlag 1969. |
|
Flere:
Multer. Ottar. nr. 206.
Tromsø, Tromsø Museum 1995. |
|
Hermansen,
Pål: Våre vakreste fjellplanter.
Oslo, Universitetsforlaget 1985. |
|
Moerman, Daniel E.: Native
American Ethnobotany. Portland, Timber
Press 1998. |
|
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien.
Oslo, Landbruksforlaget 2003. |
|
Slipher,
Beate: Vilt og vakkert. Mat fra naturen.
Oslo, Bonytt A/S 1997. |
|
Ulltveit,
Gudrun: Ville bær. Oslo, Teknologisk
Forlag 1995. |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 17.11.2011 |
|
|
|
|
|