Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PRYDRABARBRA   

PRYDRABARBRA
Rheum palmatum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kronrabarbra, rabarbrarot. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Rheum palmatum L.

Legerabarbra (Rheum officinale) har tilsvarende egenskaper som prydrabarbra, og disse to artene brukes noe om hverandre. I Kina anvendes også andre rabarbra-arter i urtemedisinen.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Läkerabarber, Flikrabarber.
DANSK:  Læge-rabarber.
FINSK:  Koristeraparperi.
ENGELSK:  Chinese rhubarb, China rhubarb, Himalayan rhubarb, Turkish rhubarb, Medicinal rhubarb, Chianghai rhubarb, Red ornamental rhubarb.
TYSK:  Medizinalrhabarber.
FRANSK:  Rhubarbe palmée.
SPANSK:  Ruibarbo de Levante.
KINESISK:  Da huang.
JAPANSK: Daiõ.
 
FAMILIE
Slireknefamilien (Polygonaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av prydrabarbra

BOTANISK BESKRIVELSE
Prydrabarbra er en flerårig plante som kan bli 2,5 m høy. Den ligner på vanlig rabarbra, men har mer oppflikete blad og rødlige blomster. Det er den tykke rotstokken som benyttes medisinsk.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Hjemmehørende i Sentral-Asia (Kina og Tibet) i 3-4000 meters høyde. Arten dyrkes også i mange andre land. Rabarbra trives best i næringsrik, fuktig jord på en solrik vokseplass. Prydrabarbra kan formeres med frø eller ved deling av roten tidlig om våren. Kultivaren ’Atrosanguineum’ (syn. ’Atropurpureum’) har røde skudd, purpurrøde unge blad og kirsebærfargede blomster som etterfølges av rosa frukter.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Rhei rhizoma (eller Rhei radix): Rot av prydrabarbra. Drogen har en karakteristisk lukt og bitter smak. Om høsten (før frømodningen) samler man inn rotstokkene og de grove røttene fra planter som er minst tre år gamle. Rotbarken skrelles av før roten deles opp i biter og tørkes ved ca. 50 ºC.

Rabarbrarot er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Hovedvirkestoffene i rabarbrarot er derivater av antrakinonglykosider, inklusive chrysophanol, emodin, aloe-emodin, rhein og physcion. I tillegg finnes garvestoffer, gallinsyre, katekin, tetrarin, glucogallin, cinnaminsyre, rheosmin, fettsyrer, kalsiumoksalat, glukose, fruktose og sennosid A, B og C.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En bitter, astringerende, kjølende urt som fremmer fordøyelsen, virker appetittstimulerende, stimulerer livmoren, fremmer healing og har en avførende effekt. Brukes innvortes ved kronisk forstoppelse, diaré, lever- og galleblæreplager, hemoroider, menstruasjonsproblemer, ”hete”-relaterte symptomer som neseblod, og hudutslett som skyldes opphopning av toksiner.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Resepter som inneholder prydrabarbrarot kan brukes innvortes ved følgende lidelser: Forstoppelse som skyldes ”hete”, delirium, akkumulering av mat i magen, opphopninger og smerter i endetarmsregionen, de første tegnene på dysenteri, hodepine, akutt blindtarmbetennelse, akutt infeksjonsartet hepatitt, betennelse i øyets bindehinne, opphovninger og smerter i gummene, sår i munnen og på tungen, tannpine, oppkast av blod, neseblod, undertrykt menstruasjon, blodopphopning etter barnefødsler, gulsott, ødemer, og når urinen som føles varm. Utvortes brukes urten som et omslag på forbrenninger, hudsykdommer med puss, brannbyller, opphovninger, sår og traumatiske skader. Brukes i homeopatien ved irritabilitet og tannfremspring hos barn.
 
OMTALE AV PRYDRABARBRA

Flere arter rabarbra

Planteslekta Rheum består av om lag 50 flerårige urter med utbredelse i Europa og Asia. De fleste kjenner den vanlige hagerabarbraen (Rheum x cultorum) som dyrkes for at vi kan bruke bladstilkene i rabarbra-suppe, -grøt, -syltetøy og -vin. Det blir nå antatt at hagerabarbra ikke er en ren art, men en kultivar som oppsto i Europa på 1700-tallet og som muligens er en krysning mellom Rheum undulatum og R. rhaponticum (kanskje er også R. palmatum involvert i krysningen). Den er ofte kjent under artsnavnene Rheum rhabarbarum eller Rheum rhaponticum, men med bakgrunn i at hagerabarbra trolig er en krysning, bør disse to navnene ikke brukes på denne planten. De to rabarbraartene som primært anvendes medisinsk, er prydrabarbra Rheum palmatum og legerabarbra Rheum officinale.

Rabarbrarot i kinesisk urtemedisin

Rabarbrarot er særlig mye brukt i Kina, der drogen går under navnet Da Huang. I den kinesiske tradisjonen er arter og varianter av rabarbra med flikete blad ansett å inneholde mest av de aktive antrakinonene. Hvis bladplatene på rabarbraplanten er runde, nesten hele og bare svakt bølget, blir det sagt at antrakinoninnholdet er lavt, og disse artene vil ikke være brukbare som Da Huang (gjelder for eksempel den vanlige hagerabarbraen Rheum x cultorum). I følge kinesisk medisinsk lære vil høykvalitets Da Huang virke vertikalt, mens virkningen av Da Huang med dårlig kvalitet vil være horisontal, og derfor forårsake tarmkramper.

Resepter som inneholder Da Huang brukes (særlig i Kina) innvortes mot en rekke lidelser: Forstoppelse som skyldes "hete", akkumulering av mat i magen, opphopninger og smerter i endetarmsregionen, mage- og tarmkatarrer, de første tegnene på dysenteri, hodepine, akutt blindtarmbetennelse, akutt infeksjonsartet hepatitt, betennelse i øyets bindehinne, opphovninger og smerter i gummene, sår i munnen og på tungen, tannpine, oppkast av blod, neseblod, undertrykt menstruasjon, blodopphopning etter barnefødsler, gulsott, ødemer og når urinen føles varm. Utvortes brukes urten som et omslag på forbrenninger, hudsykdommer med puss, brannbyller, opphovninger, sår og traumatiske skader.

Annen bruk av rabarbrarot i kinesisk medisin

I tillegg til sin anerkjente bruk som et avførende middel, har rabarbrarot i kinesisk folkemedisin også vært brukt mot en rekke andre plager. For eksempel er stekt rabarbrarot blitt oppbløtt i alkohol, en bomullsdott blitt fuktet med alkoholen og plassert på en verkende tann i fem minutter for å fjerne tannpine. Oppmalt rot blandet med vann var engang et middel for behandling av herpessår. Et gurglevann laget av roten ble i Kina brukt som et folkemedisinsk råd mot betennelser i munnhulen, men behandlingen måtte avgrenses til to dager.

Både avførende og stoppende

Den sterkt avførende virkningen av roten skyldes antrakinonene. Peristaltikken blir stimulert, og samtidig stimuleres tarmrefleksene i endetarmen. Kvaliteten på de kjemiske stoffene i urten og forholdet mellom de ulike antrakinonene, er svært viktig for den farmakologiske virkningen av roten. Roten anses imidlertid for å være både astringerende og avførende. Den sammentrekkende virkningen skyldes garvestoffene i roten, og brukt i små mengder vil virkningen domineres av garvestoffene og roten virke stoppende ved diaré. Selv om rabarbrarot fremdeles er et viktig laksativ i Asia, har middelet her i Vesten stort sett blitt erstattet av andre urtebaserte remedier, eller av syntetiske avføringsmidler.

Ingrediens i ESSIAC

Eksperimentelt er det vist at roten stimulerer sekresjonen fra galleblæren og skjoldkjertelen, og at den har en antibakteriell virkning, særlig mot stafylokokker og streptokokker. Flere Rheum-arter er undersøkt med tanke på mulig antikreftvirkning. Rabarbrarot er en del av ESSIAC, en urteblanding laget i USA som middel mot kreft. De andre urtene i ESSIAC er storborre (Arctium lappa), rødalm (Ulmus rubra) og småsyre (Rumex acetosella).

Prydrabarbra som homeopatisk middel

Med utgangspunkt i den skrellede og tørkede rotstokken av prydrabarbra, lages det også et homeopatisk preparat. Det kalles Rheum, og brukes særlig ved spedbarnsdiaré, tannbrytingsdiaré og tarmkolikk.

Anvendelse og dosering

1-2 g (½-1 teskje) finmalt rabarbrarot blandes i en kopp peppermyntete. Drikk en kopp av denne blandingen ved behov, morgen og/eller kveld. Frisk rot brukt til avkok gir en meget kraftfull virkning, derfor må roten koke bare en kort stund.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Brukt i terapeutiske doser som et avføringsmiddel, er rabarbrarot en kraftfull medisin som bare bør anvendes under faglig tilsyn, og urten er ikke egnet for selvmedisinering. Rabarbrarot har en kompleks virkning, da den i ulike former og doseringer har forskjellig effekt. Bare personer med kunnskap om urtens virkning i ulike doseringer og kombinasjoner, kan ha mulighet til å forutsi virkningen av rabarbrarot.

Barn under to år, svake personer, gravide og ammende (de aktive innholdsstoffene går over i morsmelken) bør unngå denne urten. Rabarbrarot skal heller ikke tas under menstruasjonen eller av personer med betennelsestilstander i tarmene (f.eks. Crohns sykdom og irritabel tarm syndrom), ved blødninger i magetarmsystemet, urinsyregikt, leddgikt, revmatisme eller nyrestein. Overdosering, særlig av den friske roten, kan forårsake kvalme og oppkast, gulsott, svimmelhet, kramper og andre problemer. Som med andre plantebaserte avføringsmidler, bør rabarbrarot bare brukes i kortere perioder. Misbruk av laksativer kan medføre tap av kalium og andre elektrolytter. Avføringsmidler må ikke brukes hvis det er mistanke om tarmslyng.

De store bladene til rabarbra er kjent for å være temmelig giftige for mennesker på grunn av innholdet av kalsiumoksalat og glykosider. Inntak av blad kan forårsake smerter i mage og tarmer, en brennende følelse i munn og svelg, diaré, kvalme og oppkast. Gjennom århundrene har inntak av rabarbrablad resultert i mange dødsfall rundt om i verden.

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Forlaget Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.  Esbjerg, Forlaget Stella 1995.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Nielsen, Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1980.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Woolven, Linda & Ted Snider: Healthy Herbs. Your Everyday Guide to Medicinal Herbs and Their Use.  Ontairo, Fitzhenry & Whiteside 2006.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 19.01.2013