Ingen Pyrola-art er nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og urten er derfor å betrakte som legemiddel.

Folkemedisinsk bruk og bruk i vestlig urtemedisin

Vintergrønn-artene har vært lite brukt i norsk folkemedisin, men er angitt som middel mot sviende øyne. Sørover i Europa hadde planten en mer utstrakt anvendelse. Avkok av bladene ble mye brukt til omslag på hudsykdommer, byller og betente sår, og for å fjerne skrofulose (lymfeknutesvulster etter tuberkulose). I følge middelalderlegen Paracelsus fantes det knapt noen bedre urt til å hele sår. Bruken som sårmiddel kan forklares med plantens innhold av garvestoffer.

Et avkok av legevintergrønn kunne også være verdifullt som gurglevann og til øyenvask ved rennende og sviende øyne. Urten ble brukt innvortes ved epilepsi og andre nervøse forstyrrelser. Bladene av legevintergrønn er ellers angitt å virke antirevmatisk, krampeløsende, astringerende, hjertestyrkende, urindrivende, beroligende og styrkende.

Legevintergrønn inneholder mange av de samme innholdsstoffene som bittergrønn (Chimaphila umbellata) og har vært brukt mot en del av de samme lidelsene som denne urten. Begge urtene inneholder bl.a. arbutin, et kjent urindrivende og antibakterielt stoff som virker som et antibiotikum for urinveiene. Stoffet hydrolyseres i kroppen til det giftige stoffet hydroquinon. Legevintergrønn har derfor vært anvendt som et middel ved urinveislidelser. Bitterstoffet chimaphilin regnes som ansvarlig for den generelt oppkvikkende virkningen av legevintergrønn ved mer uspesifikke sykdomstilstander.

Bruk i kinesisk urtemedisin

Legevintergrønn er brukt i kinesisk urtemedisin, men hører ikke med til de viktige urtene. Smaken er angitt som søt og bitter, og urten har en ”varm energi”. Den virker på Lever- og Nyre-meridianene. Legevintergrønn ”sprer vind og fuktighet”, styrker muskler og bein, og kan stanse blødninger. Urten brukes innvortes i form av avkok, med 9-15 g urt som daglig dose. Den anvendes mot leddsmerter i knær og hoftepartiet. Ved livmorblødninger utenfor menstruasjonsperioden brukes den sammen med roten av blodtopp (Sanguisorbae officinalis radix, eller Di Yu på kinesisk). Videre blir urten brukt ved kronisk hoste som skyldes ”Lunge-svakhet”.

Annen bruk av legevintergrønn

Som navnet forteller står vintergrønn-artene ved grønne blader gjennom vinteren. De har derfor vært en del brukt til kransebinding vinterstid, en tid på året da det er lite annet grønt å finne, hvis man da ser bort fra granbar.

Selv om planten er relativt liten, er legevintergrønn en vakker plante som man gjerne kunne hatt glede av i hagen. Den er imidlertid ikke helt enkel å dyrke da den krever en mykorrhiza-forbindelse for å overleve. Skal den plantes inn i hagen må man derfor sørge for å få med en del jord fra vokseplassen der planten hentes fra. Plantene foretrekker en fuktig skogsjord på en kjølig plass i delvis skygge. De vil ha en humusrik jord som ikke er altfor sur, men som holder godt på fuktigheten om sommeren.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.