Mogop er en hårete, flerårig urt som blir 10-20 cm høy (omkring 30 cm høy når den står i frukt). Den grunnstilte bladrosetten overvintrer og er alltidgrønn. Grunnbladene er bredflikete, mens de tre kransstilte stengelbladene er delte i trådformede fliker og sitter oppunder blomsten. Blomstene er tett gullhårete. De er først opprette, seinere nikkende, er 4-6 cm i diameter og har 6 blomsterblad som er fiolette utvendig og hvite eller svakt lysfiolette innvendig. Fruktskaftet er opprett og bærer en rund frøsamling der frøene er utstyrt med et langt, fjærformet sveveapparat som gjør at de er tilpasset vindspredning. Mogop er fylkesblomst for Oppland.

Mogop er en av våre vakreste vårblomster, og i de områdene av landet hvor den finnes, er det terapi i seg selv å dra på en vårtur til fjells eller til de tørre sandrike furumoene i Øst-Norge for å oppleve blomstringen. De skinnende hvite blomstene er kledd utvendig med en "pels" av gullhår, og planten blomstrer så tidlig på våren at den har liten konkurranse om skjønnheten fra andre planter. Det er ikke mye informasjon å finne i litteraturen om medisinsk bruk av mogop, og det er trolig svært lite tradisjon knyttet til slik bruk.

Det finnes lite informasjon om mogop som medisinplante

Mogopen tilhører imidlertid planteslekta Pulsatilla, og der finner vil også artene kubjelle (Pulsatilla pratensis) og stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris), begge urter som det er knyttet omfattende urtemedisinske tradisjoner til. Det er trolig at også mogopen har lignende medisinske egenskaper, men dette er i tilfelle lite undersøkt og dårlig dokumentert. Det skyldes nok at mesteparten av den urtemedisinske tradisjonen i Europa stammer fra Sør- og Mellom-Europa, områder hvor mogopen er sjelden, eller ikke finnes.

Pulsatilla-artene har i frisk tilstand en kraftig hudirriterende effekt. Legges de på huden vil det kunne dannes vabler og sår. Det finnes opplysninger om at man ved hudsykdommer kunne legge frisk urt på huden for å "svi bort" skadet hud og på den måten fremme tilhelingen. Fra Danmark er det kjent at inntak av et avkok av rot eller frø av mogop i vin skulle drive ut blæresteiner og regulere menstruasjonen.

Jeg har ikke funnet spesifikke opplysninger om giftigheten til mogop, men det er å anta at arten kan tilsvarende giftvirkning som andre Pulsatilla-arter, som kubjelle (Pulsatilla pratensis) og stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris). Kubjelle-arter er temmelig giftige når plantene er friske, og frisk urt må derfor aldri brukes medisinsk. Dette skyldes at plantene inneholder et stoff som kalles ranunculin, som er en kraftig gift. Når urten skjæres ned eller knuses, frigjøres et enzym som omdanner ranunculin til protoanemonin, som er en svært irriterende, gul eterisk olje. Protoanemonin er svært ustabilt og brytes gradvis ned til et ugiftig stoff som kalles anemonin. Protoanemonin kan forårsake alvorlige hudirritasjoner (også blemmedannelser), og hvis det inntas, kan det føre til alvorlig skade på nyrene og urinveiene, samt paralysering av sentralnervesystemet. Etter hvert som den høstede urten tørker, brytes imidlertid protoanemoninet raskt ned inntil bare anemonin gjenstår, og dette stoffet er altså ikke er giftig. Uten at det foretas kjemiske analyser, er det imidlertid uråd å vite hvor raskt denne omdanningen skjer. Av denne grunn må tørket Pulsatilla brukes med stor forsiktighet, og bare av kvalifiserte utøvere. Pulsatilla-arter må under ingen omstendighet brukes under graviditet og amming.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.