Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TUNGRAS   

TUNGRAS
Polygonum aviculare
 
ANDRE NORSKE NAVN
Tungress, grisgras.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Polygonum aviculare L.
Polygonum heterophyllum Lindm.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Trampört, Trampgräs, Trampnäva, Vägört, Gårdsgräs, Fågelfrö, Svingräs, Rättadå.
DANSK:  Vej-pileurt.
ISLANDSK:  Blóðarfi, Hlaðarfi.
FINSK:  Pihatatar.
ENGELSK:  Knotweed, Prostrate knotweed, Knotgrass, Wireweed, Beggarweed, Doorweed, Ninety-knot, Hundred jointed, Centinode, Allseed, Birdweed, Bird knotgrass, Bird's tounge, Sparrow tounge, Pigweed, Cowgrass, Crawlgrass, Hogweed, Armstrong.
TYSK:  Vogelknöterich, Knotenwegerich, Wegtritt.
FRANSK:  Centinode, Renouee des oiseaux.
SPANSK:  Centinodia.
KINESISK:  Bian xu.
 
FAMILIE
Slireknefamilien (Polygonaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av tungras

BOTANISK BESKRIVELSE
Tungras er en ettårig urt som vanligvis blir 5-15 cm høy, men kan i enkelte tilfeller bli langt høyere. Den vokser opprett eller krypende og har en rikt greinet stengel med hvite, glinsende slirer ved hvert ledd, og små, smalt lansettformede blad. Planten blomstrer fra juni til september med 2-4 små, rødlige til hvite blomster sammen i bladhjørnene. Frukten er en nøtt med matt, gråaktig farge, og den er dekt av blomsterdekkbladene.
 
UTBREDELSE
Tungras finnes utbredt i tempererte strøk over hele jorden, og er kanskje verdens mest utbredte planteart. I Norge er tungras et ugras som finnes langs veier, på tun (tåler mye tråkk) og på havstrand. Planten er vanlig gjennom hele landet opp til tregrensen. Det er særlig i Øst-Europa at tungras samles til medisinsk bruk.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Polygoni avicularis herba: De overjordiske delene av tungras. Drogen mangler lukt og har en snerpende smak. Man skjærer av den blomstrende urten eller rykker opp hele planten og fjerner roten og ubrukbare deler. Enkelte ganger brukes imidlertid hele planten med rot. Planten kan samles hele sommeren. Tørkes ved opptil 45 °C. Tungras brukes oftest sammen med andre urter i teer mot bronkitt og andre brystlidelser. Ekstrakter av urten kan finnes i standardiserte preparater mot hoste og i urindrivende midler.

Tungras er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Urten inneholder ca. 1 % kiselsyre (delvis vannløselig), 4 % garvestoffer, fenolsyrer (kaffesyre og chlorogensyre), kumariner (umbelliferon og scopoletin) og flavonglykosider (hyperin, quercitrin og avikularin). Dessuten slimstoffer, spor av en eterisk olje, vitamin C og andre stoffer. Garvestoffene er antagelig årsak til at urten virker astringerende og blodstillende, mens flavonglykosidene gjør den urindrivende.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, åresammentrekkende, sårrensende, mykgjørende, bindevevsstyrkende, febersenkende, sopphemmende, dreper innvollsorm, galledrivende, urindrivende, driver ut steiner fra urinveiene. Frøene kan virke avførende og som brekkmiddel.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Blødninger i mage og tarm, tarmkatarr, diaré, dysenteri forårsaket av bakterier, innvollsorm, hemoroider, åreknuter, blødende sår, tannkjøttbetennelse og andre betennelser i slimhinnene i munn og svelg, neseblod, for rikelig menstruasjon, luftveiskatarrer, hoste, bronkitt, lungesykdommer, nyrestein og blærestein.
 
OMTALE AV TUNGRAS

En god urt for luftveiene

Tungras har et innhold av kiselsyre på ca. 1 %, hvorav ca. 0,08 % er løselig i kokende vann. Da kiselsyren kan styrke lungenes bindevev, har tungras i flere europeiske lands folke- og skolemedisin vært brukt som middel mot lungetuberkulose og kronisk bronkitt. Særlig har den vært anvendt i teblandinger ved langtidsterapi. Tidligere tiders bruk mot tuberkulose har nå bare historisk interesse. I nyere tid synes tungras å ha blitt mest brukt til te på grunn av sine urindrivende og desinfiserende egenskaper.

En blodstillende og betennelseshemmende urt

I eldre tider ble plantesaft av tungras også brukt som et blodstillende middel, og var særlig anbefalt for å stoppe neseblod. Noen urteleger foreskriver en te laget av tørket tungras som et utvortes astringerende middel for å hele blødende hemoroider. Innvortes kan slik urtete brukes mot plager i fordøyelsessystemet (som diaré, ulcerøs kolitt og hemoroider), og mot sykdommer i urinveiene (som blærekatarr, nyregrus og nyresteiner som ikke blokkerer urinlederen). For å øke effekten av urten ved problemer knyttet til urinveiene anbefales det å innta mye væske, minst 2 liter daglig (inklusive urteteen).

Tungras kan ellers brukes ved milde katarrer i luftveiene og ved betennelsestilstander i munn og svelg. En klinisk undersøkelse viste at bruk av en munnvask med uttrekk av urten i to uker hadde en betennelseshemmende virkning ved tannkjøttbetennelse. Ved ulike sopper i huden har bruk av tungras vist en antimikrobiell virkning. De knuste bladene eller et sterkt avkok av planten kan ellers brukes som blodstillende og sårrensende middel.

Vitenskapelige undersøkelser har ikke entydig kunnet fastslå tungrasets virkning som et astringerende middel til utvortes bruk, eller som middel mot diaré ved innvortes bruk, men farmakologer fastslår at på grunn av plantens innhold av garvestoffer, kan slik bruk være effektiv.

Anvendelse og dosering av tungras

Vanlig dosering av tungras er 1-2 teskjeer tørket urt til én kopp vann, som skal småkoke i 15 minutter før urten siles fra og teen drikkes. 1 teskje tørket urt tilsvarer ca. 1,5 g, og anbefalt daglig dosering er 4-6 g urt. Som støttebehandling ved hoste og bronkitt kan man drikke en kopp av teen 3-4 ganger daglig. Tinktur kan lages ved å ta en del knust urt til fem deler 45 % sprit. Blandingen får stå i åtte dager før urten filtreres fra. Bruk én teskje av tinkturen 3 ganger daglig.

Tungras i kinesisk urtemedisin

I kinesisk urtemedisin har tungras vært brukt i over 2000 år. Her har urten vært ordinert for å drive ut innvollsorm hos barn, til behandling av diaré og dysenteri, mot gulsott og gonoré, og som urindrivende middel, særlig når vannlatingen er smertefull.

Tungras har spiselige frukter

Fruktene til tungras ligner bokhvetefrukter og er like stivelsesholdige som disse. De har derfor vært brukt som nødmat, en tradisjon som trolig har vært mest utbredt i Finland.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Overdreven bruk av tungras bør unngås under graviditet, da urten kan ha abortfremkallende virkning. Eller er det ikke angitt noen kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner når det gjelder tungras.

 

Flere bilder av tungras
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Brinker, Francis: Herbal Contraindications & Drug Interactions plus Herbal Adjuncts with Medicine. Fourth Edition.  Sandy, Oregon, Eclectic Medical Publication 2010.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Pullaiah, T.: Encyclopedia of World Medicinal Plants. Vol I-V.  New Dehli (India), Regency Publications 2006.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016