Tungras er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Tungras har et innhold av kiselsyre på ca. 1%, hvorav ca. 0,08% er løselig i kokende vann. Da kiselsyren kan styrke lungenes bindevev, har tungras i flere europeiske lands folke- og skolemedisin vært brukt som middel mot lungetuberkulose og kronisk bronkitt. Særlig har den vært anvendt i teblandinger ved langtidsterapi. Tidligere tiders bruk mot tuberkulose har nå bare historisk interesse. I nyere tid synes tungras å ha blitt mest brukt til te på grunn av sine urindrivende og desinfiserende egenskaper.

I eldre tider ble plantesaft av tungras også brukt som et blodstillende middel, og var særlig anbefalt for å stoppe neseblod. Noen urteleger foreskriver en te laget av tørket tungras som et utvortes astringerende middel for å hele blødende hemoroider. Innvortes kan slik urtete brukes mot diaré og mot sykdommer i urinveiene. De knuste bladene eller et sterkt avkok av planten kan brukes som blodstillende og sårrensende middel. Tungras kan ellers brukes ved milde katarrer i luftveiene og ved betennelsestilstander i munn og svelg. En klinisk undersøkelse kunne vise at bruk av en munnvask med urten i to uker hadde en betennelseshemmende virkning ved tannkjøttbetennelse. Ved ulike sopper i huden har bruk av tungras vist en antimikrobiell virkning.

Vitenskapelige undersøkelser har ikke entydig kunnet fastslå tungrasets virkning som et astringerende middel til utvortes bruk, eller som middel mot diaré ved innvortes bruk, men farmakologer fastslår at på grunn av plantens innhold av garvestoffer kan slik bruk kan være effektiv.

Vanlig dosering av tungras er 1-2 teskjeer urt til en kopp vann, som skal småkoke i 15 minutter. Ta 1/3 til 1/2 kopp av avkoket tre ganger daglig. Tinktur kan lages ved å ta en del knust urt til fem deler 45% sprit. Blandingen får stå i åtte dager før urten filtreres fra. Bruk én teskje av tinkturen tre ganger daglig.

I kinesisk urtemedisin har tungras vært brukt i over 2000 år. Her har urten vært ordinert for å drive ut innvollsorm, til behandling av diaré og dysenteri, og som urindrivende middel, særlig når vannlatingen er smertefull.

Fruktene til tungras ligner bokhvetefrukter og er like stivelsesholdige som disse. De har derfor vært brukt som nødmat, en tradisjon som kanskje har vært mest utbredt i Finland.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.