Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STORBLÅFJÆR   

STORBLÅFJÆR
Polygala vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Storblåfjør, blåfjær.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Polygala vulgaris L.

I urtemedisinen blir det ikke alltid skilt mellom de ulike blåfjærartene som finnes viltvoksende i Norge, og artene STORBLÅFJÆR (Polygala vulgaris), BITTERBLÅFJÆR (Polygala amarella) og HEIBLÅFJÆR (Polygala serpyllifolia) blir brukt om hverandre.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Jungfrulin, Vanligt junfrulin.
DANSK:  Almindelig mælkeurt.
FINSK:  Isolinnunruoho.
ENGELSK:  Milkwort, Common milkwort.
TYSK:  Gewöhnliche Kreuzblume, Gemeine Kreuzblume, Gemeines Kreuzblümchen, Wiesen-Kreuzblümchen.
SPANSK:  Hierba lechera.
 
FAMILIE
Blåfjærfamilien (Polygalaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av storblåfjær

BOTANISK BESKRIVELSE
Storblåfjær er en 10-20 cm høy, flerårig urt med opprette eller nedliggende stengler. Arten mangler bladrosett ved basis (i motsetning til bitterblåfjær), og alle de spisse og lansettformede bladene sitter spredt på stenglene. Blomstene er vanligvis blå, men hvite og rosa blomster kan forekomme. De er 5-8 mm lange og sitter i løse aks med 10-40 enkeltblomster på hver stilk. Storblåfjær smaker ikke bittert på samme måten som bitterblåfjær.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Storblåfjær er vanlig på grasbakke og beitemark over hele Vest- og Nord-Europa. I Norge er arten vanlig på Østlandet, ellers langs kysten nordover til Bodø og Hadsel. Ved dyrking foretrekker storblåfjær en næringsrik og fuktighetsbevarende, men samtidig veldrenert jord. Planten trives i full sol hvis jorda holdes fuktig, ellers er det best å dyrke urten i halvskygge. Storblåfjær formeres vanligvis med frø. 
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele den tørkede planten, eller bare den tørkede roten benyttes. Viltvoksende planter samles gjennom sommeren når de står i blomst.

Blåfjærarter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Storblåfjær inneholder triterpensaponiner (mest senegin), eterisk olje (bestående av gaultherin og andre forbindelser), bitterstoffet polygalin, fenylglykosid, salisylacetat, slim og harpiks.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Slimløsende, hostedempende, urindrivende, avførende, svettedrivende, magestyrkende, melkedrivende, brekkmiddel.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Tørr hoste, kronisk bronkitt, astma, kikhoste, brysthinnebetennelse og lungebetennelse.
 
OMTALE AV STORBLÅFJÆR

Innledning

Av de omkring 500 artene i Polygala-slekta, har den nordamerikanske senegaroten (Polygala senega) spilt størst medisinsk rolle, også i vårt land. De norske artene inneholder tilsvarende virksomme stoffer, men i mindre mengder. I en del land i Europa har særlig bitterblåfjær (Polygala amarella) vært brukt folkemedisinsk ved mage- og luftveisplager, men slik bruk er lite kjent fra Norge. Under andre verdenskrig ble de viltvoksende norske blåfjærartene vurdert som erstatning for senegarot, men fikk ingen praktisk betydning. Bitterblåfjær har de samme egenskapene som storblåfjær, men er mer bitter og fungerer derfor bedre som et appetittstimulerende bittertonikum.

God for luftveiene

Storblåfjær har vært mest brukt mot luftveisplager som tørr hoste, kronisk bronkitt, astma, kikhoste, brysthinnebetennelse og lungebetennelse. Saponinene virker slimløsende og øker slaghastigheten i flimmerepitelet i luftveiene ved hoste og bronkitt. Planten skal også ha svettedrivende og urindrivende virkning, og i større doser fungerer den som et brekkmiddel. Selv om storblåfjær sjelden blir brukt i våre dagers urtemedisin, kan den være nyttig ved behandling av ulike lidelser i åndedrettssystemet.

Andre opplysninger om storblåfjær

K'Eogh skriver om storblåfjær i sin Irish Herbal fra 1735 at "den har en varm og tørr natur og stimulerer melkeproduksjonen hos ammende mødre". Flere blåfjærarter har tradisjonelt vært ansett å kunne fremme melkeproduksjonen hos både kvinner og dyr, men en slik virkning er ikke dokumentert. På samme måte som såpeurt (Saponaria officinalis) kan bladene og roten av storblåfjær være grunnlag for en naturlig såpe, men urten er mindre effektiv til dette formålet.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Jeg har ikke funnet noen advarsler knyttet til bruk av storblåfjær i mindre doser.

 

Flere bilder av storblåfjær
LITTERATUR
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016