Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BITTERBLÅFJÆR  

BITTERBLÅFJÆR
Polygala amarella
 
ANDRE NORSKE NAVN
Bitterblåfjør.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Polygala amarella Crantz
Polygala amara L.
Polygala austriaca Crantz
Polygala uliginosa Rchb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Rosettjungfrulin.
DANSK:  Bitter Mælkeurt.
FINSK:  Katkeralinnunruoho.
ENGELSK:  Dwarf milkwort, Bitter milkwort.
TYSK:  Sumpf-Kreuzblume, Bitterkreuzblume.
FRANSK:  Polygale amer.
SPANSK:  Polígala amarga.
 
FAMILIE
Blåfjærfamilien (Polygalaceae).
Flere bilder av bitterblåfjær

BOTANISK BESKRIVELSE

Bitterblåfjær er en flerårig, lav urt som vanligvis blir bare omkring 10 cm høy. Stengelen er treaktig ved grunnen og har mange lansettlignende blad, der de nederste er omvendt eggrunde (bredest ovenfor midten) og sitter samlet i en rosett. Bitterblåfjær blomstrer på forsommeren med blå, rosa eller sjelden hvite blomster som sitter i toppstilte klaser. Blomstene er opptil ½ cm lange. Frukten er en hjerteformet kapsel, og de to begerbladene dekker ikke kapselen, noe som skiller bitterblåfjær fra de to andre blåfjærartene som vokser vilt i Norge (storblåfjær og heiblåfjær). Disse to artene mangler dessuten bladrosett ved grunnen.

 
UTBREDELSE

Bitterblåfjær er hjemmehørende i Europa, hvor arten har en spredt utbredelse (hovedsakelig i Mellom-Europa). Arten vokser helst på kalkholdig, fuktig og steinete mark. I Norge har bitterblåfjær en østlig utbredelse og finnes hovedsakelig på Østlandet og noen steder i Trøndelag.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Herba polygalae amarae: De overjordiske delene av bitterblåfjær, som samles når planten står i blomst. Noen ganger blir også røttene samlet. Når drogen er tørr har den en distinkt bitter smak.

Polygala-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Innholdsstoffene består av viktige triterpensaponiner (seneginer), et bitterstoff (polygamarin), glykosidet gaulterin, garvestoffer og eterisk olje med salisylacetat. Saponinene virker slimløsende og øker slaghastigheten i flimmerepitelet i luftveiene ved hoste og bronkitt. Bitterstoffene stimulerer sekresjon av fordøyelsesvæsker og dermed appetitten.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Bitter, slimløsende, hostestillende, mykgjørende, appetittvekkende, magestyrkende, avførende, svettedrivende, blodrensende, urindrivende og melkedrivende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Urten brukes i form av avkok eller pulver for behandling av hoste, bronkitt og andre infeksjoner i de øvre luftveier, og ved dårlig appetitt, fordøyelsesproblemer, diaré, magekatarr, nyresykdommer og gikt.

 
OMTALE AV BITTERBLÅFJÆR

Litt om plantens vitenskapelige navn

Slektsnavnet Polygala kommer fra de greske ordene poly (= mye eller mange), og gala (= melk), og viser til at artene i blåfjærslekta har vært anvendt i folkemedisinen for å øke melkemengden, både hos kvinner og kyr. Artsnavnet amarella er en diminutiv form av det latinske ordet amarus (= bitter eller besk), og navnet betyr derfor "litt besk", noe som henviser til urtens beske smak. Det vitenskapelige navnet på planten gjenspeiles i det danske navnet på planten, bitter mælkeurt.

Urtens medisinske virkning

Bitterblåfjær har lignende egenskaper som storblåfjær (Polygala vulgaris) og senega (Polygala senega). Urten inneholder saponiner og bitterstoffer, noe som gjør at den har slimløsende, magestyrkende og urindrivende egenskaper. Bitterblåfjær brukes i form av avkok eller pulver, og ofte i kombinasjon med andre urter for behandling av hoste, bronkitt og andre infeksjoner i de øvre luftveier. Om bitterblåfjær fullt ut kan erstatte senega ved astma, er imidlertid tvilsomt. Den pulveriserte roten er videre blitt anbefalt ved nyresykdommer, vatersott (ødemer), gikt, dårlig appetitt og fordøyelsesproblemer som diaré.

I folkemedisinen er bitterblåfjær blitt gitt for å øke melkeproduksjonen hos så vel ammende kvinner som kyr. Det er ennå ikke sikkert fastslått om urten virkelig har en melkedrivende virkning.

Anvendelse og dosering

Bitterblåfjær tilberedes som kaldmaserat ved at én teskje av den tørkede, opphakkede urten får trekke i et stort glass kaldt vann over natten. Om morgenen siles urten fra og uttrekket inntas i løpet av dagen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bitterblåfjær må brukes med forsiktighet, da store doser kan gi forgiftning.

 

Flere bilder av bitterblåfjær
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 6. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 30.08.2016