Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > LOPPEKJEMPE  

LOPPEKJEMPE
Plantago psyllium
 
ANDRE NORSKE NAVN
Loppefrø, psylliumfrø, psyllium husk.

Drogen "loppefrø" kan bestå av frø og frøskall fra flere Plantago-arter, men hovedsakelig de tre som er listet opp nedenfor. I urtelitteraturen er det gjennom tidene brukt en rekke forskjellige vitenskapelige navn på disse artene.

LOPPEKJEMPE (Ballastgreinkjempe, Svarte loppefrø)
Plantago psyllium L.
Plantago afra L.
I nyere litteratur blir navnet Plantago afra brukt framfor Plantago psyllium. Det siste navnet er imidlertid det mest kjente og det som er anvendt i de fleste urtebøkene. Derfor har jeg valgt å bruke Plantago psyllium som vitenskapelig navn på urten.
ISPAGULA (Hvite loppefrø, Indisk loppefrø)
Plantago ovata Forssk.
Plantago ispaghula Roxb.
Plantago insularis Eastw.
GREINKJEMPE (Spansk loppefrø)
Plantago arenaria Waldst. & Kit.
Plantago indica L.
 
NAVN PÅ PLANTAGO PSYLLIUM PÅ ANDRE SPRÅK:
SVENSK:  Loppfrö.
DANSK:  Loppefrø, Sorte loppefrø.
FINSK:  Rohtoratamo.
ENGELSK:  African plantain, Glandular plantain, Dark psyllium, Black psyllium, Flea-seed plant, Fleawort, Psyllium.
TYSK:  Flohkraut, Flohsamenkraut, Flohsamen-Wegerich.
FRANSK:  Herbes aux puces, Pilicaire, Plantain africain.
 
NAVN PÅ PLANTAGO OVATA PÅ ANDRE SPRÅK:
SVENSK:  Loppfrö, Psylliumfrö.
DANSK:  Hvite loppefrø.
ENGELSK:  Blond psyllium, Pale Psyllium, Indian psyllium, Ispaghula, Ispaghul plantain, Blonde ispaghula, Psyllium.
TYSK:  Indischer Flohsamen, Ispaghula.
SPANSK:  Ispágula.
 
NAVN PÅ PLANTAGO ARENARIA PÅ ANDRE SPRÅK:
SVENSK:  Sandkämpar, Loppfrö, Spanskt loppfrö, Psylliumfrö.
DANSK:  Grenet Vejbred, Psylliumfrø.
ISLANDSK:  Sandtunga.
FINSK:  Haarovaratamo, Rohtoratamo.
ENGELSK:  Branched plantain, Sand plantain, French psyllium, Psyllium.
TYSK:  Sand-Wegerich, Sand-Flohkraut.
FRANSK:  Plantain des sables.
 
FAMILIE
Kjempefamilien (Plantaginaceae).
Loppekjempe (Plantago psyllium)
Flere bilder av loppekjempe
Ispagula (Plantago ovata)
Flere bilder av ispagula
Svarte loppefrø fra loppekjempe (Plantago psyllium)
 og hvite loppefrø fra ispagula (Plantago ovata)
Alle foto ©: Rolv Hjelmstad

BOTANISK BESKRIVELSE

Plantebeskrivelsen gjelder arten loppekjempe (Plantago psyllium): Loppekjempe er en ettårig urt som blir 10-35 cm høy. Stenglene er opprette, tynne og hårete, og bærer trådsmale eller lansettformede, grågrønne og dunhårete blad som vanligvis sitter kranser på 3-6. De tallrike hvitaktige blomstene er små og sitter i avrundete hoder på lange skaft. Blomstene har fire begerblad, og fire kronblad som er sammenvokst nedentil til en tut. Frøene er 2,5-5 mm lange, glinsende mørkt brunrøde, glatte og båtformede.

Greinkjempe (Plantago arenaria) ligner svært mye på loppekjempe, mens ispagula (Plantago ovata) har et noe annet utseende (se bildene).

 
UTBREDELSE
Loppekjempe (Plantago psyllium) og greinkjempe (Plantago arenaria) er naturlig utbredt i middelhavsområdet og Mellom-Europa. Ispagula (Plantago ovata) har sitt naturlige utbredelsesområde i India og Iran. Artene dyrkes kommersielt i India, Pakistan, Iran og Sør-Europa.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Psyllii semen: Frøene fra loppekjempe (Plantago psyllium) og greinkjempe (Plantago arenaria) er mørkt rødbrune eller nærmest svarte, mens frøene fra ispagula (Plantago ovata) er gråbrune eller blekt rosa. Frøskallet til ispagula kan enkelt skilles fra frøene, og selges som et separat produkt, Plantaginis ovatae testa ("Psyllium seed husk" på engelsk, "Psyllium", "Loppefrøskall" eller "Ispagula frøskall" på norsk). Når frøene og frøskallene blir fuktige, sveller de og får en geléaktig konsistens. Loppefrø er milde på smak.

Kjempe-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og loppefrø kan derfor omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Innholdsstoffene i frøene omfatter 5-10 % lipider med umettede fettsyrer (linolensyre, oleinsyre og palmitinsyre), steroler og 10-15 % slimaktige polysakkarider bestående av xylose, arabinose, galaktose, rhamnose og galakturonsyre. Frøene inneholder videre 15-20 % protein, 5-13 % fet olje, små mengder fytosteroler, triterpener, iridoidglykosidet aucubin og alkaloidene plantagonin, indicain og indicamin. Det er den svellende evnen til polysakkaridene som gjør at drogen har avførende virkning.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Avføringsmiddel som øker tarminnholdet, gjør avføringen myk og smører tarmsystemet. Loppefrø virker avførende ved forstoppelse eller treg mage, stoppende ved diaré og dysenteri, astringerende, avkjølende, beroligende, lindrende, irritasjonsdempende, betennelseshemmende, kolesterolsenkende, blodsukkersenkende, appetittdempende, blodrensende og avgiftende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Loppefrø brukes til behandling av forstoppelse, treg avføring, dårlig fordøyelse, diaré, dysenteri, for mye magesyre, magesår, sår på tolvfingertarmen, irritabel tykktarm syndrom, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, slimhinnebetennelser, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, autointoksikasjon, overvekt, diabetes, neglerotbetennelse, byller, tannverk, verkefinger, hemoroider, sprekker i endetarmsåpningen og overvekt.

 
OMTALE AV LOPPEKJEMPE

Et trygt avføringsmiddel

Loppefrø (psyllium) er et velkjent hjelpemiddel for fordøyelsessystemet. Frøene og frøskallene er fulle av kostfiber og kan brukes både til å forebygge og behandle forstoppelse. Psyllium foreskrives både i skolemedisinen og urtemedisinen mot forstoppelse, spesielt når tilstanden skyldes for anspent eller for slapp tykktarm.

Personer som lever rolige liv vil kunne ha behov for å stimulere de normale tarmrefleksene, og de fiberrike loppefrøene kan bidra til denne nødvendige stimuleringen. Planteslimet som finnes i frøene sveller opp når det kommer i kontakt med vann og gjør at avføringen øker i volum og blir mykere, noe som videre fører til at tarmveggene strekker seg utover. Når tarmveggene blir strukket for å tilpasse seg det økte volumet på avføringen, økes peristaltikken og sørger for en behagelig bevegelse.

På grunn av sliminnholdet kan loppefrø virke smørende og helbredende uten å irritere slimhinnene i tarmene. Det geléaktige slimet som dannes når loppefrø kommer i kontakt med vann, vil dessuten kunne oppta giftstoffer fra tykktarmen og sørge for at de blir fraktet ut av kroppen gjennom avføringen.

Alle helseautoriteter er enige i at hvis man inntar et typisk vestlig kosthold som har lavt innhold av frukt og grønnsaker, og som er fullt av bearbeidet mat, kan man trenge mer fiber, og anvendelse av loppefrø kan dekke dette behovet. Det er imidlertid nødvendig å starte forsiktig og gi kroppen tid til å nyttiggjøre seg den økte fibermengden. Tar man for mye i starten, kan det gi gassdannelse og ubehag med magen. Men starter man forsiktig, vil kroppen tilpasse seg virkningen, og helsegevinsten er stor. Når man tilsetter mye fiber til maten, er det svært viktig å drikke mye vann, gjerne 8-10 glass om dagen.

Loppefrø ved tarmsykdommer

Selv om loppefrø primært er et avføringsmiddel, virker de effektivt også som middel mot diaré og tarmsykdommer. Det er et middel som gjerne kan forsøkes ved plager som for mye magesyre, magesår, sår på tolvfingertarmen, irritabel tykktarm syndrom, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. I India brukes loppefrø mot dysenteri. Diaré som følge av galleblæreoperasjon har blitt behandlet med suksess med loppefrø. Siden frøene sveller og gir en følelse av å være mett, kan de dessuten hjelpe til å styre appetitten. Slimstoffene i loppefrø kan danne en barriere som beskytter mot mekanisk og kjemisk irritasjon både i luftveiene og fordøyelsessystemet. Denne egenskapen er verdifull når man skal behandle slimhinnebetennelser i de øvre luftveiene og i hele magetarmsystemet.

Det sies at loppefrø kan lindre en plage som kalles autointoksikasjon, som er en tilstand der kroppen forgifter seg selv ved å produsere og ta opp overskudd av avfallsstoffer fra tarmen. Noen mener at psyllium kan bidra til å fjerne disse uheldige stoffene.

Et gunstig middel ved hemoroider

Loppefrø kan også dempe smerter og blødninger fra hemoroider og sprekker i endetarmsåpningen. Det skjer fordi avføringen er myk og dermed minsker irritasjonen på den utvidete venen i endetarmsåpningen. I en undersøkelse blant 51 mennesker med hemoroider, kunne man etter noen tids anvendelse av psylliumfrøskall konstatere et tydelig forbedret avføringsmønster hos 84 % av deltagerne.

Loppefrø kan redusere kolesterolverdiene

Loppefrø er også brukt til å redusere høye kolesterolverdier. I en studie som gikk over åtte uker ble totalkolesterolet redusert med 14 %, og det "dårlige" LDL kolesterolet med 20 %, mens det ikke var signifikante endringer i triglyserider og det "gode" HDL kolesterolet. Et klinisk forsøk fra 1998 med 125 pasienter konkluderte med at inntak av 5 g loppefrø tre ganger daglig bidro til å senke blodfettverdiene. Frøene er også rapportert å kunne redusere opptaket av sukker fra maten, noe som kan være gunstig for personer som sliter med for høye blodsukkerverdier.

Utvortes bruk av loppefrø

Loppefrø kan også brukes utvortes i form av omslag for å trekke ut infeksjoner, lindre tannverk, til behandling av byller, hudirritasjoner, neglerotbetennelse og verkefinger. På grunn av det høye innholdet av slimstoffer, kan loppefrø også brukes som bindemiddel når man lager omslag med andre urter. Man lager et grøtomslag ved å blande 5 g finmalte frø eller frøskall med så mye ringblomst-te at det blir en tykk pasta, og legger det på det aktuelle området inntil tre ganger daglig. Dette kan også brukes som en mykgjørende ansiktsmaske. Uttrekk av frøene i vann har vært brukt som lindrende øyenvann, og skulle være spesielt gunstig for mørke øyne. Til lyse øyne brukte man uttrekk av kornblomst (Centaurea cyanus).

Loppekjempe kan spises

Unge blad av loppekjempe kan spises rå eller kokt, og i Mellom-Europa har man spist bladene av loppekjempe sammen med løvetann i en salat som man mente hadde blodrensende virkning. Loppefrø kan også spires og spises i salater. Slim fra frøene brukes i fabrikkfremstilte dressinger og som fortyknings- og stabiliseringsmiddel i melkebaserte desserter.

Anvendelse og dosering

Av de slimdrogene som brukes som avføringsmiddel, er loppefrø den mest populære. Når det skal lages avføringsmidler som skal øke volumet på avføringen og gjøre den mykere, bruker produsentene gjerne loppefrø eller psyllium frøskall. Dette er lett å konstatere hvis man sjekker innholdsfortegnelsen på emballasjen til avføringsmidler. Det finnes en rekke preparater på markedet som inneholder loppefrø.

For voksne er anbefalt dosering 5-10 g loppefrø som kan inntas opptil tre ganger daglig. Daglig dose anbefales å ligge mellom 10 og 30 g loppefrø, eller mellom 4 og 20 g frøskall (psyllium husk). Ved diaré bruker man opptil 40 g daglig. Barn fra 6-12 år blir behandlet med halv voksen dose. Frøene eller frøskallene bør bløtlegges i varmt vann i flere timer før de inntas. Som nevnt ovenfor, er det viktig at man inntar rikelig med vann når man bruker loppefrø, gjerne et par liter om dagen. Mot hemoroider kan man bruke kapsler med frøskall av psyllium. Ta én 200 mg kapsel tre ganger daglig.

Man bør innta loppefrø utenom måltidene og minst én time etter at man eventuelt har tatt andre medisiner. Det er best å innta loppefrø før sengetid, eller som det første man gjør om morgenen. Det kan ta to til tre dager før man oppnår den ønskede virkningen. I motsetning til andre avføringsmidler, kan loppefrø brukes så lenge man føler behov for det uten fare for avhengighet. Siden loppefrø brukes på lignende måte som linfrø (Linum usitatissimum), kan det ved langvarig behandling være lurt å veksle mellom disse frøslagene.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Loppefrø regnes generelt som et mildt og trygt avføringsmiddel, og det oppstår sjelden bivirkninger når man holder seg til anbefalt dosering. Det er ingen kjente restriksjoner på bruk av loppefrø under graviditet og amming. Frø og frøskall av loppekjempe er i sjeldne tilfeller kjent for å kunne gi allergiske reaksjoner, så de som vet at de er allergiske mot loppefrø bør unngå dem. Hvis du har astma bør du ikke bruke loppefrø, da det er flere rapporter om at astmaanfall har blitt utløst ved inntak at psyllium. Husk også at avføringsmidler aldri skal brukes hvis forstoppelsen skyldes tarmslyng. Ved forstoppelse eller diaré som varer lenger enn noen dager bør man oppsøke lege for å klargjøre årsaken til problemet.

De ufordøyelige fibrene i loppefrø kan gi stor tarmgassproduksjon og dermed smerter i bukregionen. Hvis loppefrø ikke inntas sammen med tilstrekkelige mengder vann, kan de danne klumper som stenger fordøyelseskanalen og dermed gi forstoppelse i stedet for å løsne opp i den. Derfor er inntak av nok væske en absolutt nødvendighet ved bruk av loppefrø.

Langvarig bruk av loppefrø kan påvirke opptaket av næringsstoffer som jern, kalsium, sink eller vitamin B12 hvis drogen inntas samtidig med mat eller vitamintilskudd. Fibrene kan også påvirke opptaket av medisiner, og for å unngå slike problemer bør man innta loppefrø minst én time etter at man har tatt medisinen. Hvis loppefrøene i betydelig grad hemmer opptaket av karbohydrater fra maten, kan insulindoseringen hos insulinavhengige diabetikere trenge justering, noe som i tilfelle må tas opp med lege. Vær også oppmerksom på at noen psyllium-produkter kan inneholde sukker, og det kan være problematisk for diabetikere.

 

Loppekjempe (Plantago psyllium) Ispagula (Plantago ovata)
Flere bilder av loppekjempe Flere bilder av ispagula
LITTERATUR
Antol, Marie Nadine: Healing Teas.  New York, Avery Publishing Group 1996.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.  New York, St. Martin's Press 1999.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.

Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.

van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 20.02.2016