Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KNIVKJUKE  

KNIVKJUKE
Piptoporus betulinus
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Piptoporus betulinus (Bull. Ex Fr.) Karst.
Polyporus betulinus Bull. ex Fr.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Stohkkečátná.
SVENSK:  Björkticka.
DANSK:  Birkeporesvamp.
FINSK:  Pökkelökääpä.
ENGELSK:  Birch polypore, Birch conk, Razor strop, Birch bracket mushroom.
JAPANSK: Kanbatake.
 
FAMILIE
Fomitopsidaceae.
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av knivkjuke

BOTANISK BESKRIVELSE

Fruktlegemene til knivkjuke viser seg først som myke, elastiske boller som trenger ut gjennom bjørkeneveren på ettersommeren og høsten. De fullt utvokste kjukene lever til påfølgende vår. De er nyreformede med jevn, innbøyd kant, blir 10-25 cm brede, 3-8 cm tykke og har iblant antydning til stilk. Oversiden har en gråhvit til lys gråbrun skinnaktig og seig overhud, som ofte faller flekkvis av og blottlegger det hvite kjøttet. Porelaget er opptil 1 cm tykt. Det er lenge hvitt til fløtehvitt, men kan med tiden anta en brun tone. Porene er runde eller noe kantete og 3-4 per mm. Det hvite kjøttet er først saftig og mykt, seinere korkaktig og til slutt lett og sprøtt som skumplast. Soppen har en syrlig lukt og smak, men anses av de fleste som uspiselig.

Knivkjuke finnes bare på bjørk, og døde, angrepne trær kan ofte ha mange kjuker i forskjellige utviklingsstadier. Soppen danner brunråte og dreper til slutt treet, hvoretter den fortsetter å leve som saprofytt. Trær som er angrepet av knivkjuke knekker lett. Arten opptrer ofte sammen med knuskkjuke (Fomes fomentarius).

 
UTBREDELSE

Knivkjuke er en vanlig sopp i boreale skoger i Europa, Asia, Alaska, Canada og deler av Nord-Amerika. Knivkjuke er vanlig i alle deler av Norden der det vokser bjørk.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Knivkjuke samles helst i september og oktober. Man bør se etter friske fruktlegemer og samle dem før de begynner å vise tegn til å bli dårlige. Kjuken kan lett strimles opp og lufttørkes, eller tørkes i et tørkeapparat.

 
INNHOLDSSTOFFER

I knivkjuke finnes bl.a. polyporensyre A og C, 1,3-beta-D-glukan, fungisterol, ergosterol (provitamin D2), betulin og betulinsyre (fra bjørketreet), piptamin (et antibiotikum) og triterpener.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Immunstyrkende, blodstillende, sårhelende, virushemmende, antibiotisk (bakteriedrepende), sopphemmende, betennelseshemmende, antikreftvirkning og svulsthemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Innvollsparasitter, bakterieinfeksjoner, virusinfeksjoner (inkl. HIV), kreft (melanom), blødende sår, liktorner, inngrodde tånegler, ødemer og kroniske hudbetennelser.
 
OMTALE AV KNIVKJUKE

Ismannen Ötzi bar med seg knivkjuke

I september 1991 oppdaget noen østerrikske turister et lik som var i ferd med å smelte fram fra isen på breen Hauslabjoch på grensen mellom Østerrike og Italia i Alpene. Det viste seg å være et sensasjonelt arkeologisk funn av en flere tusen år gammel mann, og med radiologiske metoder ble det fastslått at mannen hadde omkommet for omkring 5300 år siden. Mannen fikk betegnelsen Ismannen, eller Ötzi. Flere sår og en pilspiss i ryggen kan tyde på at han rett og slett ble drept på breen og bevisst gravd ned for å skjule drapet, men det er også en teori at han kan ha omkommet av utmattelse, snødd ned naturlig, og så blitt liggende dypfrosset helt til han smeltet fram fra isen. 

Ismannen hadde mange gjenstander på seg da han ble funnet, og av disse var det tre biter av kjuker. To av disse, som var tredd på en dekorert lærreim, viste seg å være laget av knivkjuke. Det siste stykket var svart og mer uformelig og ble funnet i en mindre lærpung sammen med flere tilspissede flintstykker og et smalt borlignende benverktøy. Den svarte klumpen stammet fra en knuskkjuke (Fomes fomentarius). Funnet kan tyde på at Ismannen var klar over at han hadde innvollsparasitter og bekjempet dem med tilmålte doser med knivkjuke, skrev Dr. Capasso ved det nasjonale arkeologiske museet i Italia. Han har studert bruken av knivkjuke som et kraftfullt, men kortvirkende avføringsmiddel som inneholder oljer som er giftige for innvollsparasitter. Han skriver at den giftige oljen i soppen kanskje var det eneste middelet mot slike parasitter som man hadde tilgjengelig i Europa for flere tusen år siden. Når vi vet at knivkjuke har antimikrobielle og sårhelende egenskaper, kan han også ha brukt soppen til omslag på sår for å stanse blødninger og hindre infeksjoner.

Tradisjonell medisinsk bruk av knivkjuke

Pulverisert knivkjuke er blitt brukt på blødende sår som et antiseptisk middel. Det indre laget av soppen ble gjerne skåret i smale strimler og brukt som et blodstillende middel og for å få sår til å gro, men de ble også lagt på liktorner på føttene. Når knivkjuke brukes som bandasje ved skader, fungerer den både som et antiseptisk middel som hindrer infeksjoner og det bidrar til at såret gror raskt, og selv om såret er dypt dannes det lite arrvev. En australsk lege har rapportert om stor suksess med å bruke soppen til behandling av inngrodde tånegler.

I Bøhmen ble knivkjuke tradisjonelt brukt til behandling av magesykdommer og endetarmskreft. Rundt om i Europa har knivkjuke tidligere blitt brukt til å fjerne innvollsparasitter, og ble da gjerne tilsatt en te og virket som et avføringsmiddel. En urtete av knivkjuke ble også sagt å kunne roe nervene og fjerne tretthet.

Knivkjukens medisinske egenskaper

Knivkjuke er ennå ikke en vanlig brukt medisinsk sopp, til tross for at det er gjort en god del forskning på soppens innholdsstoffer og dere medisinske virkning. En av de viktigste medisinske egenskapene til knivkjuke er at den styrker immunsystemet, og det er laget flere immunstyrkende blandingsprodukter med medisinske sopper som også inneholder knivkjuke. Ulike studier på dyr har vist at stoffer i knivkjuke kan ha sopphemmende, virushemmende, bakteriehemmende, betennelseshemmende og svulsthemmende virkning.

Ekstrakter fra fruktlegemene har vist seg å ha bredspektret antibiotisk virkning. Soppen er vist å ha en kraftig hemmende virkning på Escherichia coli, Staphylococcus aureus, Mycobacterium smegmatus, Pseudomonas aeruginosis og Bacillus subtilis. De virushemmende egenskapene til knivkjuke er også viktige, og nukleinsyrer som er isolert fra soppens fruktlegemer ble vist å beskytte mus mot en ellers dødelig infeksjon fra inokulert middbåret hjernehinnebetennelsesvirus. En ekstrakt av soppmycel fra knivkjuke er også vist å ta livet av kukoppeviruset uten å skade friske celler. Derivater av betulinsyre fra knivkjuke har dessuten vist unik virushemmende virkning på HIV ved å blokkere formeringen av viruset. En ekstrakt av soppen drepte viruset selektivt uten å skade friske celler hos mennesker. Den amerikanske soppeksperten Paul Stamets mener soppekstrakter også kan brukes til behandling av andre virusinfeksjoner, som fugleinfluensa, gulfeber og vestnilfeber som spres med mygg.

Soppens svulsthemmende egenskaper, som er tilskrevet både heteroglukaner og betulinsyre, viser forhåpninger ved behandling av melanomer. Stoffene betulinsyre og betulin finnes i bjørkebark og blir oppkonsentrert i sopplegemene til knivkjuke, på samme måte som hos chaga (Inonotus obliquus) og andre sopper på bjørk. Betulinsyre, som er et pentasyklisk triterpen, ødelegger melanomkreftceller uten å påvirke friske celler, og er vist å ha antikreftvirkning på menneskelig melanomceller i kultur, og på mus som er blitt implantert med menneskelige melanomsvulster. Betulinsyre hjelper til med å fremme programmert celledød gjennom en kompleks kjede av virkninger.

Triterpener som er isolert fra knivkjuke er vist å ha en signifikant hemmende virkning på inflammasjonsprosesser i kroppen. I studier som er utført med mus, har utvalgte triterpener som er isolert fra fruktlegemene vist seg å kunne dempe ødemer og kroniske hudbetennelser.

Denne soppen kan brukes alene, eller tørkes og males og anvendes sammen med andre immunmodulerende sopper. På grunn av innholdet av triterpener, bør tinkturer lages som dobbel ekstrakt med alkohol og varmt vann for å sikre seg at de alkoholløselige terpenene blir fanget opp. (Les om dobbel ekstrakt av medisinske sopper her). Paul Stamets mener at knivkjuke i framtida trolig vil bli en viktig soppart med tanke på å bekjempe virus, bakterieinfeksjoner og andre immunologiske sykdommer.

Bruk av knivkjuke til praktiske gjøremål

Det har i lange tider vært tradisjon å bruke knivkjuke som kniv- og nålepute. Store eksemplarer ble gjerne spikret fast på veggen i verksteder (bl.a. hos skomakere) for å feste kniver, syler, hoggjern og annet smått verktøy i, og dette er bakgrunnen for navnet knivkjuke. I Victoria-tidens England ble soppen brukt som slipemiddel (som erstatning for lærreim) til den siste finishen når man kvesset barberkniver, og det er opprinnelsen til et av de engelske navnene på soppen, Razor strip fungus. Soppen ble også brukt til å lage svetterem i hatter, og til framstilling av fint trekull for tegneformål. Birøktere har brukt røyken fra glødende knivkjuke til å roe ned biene. Soppen kan også brukes til å polere anløpet sølv, og i Sveits har den vært brukt til å polere klokkedeler.

Tørket knivkjuke gløder sakte og kan, på samme måte som knuskkjuke (Fomes fomentarius), brukes til å transportere glør fra et sted til et annet for å lage bål. I Norge var det ellers vanlig å lage baller av knivkjuke til å leke med. Dette skjedde f.eks. under siste verdenskrig da gummiballer var vanskelig å få tak i. Man samlet store eksemplarer av knivkjuke og formet dem med kniv, men soppen måtte være fuktig for at det lot seg gjøre. Hvis slike baller ble liggende og tørke ble de harde, men kunne fuktes igjen for å få tilbake mykheten. Ballene kunne også smøres inn med tjære og beholdt da elastisiteten i mange år.

Fra det østlige Sibir vet vi at knivkjuke i unge stadier har blitt spist, men slik bruk er lite kjent fra Europa. Knivkjuke er prinsipielt spiselig når den er ung og frisk, og kan f.eks. skjæres i skiver og kokes i supper. Etter oppbevaring i bare noen dager i romtemperatur, blir smaken av den tørkende soppen heller sur, og med tanke på den seige konsistensen (som viskelær) er det i våre dager lite aktuelt å anvende knivkjuke som matsopp.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er i tilgjengelig litteratur ikke angitt noen advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av knivkjuke som medisin.

 

Flere bilder av knivkjuke
LITTERATUR
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Læssøe, Thomas: Sopp.  Oslo. N.W. Damm & Søn A.S. - Teknologisk Forlag. 2. opplag 2005.
Marley, Greg A.: Mushrooms for Health. Medicinal Secrets of Northeastern Fungi.  E. Pretoria, Down East 2009.
Mossberg, Bo, Sven Nilsson & Olle Persson: Sopp i naturen 1.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1978.
Nylén, Bo: Sopp i Norden og Europa.  Landbruksforlaget 2001.
Rogers, Robert: The Fungal Pharmacy. The Complete Guide to Medicinal Mushrooms ang Lichens of North America.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2011.
Ryvarden, Leif: Flora over kjuker.  Oslo. Universitetsforlaget 1968.
Samets, Paul: Mycelium Running. How Mushrooms Can Help Save the World.  Berkeley, Ten Speed Press 2005.
 
INTERNETTSIDER
http://www.medicalmushrooms.net/piptoporus-betulinus/
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 02.04.2015