Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GJELDKARVE   

GJELDKARVE
Pimpinella saxifraga
 
ANDRE NORSKE NAVN
Skoganis, karvesyster, hundekarve, bikkjekarve, hestekarve, villkarv, tannrot. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pimpinella saxifraga L.
Pimpinella nigra Mill.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Bockrot, Backanis, Pimpinellrot.
DANSK:  Almindelig Pimpinelle, Pimpinelle.
ISLANDSK:  Bakkablóm.
FINSK:  Ahopukinjuuri, Tavallinen pukinjuuri.
ENGELSK:  Burnet saxifrage, Burnet, Saxifrage, Salad burnet, Small pimpernel, Solidstem burnet saxifrage, Lesser burnet, Small burnet saxifrage.
TYSK:  Kleine Bibernelle, Bibernelle, Pimpinelle, Stein-Bibernelle.
FRANSK:  Boucage saxifrage.
SPANSK:  Pimpinela blanca.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gjeldkarve

BOTANISK BESKRIVELSE

Gjeldkarve er en flerårig urt som kan bli fra 15 til 60 cm høy. Planten har en lang og tykk pælerot som lukter stramt (som geitebukk). Først dannes en rosett med basale blad. Disse er ulikefinnete og sammensatt av ovale og dypt sagtannete småblad med ulik størrelse. Blomsterstengelen er forgreinet i den øvre delen, fint stripet og med dunhår. Stengelbladene er alternerende og av ulik form, de nedre stilkete, de øvre sittende, men med bred bladslire. Blomsterstandene er sammensatte og uten svøp. Blomstene er svært små og kronbladene er hvite, gulaktige eller rosa. Frukten er kort og eggformet, og med fine ribber på utsiden. 

 
UTBREDELSE

Gjeldkarve er hjemmehørende i Europa og Asia. Arten er introdusert og naturalisert på New Zealand og i Nord-Amerika. I Norge vokser gjeldkarve nordover til Troms og er særlig vanlig langs kysten. Planten finnes oftest på tørr, steinrik og gjerne kalkholdig grunn på varme og solrike voksesteder.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Pimpinellae radix: Gjeldkarve rot. Drogen har en krydderaktig lukt og en skarp og bitende smak. Denne skarpheten dempes mye når roten får tørke. Røtter av unge planter høstes i september og oktober, av eldre planter i mars og april. Man graver opp planten, rister av jorden og fjerner de overjordiske delene. Deretter vaskes røttene og deles på langs. Ikke ha dem i vann for lenge, for da vil de svulme opp og den eteriske oljen vil bli vasket bort. Røttene tørkes så i skygge ved temperatur opptil 35 °C. Ca. 4 kg friske røtter gir 1 kg tørket droge. De tørkede røttene kan lett trekke til seg fuktighet eller angripes av insekter, derfor bør drogen oppbevares i tette beholdere. Til drogen Pimpinellae radix kan også roten av stor gjeldkarve (Pimpinella major) brukes. Pimpinelledråper (Pimpinellae tincturae) er et anerkjent middel mot heshet og hoste. Bladene kan brukes både som mat og medisin.

Gjeldkarve er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Roten inneholder en eterisk olje (inntil 0,4 %), kumariner (pimpinellin, bergapten, umbelliferon, spondin m.fl.), saponiner, bitterstoffer, garvestoff og harpiks.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Roten er bitter og skarp og har følgende egenskaper: Slimløsende, krampeløsende, hostedempende, astringerende, betennelseshemmende, antiseptisk, sårhelende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende, galledrivende, urindrivende, svakt beroligende, menstruasjonsfremmende og øker produksjonen av morsmelk.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Infeksjoner i de øvre luftveier, sår hals, heshet, hoste, bronkitt, astma, fordøyelsesplager, tarmgass, diaré, halsbrann, saktegroende sår, blærekatarr, steiner i urinveiene, gikt og mangelfull morsmelkproduksjon. Som gurglevann ved betennelser i munnhulen, og utvortes på skader og saktegroende sår.

 
OMTALE AV GJELDKARVE

Tradisjonell bruk av gjeldkarve

Navnet gjeldkarve viser til at planten ligner karve, men forstavelsen 'gjeld' (som betyr ufruktbar) har en nedsettende betydning og viser til at urten ikke er egnet som erstatning for ekte karve. Lokalnavn med samme nedsettende klang er hestekarve og bikkjekarve, mens navnet tannrot viser til at rota av gjeldkarve har vært brukt mot tannverk.

Gjeldkarve har vært anvendt både i folkemedisinen og den etablerte medisinen i lange tider. Allerede Dioskorides (1. årh. e.Kr.) skal ha brukt urten som et urindrivende middel. Den danske legen Henrik Harpestreng (1200-tallet) brukte roten mot hjertesykdom, ødemer og hoste. Henrik Smith (1500-tallet) anbefalte roten av gjeldkarve mot nyre- og blærestein, og hele planten til utvortes bruk som sårmiddel.

Rota har en stram lukt av geit, og den kalles i Sverige for 'bockrot'. Det kan ha vært denne lukten som gjorde at rota i middelalderen ble brukt som elskovsmiddel. Det ble sagt at hvis mannen fikk lagt en bit av pimpinellerot i jentas lomme uten at hun merket det, ville han snart få sin vilje med henne.

Gjeldkarvens egenskaper og anvendelse

Tørket rot av gjeldkarve kan brukes som et slimløsende, betennelseshemmende og mildt astringerende middel. Ved å løse opp slim i luftveiene og samtidig ha en krampeløsende effekt, vil urten virke hostestillende og lindrende ved sår hals, bronkitt og andre infeksjoner i de øvre luftveiene. Man kan f.eks. bruke uttrekk av gjeldkarve som gurglevann for å dempe betennelser i munn og svelg. Ekstrakter kan lages både med vann (som avkok) og alkohol.

Gjeldkarve har videre urindrivende egenskaper og kan virke bra ved nyre- og urinveislidelser som blærekatarr og steiner i urinveiene. Urten skal også kunne stimulere melkeproduksjonen hos ammende kvinner. Når drogen tas innvortes, gir den økt sekresjon fra galleblæren og kjertlene i fordøyelsessystemet. Gjeldkarve vil således også virke fordøyelsesfremmende ved at den stimulerer appetitten, demper dannelsen av tarmgass og virker noe stoppende ved diaré.

Tidligere var gjeldkarve verdsatt som et mildt beroligende middel. På grunn av den antiseptiske og sårhelende virkningen ble urten ellers brukt utvortes som omslag eller i bad for å behandle sår og skader.

Daglig dose av gjeldkarve kan være 6-12 g tørket rot. Brukt i form av uttrekk anvendes 1-2 teskjeer finhakket rot per kopp kokende vann. Ved hoste kan denne teen drikkes tre til fire ganger daglig. Av pimpinelletinktur kan man bruke ca. 30 dråper i vann. Det vil kunne bidra til å gi klar røst og har bl.a. vært brukt av sangere.

Gjeldkarve som mat

Unge blad kan brukes som innslag i blandede salater eller som garnityr på sommerdrikker. Smaken kan minne noe om agurk. En eterisk olje som utvinnes fra frøene kan brukes til å sette smak på godteri og den kan gi en bitter smak til likører og farmasøytiske produkter.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre medisiner er angitt ved bruk av roten i anbefalte doser. Store doser kan medføre sammentrekninger i livmormuskulaturen og således ha abortfremkallende virkning. Derfor må ikke urten brukes under graviditet. Inntak av store doser av roten kan også skade nyrene.

 

Flere bilder av gjeldkarve
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Fægri, Knut: Norges Planter, bind II. Oslo. J. W. Cappelens Forlag 1970.
Hermansen, Pål: Kystens vakre vekster.  Oslo, Universitetsforlaget 1990.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 30.08.2016