I kinesisk urtemedisin regnes takrør å være "søt" og "kald", og påvirker meridianene Lunge og Mage. Kvalmedempende, svettedrivende, febersenkende, urindrivende, slimløsende, lindrer irriterte slimhinner, hostedempende, "kjøler" magesekk og lunger.

Angis i kinesisk urtemedisin å virke ved feber, tørste og tørr munn pga. overskytende "hete", oppkast som følge av for mye "varme" i magesekken, hoste og seigt slim p.g.a. overskytende lunge-"varme".

Takrør gror i tette bestander på fuktig mark og i grunt vann, og er den største arten vi har i grasfamilien i Norge. Det finnes utbredt i lavlandet over storparten av landet, men er vanligst på Østlandet. Takrør finnes i mange raser og har en nærmest kosmopolittisk (verdensomspennende) utbredelse. Ulike deler av planten har vært brukt til mat, medisin og en rekke praktiske formål. Som det norske navnet sier, har graset vært brukt til taktekking, men i Norge har dette vært mindre utbredt enn i mange andre land.

Medisinsk bruk av takrør i Vesten

Bladene av takrør har vært brukt til behandling av bronkitt og kolera. Asken av brente blad virker blodstillende og kan påføres saktehelende sår. Rhizomene er angitt å virke bl.a. antiastmatisk, kvalmedempende, febersenkende, hostedempende, urindrivende, beroligende og magestyrkende. De skal kunne tas innvortes for behandling av diaré, feber, oppkast, hoste med tykt og mørkt slim, væske på lungene og urinveisinfeksjoner.

Bruk av takrør i kinesisk urtemedisin

De friske røttene av takrør anses som mest effektive. Siden de er "kalde" og "fuktige", fungerer de godt når det er behov for å "fjerne hete" og "danne væsker". Urten kan anvendes ved "hete"-tilstander med symptomer som høy feber, irritabilitet, tørste og dehydrering. Det kan være "hete" i Lungene med hoste og utskillelse av tykt gult spytt. Særlig ved akutte tilstander er urten anvendbar. Den fjerner også "Mage-hete", som kan ha symptomer som oppkast og raping, eller ekstrem tørste knyttet til heteslag om sommeren. Takrør fremmer urineringen, og brukes ved akutte urinveisinfeksjoner med symptomer som brennende urinering, blod i urinen, eller mørk gul og sparsom urin, særlig når disse symptomene er kombinert med irritabilitet og tørste. Dessuten bringer urten utslett til overflaten, dvs. at den kan brukes ved febersykdommer med utslett der utslettet ikke har slått skikkelig ut.

Røtter og friske strå brukes som motgift ved matforgiftninger, særlig slike som er forårsaket av mat fra havet. Avkok av takrør-rhizomer (lu gen) har vist antimikrobiell virkning in vitro mot beta-hemolyttiske streptokokkbakterier.

Takrør som mat

De krypende rotstokkene (rhizomene) skal kunne spises, enten rå eller kokt. De inneholder opp til 5 % sukker. Smaken og konsistensen er best mens de er unge og fremdeles i vekst. De kan tørkes, males grovt og brukes som en grøt. Unge stengelskudd kan også spises rå eller kokt. De er best før bladene dannes, og kan da brukes som bambusskudd. Frøene skal kunne males til et pulver og brukes som mel. De er små, men sies å være svært næringsrike. En sukkeraktig harpiks skilles ut fra stilkene og kan rulles sammen til små kuler og spises som godteri.

Det er nok indianerne i Nord-Amerika som har hatt størst tradisjon med å bruke takrør som mat. De har bl.a. nyttiggjort seg stivelsen i planten. Rhizomene ble knust og vasket i vann for å løse opp stivelsen. Vannet ble så filtrert og tømt over i en beholder, slik at stivelsen kunne avleires på bunnen. Da stråene før blomstring er rike på ulike sukkerstoffer, kunne de tørkes og males til et søtaktig pulver og blandes i melet når man lagde kaker og brød. Indianerne pleide også å fukte pulveret, riste det og spise det som en delikatesse.

I kinesisk urtemedisin er takrør kontraindikert i tilfeller av svakhet i Milt og Mage som skyldes "kulde".

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.