Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PERILLA   

PERILLA
Perilla frutescens
 
ANDRE NORSKE NAVN
Purpurnesle, buskpurpurnesle. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Perilla frutescens (L.) Britt.
Melissa cretica Lour.
Melissa maxima Ard.
Mentha perilloides Lam.
Ocimum frutescens L.
Perilla arguta Benth.
Perilla avium Dunn
Perilla ocymoides L.
Perilla urticaefolia Salisb.
 
Perilla frutescens var. crispa (Thunb.) Hand.-Mazz.
Mentha reticulosa Hance
Ocimum crispum Thunb.
Perilla frutescens (L.) Britt. f. crispa Makino
Perilla frutescens (L.) Britt. var. japonica (Hassk.) Hara
Perilla ocymoides (L.) Britt. var. crispa Benth.
 
Perilla frutescens var. crispa f. atropurpurea
Perilla frutescens var. japonica (Hassk.) Hara f. atropurpurea.
 
Perilla frutescens var. purpurascens (Hayata) H. W. Li
Dentidia purpurascens Pers., Dentidia purpurea Poir.
Perilla frutescens (L.) Britt. var. acuta (Thunb.) Kudo.
Perilla frutescens (L.) Britt. var. atropurpurea
Perilla ocymoides L. var. purpurascens Hayata
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Bladmynta, Kinesisk bladmynta, Shiso.
DANSK:  Bladmynte.
FINSK:  Veripeippi, Shiso. Perilla frutescens var. purpurascens: Kähäräveripeippi.
ENGELSK:  Perilla frutescens: Beefsteakplant, Common perilla, Green-leaved perilla, Shiso, Wild perilla, Wild coleus, Wild sesame, Chinese basil. Perilla frutescens var. crispa: Green perilla, Green shiso, Ruffle-leaved green perilla. Perilla frutescens var. crispa f. atropurpurea: Beefsteak plant, Purple shiso, Ruffle-leaved purple perilla. Perilla frutescens var. purpurascens: Purple perilla, Purple-leaved common perilla, Purple common perilla, Wild perilla.
TYSK:  Schwarznessel, Chinesische Melisse, Wilder Sesam, Perilla. Perilla frutescens var. purpurascens: Schwarznessel.
JAPANSK:  Shiso zoku, Ao shiso [Soshi (perillafrø), Shisoyo (perillablad)]. Perilla frutescens var. crispa: Ao chirimen shiso. Perilla frutescens var. crispa f. atropurpurea: Aka chirimen shiso. Perilla frutescens var. purpurascens: Aka shiso.
KINESISK:  Zi Su, [Zi Su Zi (perillafrø), Zi Su Ye (perillablad)].
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Perilla frutescens var. purpurascens
Perilla frutescens var. citriodora
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av perilla
Perilla avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Perilla er en middels hardfør, kraftigvoksende, ettårig plante. Bladform og farge varierer alt etter hvilken variant eller kultivar som dyrkes, men mest populære er de med purpurfargede blad. Bladene kan bli ca. 7 cm både i lengde og bredde, de er tilspisset og "bløte", og kan minne litt om bladene på brennesle. Den purpurfargede perilla får firkantete røde stengler, og blomstrer i juli og august med klaser av rødlilla leppeblomster. Den grønne perilla får grønn stilk, hvite eller grønlige blomster, og dufter deilig av mynte.
 
UTBREDELSE
Perilla er opprinnelig viltvoksende i områdene fra Himalaya til Sørøst-Asia. Den dyrkes som prydplante mange steder i verden. I USA har den forvillet seg fra hager og vokser over mesteparten av den østlige delen av landet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Perillae fructus: Perillafrø (su zi, zi su zi), Perillae folium: Perillablad (zi su ye) og Perillae caulis: Perillastengler (su gen, zi su geng). Dessuten brukes de blomstrende toppene (hojiso) og en olje som presses fra frøene. Fra bladene utvinnes en eterisk olje. Bladene kan spises friske, bl.a. i salater. Perillablad mister fort smak og aroma når de tørkes, så tørking er ingen god metode for å ta vare på urten.

Perilla er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og har således omsetningsrestriksjone.

 
INNHOLDSSTOFFER
Planten inneholder omkring 0,2 % eterisk olje som kan ha ulik sammensetning (mange kjemotyper er kjent). Den mest kjente kjemotypen inneholder perillaldehyd, limonen, linalol, beta-karyofyllen, l-mentol, alfa-pinen, perillen og elemicin. Perillaldehyd kan forårsake hudallergier.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En skarp, varm og aromatisk urt som virker mildt beroligende, krampeløsende, svettedrivende, hostelindrende, fordøyelsesfremmende, kvalmedempende, urindrivende, mildt avførende, bløtgjørende, slimløsende, astmaforebyggende, betennelseshemmende og antiseptisk.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Allergi, atopisk eksem, kontakteksem, forkjølelse pga. "vind-kulde", hodepine, feber, matforgiftning, allergi mot fisk og skalldyr, hoste, bronkitt, astma, for mye slim i halsen, kvalme, forstoppelse, hikke, smerter i endetarmen, slangebitt, sår, brystbetennelse, vorter og revmatisme.
 
OMTALE AV PERILLA

En vakker og enkel hageplante

Planteslekta Perilla inneholder seks arter som alle er hjemmehørende i Asia, fra India til Japan. Den mest kjente arten er Perilla frutescens, der en purpurfarget variant på norsk har fått navnet purpurnesle. Ellers kan det vitenskapelige slektsnavnet Perilla også brukes som norsk navn, og dette navnet dekker alle variantene av arten. Perilla frutescens har sin hovedutbredelse i Øst-Asia, men planten er vanlig også i de østlige delene av USA. Der er den ikke opprinnelig viltvoksende, men har spredt seg fra hager og finnes stedvis i så store mengder at planten betraktes som et ugras.

Perilla kan gjerne dyrkes som en ettårig hageplante også i Norge. De mest attraktive typene i hagesammenheng er sorter med purpurfargede blad. Disse passer godt som kantbeplanting, og bør dessuten være selvskrevne planter i en urtehage.

Perilla er lett å dyrke fra frø. Selvsådde frø kan spire i hagen hvis fjorårsplantene har fått lov til å stå til frøene er blitt modne. Perilla kan enten sås på voksestedet i midten av mai, eller innendørs litt seint på våren for utplanting når faren for nattefrost er over. For å få tette og fine planter kan man knipe av spissen på hovedskuddet når plantene er ca. 10 cm høye. Perilla trives i full sol eller halvskygge, og selv om plantene klarer seg på mange ulike jordtyper, vil de utvikle seg best i en næringsrik og veldrenert hagejord.

Perilla i kinesisk og japansk urtemedisin

Perilla har høy anseelse som legeplante i Østen, og både blad, stilker og frø benyttes. Frøene er verdsatt først og fremst som et antiastmatisk og slimløsende middel som brukes i urteresepter ved hoste, kronisk bronkitt, astma, for mye slim, forstoppelse, hikke og blokkering av vitalenergien. Bladene brukes ved forkjølelse som skyldes ”vind og kulde”, hodepine, hoste, astma, tett nese, for raske tarmbevegelser, brystbetennelse med smerter og opphovning, skader, slangebitt og forgiftning etter å ha spist for mye fisk eller skalldyr. I tillegg til å tas innvortes, blir de friske bladene knust og brukt som omslag på sår, brystbetennelser og slangebitt. Stilker av perilla er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme.

En klinisk studie utført i Kina viser til bruk av friske perillablad for behandling av vorter. Bladene ble gnidd på vortene i 10-15 minutter, etterfulgt av et omslag av de knuste bladene som fikk sitte på resten av dagen. Behandlingen ble gjentatt fra to til seks dager. Vortene forsvant raskt hos alle de 20 pasientene som var med i studien.

Også i den japanske legekunsten som kalles KAMPO er perilla mye brukt. Den japanske urtelegen Todo Yoshimasu beskriver perilla som en mild, varmende regulator av livsenergien (qi). Den letter plager knyttet til mage og bryst, og bladene hjelper immunforsvaret under de tidligste stadiene av en infeksjon. Brukes frøene, vil de kunne styre energien nedover i kroppen og på den måten bidra til å dempe hosting, oppkast, bihulebetennelser og hodepine.

Perilla som allergimedisin

I Finland ble det i 1993 lansert et produkt som kalles Alleramin, og som inneholder perilla. Middelet har fått en del oppmerksomhet for sin helbredende virkning på enkelte allergiske reaksjoner, uten at det har noen bivirkninger. Alleramin påstås å kunne lindre allergiske reaksjoner som snue og plutselig irritasjonseksem forårsaket av bl.a. husstøv, pollen og soppsporer. Man tror at virkningen skyldes en mekanisme som reduserer frigjøringen av allergifremkallende transmitter (overføringsstoffer) fra celler som deltar i kroppens forsvarssystem. Erfaringer gjort i mange land (også i Norge) viser at en eventuell virkning av Alleramin oftest kommer i løpet av ½ - 1 time. Man kan enten begynne å bruke middelet et par uker før pollensesongen, eller når symptomene begynner å vise seg. Lindring av reaksjoner fra for eksempel husstøv og soppsporer kan ta lengre tid, det kan gå opp til 4-5 uker før virkningen merkes. Alleramin fås som dråper, kapsler, munnspray og tyggegummi.

Perilla i matlagingen

I japansk matlaging brukes perilla som et krydder til sjømat. Urten hjelper til å forhindre fordøyelsesplager og hudproblemer som skyldes allergiske reaksjoner mot fisk og skalldyr. Derfor er det vanlig å innta perilla sammen med den japanske retten sushi, som hovedsakelig består av rå fisk og andre ingredienser fra sjøen. I Japan blir perillablad, som der kalles shiso, like mye brukt som basilikum brukes i det italienske kjøkken.

Friske blad av perilla kan spises i salater eller brukes som garnityr. Frøene kan spires og brukes i salater, og i Japan blir blomsterstandene stekt og brukt som grønnsak.

Annen bruk av perilla

Fra frøene presses en olje (yegoma) som brukes til å impregnere tøy, og dessuten i papir-, trykke- og malingsindustrien. En eterisk olje som utvinnes fra bladene brukes i sauser, tobakk, konditorvarer og tannpleieprodukter. Denne eteriske oljen inneholder bl.a. perillaldehyd, et stoff som angis å være 2000 ganger søtere enn sukker og opp til åtte ganger søtere enn sakkarin. Studier av den eteriske oljen i perilla har imidlertid brakt på det rene at ulike kjemotyper av planten kan ha store forskjeller i mengden av de ulike innholdsstoffene.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Gravide og ammende bør unngå perilla. Likeså blir barn frarådd å bruke urten. Langvarig hudkontakt med perilla kan gi utslett. I Japan får 20-50 % av arbeiderne som jobber mye med urten hudutslett på hendene, noe som skyldes kontakt med stoffet perillaldehyd.

I kinesisk urtemedisin er man opptatt av at perillablad ikke skal brukes av de som har sykdommer hvor de allerede svetter, eller av de som har lidelser som kjennetegnes av ”fuktig varme”, for eksempel diaré. 

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen as 1997.
Olesen, Anemette: Østens urter i danske haver og køkkener.  Højbjerg, Forlaget Hovedland 1999.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Rister, Robert: Japanese Herbal Medicine. The Healing Art of Kampo.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.11.2010