Jåblom er en 10-30 cm høy, flerårig urt med en kraftig, opprett jordstengel. Ved basis sitter en rosett av langstilkede, helrandete og hjerteformede blader. Blomsterstengelen er slank og har et enkelt, stengelomsluttende blad litt nedenfor midten. I enden av hver stengel sitter en kremhvit blomst med 5 ovale kronblad med gjennomskinnelige årer, 5 frynsete staminodier og 5 pollenbærere. Plantene blomster fra juli til september, og blomsten etterfølges av en tørr frøkapsel.

De overjordiske delene av planten, eventuelt bare bladene eller bare blomstene benyttes. Planten samles om sommeren og høsten, og kan tørkes for seinere bruk.

Jåblom er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

Urten er oppgitt å inneholde garvestoffer av pyrokatekintypen og flavonoider, bl.a. hyperin og rutin. I jordstengelen er det påvist ulike alkaloider. Jeg har ikke funnet mer detaljerte opplysninger om urtens kjemi, og jåblom er sannsynligvis dårlig undersøkt med tanke på innholdsstoffer.

Astringerende, sårhelende, svakt betennelseshemmende, svakt urindrivende, stoppende, beroligende og øyenstyrkende.

Folkemedisinsk ved øyensykdommer, munnbetennelser, sår og tungsinn.

Et middel mot øyenplager

Blomstringstidspunktet er nok, sammen med blomstens utseende, en medvirkende grunn til at jåblom gjennom århundrer har vært brukt som middel mot ulike øyeplager. Med litt godvilje kan man se likheten mellom blomsten og et øye, ikke minst kan de gullglinsende dråpene på staminodiene minne om tårer (et eksempel på ”signaturlæren”). I Norden er bruk av urten mot øyeplager dokumentert fra Sverige. Fra Värmland fortelles at bondejentene presset saften av blomstene til øyenvann som ble brukt mot sykdom i øynene, og for å gjøre dem vakrere. I beskrivelsene er det på en plass angitt at det var saften av blomstene som ble brukt som øyenmedisin, et annet sted står det at man presset saften fra bladene og vasket øynene med den for å gjøre dem vakre. En engelskspråklig kilde angir at et destillert vann fra planten regnes som en utmerket, sammentrekkende øyelotion.

Annen medisinsk anvendelse av jåblom

Linné angir at urten ”.. kokad i dricka brukas i Värmland mot hjärtsmärtor”. Dette er nok en parallell til angivelser fra Norge om at jåblom kunne brukes mot tungsinn. Bruken ved hjerteplager kan nok også stamme fra ”signaturlæren”, da plantens blad har hjerteform. Men bare det å se på de vakre jåblom-blomstene kan jo gjøre en glad og lett til sinns!

Ellers regnes hele planten som astringerende (sammentrekkende), svakt urindrivende, beroligende, styrkende og sårhelende. Et avkok er enkelte ganger blitt brukt som munnvask ved behandling av munnbetennelser. Den tørkede og pulveriserte planten kan strøs på sår for å fremme helingsprosessen. Urten har imidlertid liten medisinsk betydning i våre dager.

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler knyttet til bruk av jåblom som medisin.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.