Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > JÅBLOM  

JÅBLOM
Parnassia palustris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ljåblom, larsokblom, augneblom, slåtteblom, slåttkall, slåttasoløy, osteblomme.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Parnassia palustris L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Slåtterblomma, Hjärtblad, Hjärtblomma.
DANSK:  Leverurt, Almindelig leverurt, Hvid leverurt.
ISLANDSK:  Mýrasóley, Lifrarjurt.
FINSK:  Vilukko.
ENGELSK:  Grass of Parnassus, Marsh grass of Parnassus, Northern grass-of-Parnassus.
TYSK:  Sumpf-Herzblatt, Herzblatt, Schwanenblume, Studentenröschen.
FRANSK:  Parnassie des marais.
SPANSK:  Parnasia.
 
FAMILIE
Jåblomfamilien (Parnassiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av jåblom i Bildegalleri medisinplanter
Flere bilder av jåblom i Bildegalleri fjellplanter
Jåblom avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Jåblom er en 10-30 cm høy, flerårig urt med en kraftig, opprett jordstengel. Ved basis sitter en rosett av langstilkede, helrandete og hjerteformede blad. Blomsterstengelen er slank og har et enkelt, stengelomsluttende blad litt nedenfor midten. I enden av hver stengel sitter en kremhvit blomst med 5 ovale kronblad med gjennomskinnelige årer, 5 frynsete staminodier og 5 pollenbærere. Plantene blomster fra juli til september, og blomsten etterfølges av en tørr frøkapsel.

 
UTBREDELSE
Jåblom er vanlig i tempererte strøk på den nordlige halvkule, fra Europa til Asia og Himalaya. I Norge er urten utbredt gjennom hele landet, og den kan finnes temmelig høyt til fjells. Jåblom vokser på fuktige steder, som i sumper, myrer, bekkesig og våte beitemarker, helst på basisk jord.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

De overjordiske delene av planten, eventuelt bare bladene eller bare blomstene benyttes. Planten samles om sommeren og høsten, og kan tørkes for seinere bruk.

Jåblom er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Urten er oppgitt å inneholde garvestoffer av pyrokatekintypen og flavonoider, bl.a. hyperin og rutin. I jordstengelen er det påvist ulike alkaloider. Jeg har ikke funnet mer detaljerte opplysninger om urtens kjemi, og jåblom er sannsynligvis dårlig undersøkt med tanke på innholdsstoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Astringerende, sårhelende, svakt betennelseshemmende, svakt urindrivende, stoppende, beroligende og øyenstyrkende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Folkemedisinsk ved øyensykdommer, munnbetennelser, sår og tungsinn.

 
OMTALE AV JÅBLOM

Jåblom som kalenderplante

Jåblom var i tidligere tider regnet som en "kalenderblomst". Når de hvite stjerneformede blomstene viste seg, var det et tegn på at slåtten kunne begynne. Dette er opphavet til navnet jåblom. Et annet norsk navn på planten er larsokblom, og viser til at urten gjerne blomstret ved larsok (10. august). Dette var i katolsk tid messedag for den hellige Laurentius, som ifølge legenden ga blinde synet tilbake og som derfor ble tilbedt ved øyelidelser.

Et middel mot øyenplager

Blomstringstidspunktet er nok, sammen med blomstens utseende, en medvirkende grunn til at jåblom gjennom århundrer har vært brukt som middel mot ulike øyeplager. Med litt godvilje kan man se likheten mellom blomsten og et øye, ikke minst kan de gullglinsende dråpene på staminodiene minne om tårer (et eksempel på ”signaturlæren”). I Norden er bruk av urten mot øyeplager dokumentert fra Sverige. Fra Värmland fortelles at bondejentene presset saften av blomstene til øyenvann som ble brukt mot sykdom i øynene, og for å gjøre dem vakrere. I beskrivelsene er det på en plass angitt at det var saften av blomstene som ble brukt som øyenmedisin, et annet sted står det at man presset saften fra bladene og vasket øynene med den for å gjøre dem vakre. En engelskspråklig kilde angir at et destillert vann fra planten regnes som en utmerket, sammentrekkende øyelotion.

Annen medisinsk anvendelse av jåblom

Linné angir at urten ”.. kokad i dricka brukas i Värmland mot hjärtsmärtor”. Dette er nok en parallell til angivelser fra Norge om at jåblom kunne brukes mot tungsinn. Bruken ved hjerteplager kan nok også stamme fra ”signaturlæren”, da plantens blad har hjerteform. Men bare det å se på de vakre jåblom-blomstene kan jo gjøre en glad og lett til sinns!

Ellers regnes hele planten som astringerende (sammentrekkende), svakt urindrivende, beroligende, styrkende og sårhelende. Et avkok er enkelte ganger blitt brukt som munnvask ved behandling av munnbetennelser. Den tørkede og pulveriserte planten kan strøs på sår for å fremme helingsprosessen. Urten har imidlertid liten medisinsk betydning i våre dager.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler knyttet til bruk av jåblom som medisin.

 

Flere bilder av jåblom
LITTERATUR
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hermansen, Pål: Våre vakreste fjellplanter.  Oslo, Universitetsforlaget 1985.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Svanberg, Ingvar: Människor och växter.  Stockholm, Bokförlaget Arena 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016