Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KORNVALMUE  

KORNVALMUE
Papaver rhoeas
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Papaver rhoeas L.
Papaver strigosum (Boenn.) Schur.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kornvallmo.
DANSK:  Korn-Valmue.
ISLANDSK:  Deplasól.
FINSK:  Silkkiunikko.
ENGELSK:  Corn poppy, Red poppy, Common poppy, Common red poppy, Field poppy, Flanders poppy, Shirley poppy, Corn rose.
TYSK:  Mohn, Feldmohn, Klatsch-Mohn, Flattermohn, Wolder Mohn, Feuer-Mohn, Feuerblume, Blutblume, Klatschrose, Kornrose, Schnalle.
FRANSK:  Coquelicot, Pavot, Pavot rouge, Ponceau.
SPANSK:  Amapola.
 
FAMILIE
Valmuefamilien (Papaveraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kornvalmue

BOTANISK BESKRIVELSE

Kornvalmue er en ettårig urt som blir 30-80 cm høy. Planten har en tynn, opprett og forgreinet stengel med stive hår som står rett ut. De nedre bladene er stilkete og fjærflikete med smale, tannete avsnitt, de øvre bladene er sittende og har vanligvis tre tannete bladfliker. Blomsterstenglene er lange og vokser ut fra bladhjørnene. De har først en hengende blomsterknopp, som etterfølges av en 4-10 cm bred blomst med 3-4,5 cm lange, blodrøde og overlappende kronblad som ofte har en mørk flekk ved grunnen. Dyrkede former av kornvalmue kan ha varierende blomsterfarge (hvit, rosa eller rød), og former med fylte blomster er vanlige. Det grønne begeret består av to båtformede og hårete begerblad som raskt faller av. De mange støvknappene er lange som fruktemnet og vanligvis blålig svarte. Blomstringen foregår fra juni til august og blomstene har en spesiell opiumlignende duft når de er friske, men blir luktløse når de tørker. Frukten er en 1-2 cm lang, oval og hårløs kapsel som er avrundet ved basis og som, når den er moden, får en ring med porer nær toppen. Alle de grønne delene av planten er hårete og skiller ut en hvit melkesaft når de skades. Planten er svakt giftig.

 
UTBREDELSE

Kornvalmue kommer opprinnelig fra Sør-Europa, Nord-Afrika og tempererte områder i Asia, men har som ugras nå fått verdensomspennende utbredelse. I Norge er kornvalmue en innført art og planten var tidligere et relativt vanlig ugras i kornåkrer. Kornvalmue er funnet på Østlandet, men det er også gjort spredte funn i kyst- og fjordstrøk nordover til Nordland. I våre dager finnes kornvalmue sjelden på tørr, åpen og næringsrik mineraljord ved møller, på nysådde veikanter, i åkrer, langs åkerkanter, på jernbanevoller, jordhauger og brakkmark. Kornvalmue dyrkes ellers som en vakker sommerblomst i hager.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Rhoeados petala: Kronbladene av kornvalmue. Man samler kronbladene fra blomster som nettopp har åpnet seg, og innsamlingen må foregå i tørt vær når det ikke lenger er morgendugg i blomstene. Kronbladene må ikke klemmes og de må tørkes så raskt som mulig i skygge ved temperaturer opptil 40 °C. Tørket plantemateriale må ikke bli svart. Kronbladene oppbevares i tette beholdere på et helt tørt sted. De anvendes mest i uttrekk (urtete) og hostesaft.

Frøene av kornvalmue er spiselige på samme måte som frøene fra opiumsvalmue (Papaver somniferum), og samles fra modne frøkapsler. De tørkes og brukes hele, oppmalte eller i uttrekk, men det kan også presses en olje ut av dem som kan brukes til matlaging.

Valmueplanter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, mens valmuefrø er klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Kronbladene inneholder alkaloider (papaverrubiner, rhoeadin, isorhoeadin, rhoeagenin, rhoearubin, stylopin, protopin m.fl.), men siden det finnes flere kjemiske raser av kornvalmue, kan innholdet av disse stoffene variere. Videre finner man i blomstene flavonoider (anthocyaninene mecocyanin og cyanidol), slimaktige polysakkarider og garvestoffer. Alkaloidene i kornvalmue ligner de vi finner i opiumsvalmue, men har mye svakere virkning.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Kornvalmue har en beroligende, avslappende, hostestillende, smertelindrende, mykgjørende, astringerende (sammentrekkende) og mildt slimløsende virkning.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Innvortes brukes kronbladene (som te, og gjerne kombinert med andre urter) ved mindre nervøse forstyrrelser (nervøsitet, angst, søvnløshet, hjertearytmi), irritasjonshoste, heshet, astma, bronkitt, betente mandler og andre mindre betennelser i de øvre luftveier, søvnløshet, rastløshet og nervøse fordøyelsesproblemer. Urten blir særlig anbefalt til barn og eldre. Kronbladene brukes i urteteer også for å bedre teenes utseende.

 
OMTALE AV KORNVALMUE

Kornvalmue er en eldgammel kulturplante

Kornvalmuer var populære i oldtidens Egypt og de var ofte avbildet på veggmalerier og relieffer. Frø av kornvalmue er funnet sammen med byggkorn i egyptiske levninger datert til 2500 år f.Kr. Oldtidens grekere og romere brukte valmuefrø som mat, og gjennom tidene har ekstrakter av planten vært brukt til å lindre smerter. Kornvalmuer har helt siden oldtidens Egypt vært et symbol på blod og nytt liv, og slagmarkene under 1. verdenskrig var dekt av valmuer etter at jorden var blitt forstyrret ved graving av tusenvis av graver.

Medisinsk anvendelse av kornvalmue

Blomstene av kornvalmue har lenge vært brukt som et svakt bedøvende, smertestillende, avslappende og mildt beroligende middel. Urten inneholder noen andre alkaloider enn den nære slektningen opiumsvalmue (Papaver somniferum), og virker derfor mildere og er ikke avhengighetsskapende. Innholdsstoffene i kronbladene gjør at de også har en mykgjørende og mildt slimløsende virkning, og dette er grunnen til at de i urtemedisinen anvendes til behandling av irritasjonshoste, heshet, bronkitt, astma og betente mandler. Urten kan også brukes ved nervøse fordøyelsesproblemer, søvnløshet og rastløshet. Den er særlig anbefalt til barn, eldre og personer som ikke tåler andre medisiner, eller når annen behandling ikke har vært effektiv. Kornvalmue virker også beroligende og bidrar til å fremme en god søvn. Urten brukes vanligvis i form av urtete laget med varmt vann. Kornvalmue kan ved lungeplager kombineres med like deler legestokkrose (Althaea officinalis), lakrisrot (Glycyrrhiza glabra), filtkongslys (Verbascum thapsus) og blomster av apotekerkattost (Malva sylvestris).

Frøene kan brukes som mat

Frøene av kornvalmue har en behagelig nøtteaktig smak, og kan strøs på brød og kaker på samme måte som de valmuefrøene vi får fra opiumsvalmuen (Papaver somniferum). Frøene av kornvalmue er temmelig små, men de er relativt enkle å høste fra de temmelig store frøkapslene. De er helt trygge å spise, da de ikke inneholder alkaloidene som finnes i andre deler av valmueplanten. Det kan også presses en utmerket olje av frøene, og denne kan brukes som erstatning for olivenolje i matlagingen.

Annen bruk av kornvalmue

Kronbladene av kornvalmue tilsettes ofte til urteteer og potpurrier for å gi disse et innslag av rødfarge. De røde fargestoffene i kronbladene har også vært brukt til å sette farge på vin, og i den farmasøytiske industrien brukes de til å gi farge på medisiner. Man har også gjort forsøk med å bruke blomstene til plantefarging, men rødfargen man får er svært lite holdbar.

Anvendelse og dosering

Uttrekk (urtete) av kornvalmue lages ved å helle en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer av de tørkede kronbladene og la det trekke i 10-15 minutter. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig. Har man tilgang på tinktur, kan man bruke 2-4 ml av denne i vann tre ganger daglig.

En hostesirup for barn kan lages ved å knuse 100 g tørkede kronblad i 1/3 l kokende vann sammen med saften av 1/2 sitron, og så la dette trekke i åtte timer. Deretter tilsettes 2,5 kg sukker, og man lar det hele småkoke en stund. Av denne hostesirupen kan man for barn opptil 15 måneder bruke 5 ml (1 teskje) daglig, for eldre barn 10-30 ml (2-6 teskjeer) daglig.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bortsett fra kronbladene og frøene, er alle delene av kornvalmue svakt giftige hvis de spises. Det finnes omtale i eldre litteratur om forgiftning av kornvalmue hos små barn, oftest forårsaket av saft fra kornvalmue, et medikament som tidligere ble brukt mot hoste. Medisinsk skal kornvalmue bare brukes under kyndig veiledning. Det foreligger ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten er brukt forskriftsmessig.

 

Flere bilder av kornvalmue
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living.  London, Pavilion Books Limited 2003.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972. 
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 20.02.2016