Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > AMERIKANSK GINSENG  

AMERIKANSK GINSENG
Panax quinquefolius
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Panax quinquefolius L.
Panax quinquefolium L.
Aralia quinquefolia Decne. & Planch. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Amerikansk ginseng.
DANSK:  Amerikansk ginseng.
FINSK:  Amerikkalainen ginseng, Amerikan ginseng.
ENGELSK:  American ginseng, Canadian ginseng, Western ginseng, Occidental ginseng, Ginseng, Five-fingers, Tartar root, Man's health, Red berry.
TYSK:  Amerikanischer Ginseng.
FRANSK:  Ginseng d'Amérique.
SPANSK:  Ginseng americano.
KINESISK:  Xi yang shen.
 
FAMILIE
Bergflettefamilien (Araliaceae). 
Bilder av amerikansk ginseng

BOTANISK BESKRIVELSE

Amerikansk ginseng er en flerårig plante urt som blir fra 25 til 75 cm høy, men vanlig høyde er omkring 30 cm. Den aromatiske roten er kjøttfull og ofte gaffelgreinet. Planten har vanligvis tre store, sammensatte blad i en krans rundt stengelen. Hvert blad består av tre til sju (vanligvis fem) tannete, inntil 15 cm lange småblad. Blomstene, som dannes i juni eller juli, er små, grønnhvite og svakt duftende, og de sitter i en enkelt skjerm som strekker seg opp over bladene. Fruktene, som utvikles på seinsommeren, er glinsende skarlagensrøde og nyreformede bær med to frø. Hvert år visner bladene ned og etterlater seg et arr på toppen av roten, og disse arrene kan fortelle noe om alderen på planten. Dette er viktig å kjenne til, da røttene ikke har full medisinsk kraft før plantene er minst fem år gamle.

Det finnes minst ti arter i slekta Panax og disse er utbredt i Nord-Amerika og i østlige og sørvestlige deler av Asia. Asiatisk eller kinesisk ginseng (Panax ginseng) anses som en nær slektning til amerikansk ginseng. Russisk rot (Eleutherococcus senticosus), som ofte kalles "sibirsk ginseng", er derimot ikke så nærbeslektet, men produkter med russisk rot brukes ofte som erstatning for ginseng-produkter.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Amerikansk ginseng har sitt naturlige utbredelsesområde i fuktige skogområder i den nordøstlige delen av USA (fra Maine til Georgia, og fra Oklahoma til Minnesota) og i Canada (fra Quebec til Alabama). På grunn av overbeskatning av de ville bestandene, er amerikansk ginseng dessverre blitt en utrydningstruet art i store deler av dette området.

Siden forekomstene av planten i naturen er truet av utryddelse, bør viltvoksende planter ikke høstes, og man bør unngå å kjøpe røtter som er merket "Wild American Ginseng". Den beste amerikanske ginsengen på markedet dyrkes økologisk på plantens naturlige biotoper. Mesteparten av plantematerialet som selges (som samtidig er de billigste røttene) kommer fra kommersiell dyrking i opphøyde bed. Her dyrkes plantene fra frø, og det blir gjerne brukt kunstgjødsel, sprøytemidler og kunstig skygge. Canada produserer over 60% av verdens behov for amerikansk ginseng, USA omkring 30% (staten Wisconsin produserer 97% av all USA-dyrket amerikansk ginseng), og Kina produserer resten (omkring 7%). Kina er det landet som er størst forbruker av amerikansk ginseng, og mesteparten av eksporten av urten fra Nord-Amerika går til Kina.

Det er ikke enkelt å dyrke amerikansk ginseng. Frøene må nemlig ha 1-2 års frøhvile før de spirer, og plantene krever en næringsrik jord med høyt humusinnhold og full skygge. Blomstringen starter det tredje året. Den største avlingen får man om høsten det femte året som planten står i jorda.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Panax quinquefolii radix: Roten av amerikansk ginseng. I tradisjonell indiansk medisin hender det at man også anvender bladene av planten. Roten er 2,5-4 cm lang og ca. 1 cm i diameter. Den har en blek farge og langsgående rynker. Etter at røtter av minst fem år gamle planter er gravd opp, blir de vasket, tørket og skåret i skiver. En rot av god kvalitet har først en søt, og så en bitter smak når den tygges.

For de fleste anvendelser regnes roten av villinnsamlet amerikansk ginseng å være mer effektiv enn dyrkede planter, men siden arten er blitt så sjelden i naturen anvendes det i våre dager nesten bare røtter av dyrkede planter. Verdien av et ginsengprodukt er avhengig av mange faktorer, bl.a. dyrkingsmetoden og hvor planten er dyrket, og for viltvoksende ginseng også størrelsen og formen på roten. Villinnsamlede røtter er de desidert mest etterspurte og kan oppnå skyhøye priser. Det meste av både dyrket og villinnsamlet amerikansk ginseng eksporteres til Østen, og den årlige omsetningen har en verdi på mange millioner dollar.

Amerikansk ginseng er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt i Norge.
 
INNHOLDSSTOFFER

Amerikansk ginseng og asiatisk ginseng har relativt likt innhold av virkestoffer, begge med rundt 25 ginsenosider som tilhører en gruppe kjemiske stoffer som kalles triterpene saponiner, eller bare saponiner. Innholdsstoffene i de to artene er imidlertid ikke identiske. Noen ginsenosider finnes i en av artene, men ikke i den andre, og de som finnes i begge kan foreligge i ulike konsentrasjoner. Ginsenosidene blir inndelt i tre kategorier, panaxadiolene, panaxatriolene og oleanolinsyrederivatene. Panaxadiolene omfatter Ra1, Ra2, Ra3, Rb1, Rb2, Rb3, Rc, Rc2, Rd, Rd2, Rh2 og Rg3. Panaxatriolene omfatter Re2, Re3, Rf, Rg1, Rg2 og Rh1. Ro er et oleanolinsyrederivat. Asiatisk ginsengrot (Panax ginseng) inneholder minst 30 ginsenosider, som utgjør omkring 2-3 % av roten, det meste er Rg1, Rc, Rd, Rb1, Rb2 og Rbo. Dyrket amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)domineres av ginsenosidene Rc, Rd, Re, Rg1 (0,15 %), Rb1, Rb2, Rb3 (0,03 %), R92 (0,008 %), Ro og F2, men viltvoksende amerikansk ginseng har ulike konsentrasjoner av disse stoffene og kan totalt ha et høyere innhold av ginsenosider. Rotstokkene inneholder videre litt eterisk olje. Andre innholdsstoffer som er angitt for amerikansk ginseng er bl.a. ulike syrer (eddiksyre, askorbinsyre, benzosyre, folinsyre, ferulinsyre, malinsyre, pantotensyre og salisylsyre), beta-sitosterol, garvestoffer, magnesium, vanadium, sink og spor av germanium (som kan være delvis ansvarlig for urtens bemerkelsesverdige virkning).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Amerikansk ginseng er en søt, svakt bitter, avkjølende og svakt fuktende urt, og er et adaptogen og generelt styrkemiddel. Urten er angitt å ha følgende egenskaper: Yin-tonikum, antioksidant, afrodisiakum, bittert styrkemiddel, foryngende, fremmer utholdenheten, motvirker tretthet, bedrer hukommelsen, styrker den kognitive funksjonen, leverbeskyttende, hjertebeskyttende, virker utvidende på de perifere blodårene, hindrer sammenklebing av blodplater, krampeløsende, smertestillende, virushemmende, betennelseshemmende, svulsthemmende, støtter det endokrine systemet, stimulerer binyrefunksjonen, immunregulerende (hovedsakelig ved å stimulere aktiviteten til T-lymfocyttene og interferonproduksjonen), mildt stimulerende på nervesystemet, mildt beroligende, mildt slimdannende (myker opp slimhinnene), blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, fremmer den metabolske aktiviteten i hjernen, minimerer celleskader fra stråling og fremmer rekonvalesensen etter strålebehandling.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Stress, binyretretthet med mental, nervøs, emosjonell og fysisk utmattelse. Videre ved generell svekkelse, dårlig appetitt, dårlig fordøyelse, forstoppelse, kvalme, oppkast, dårlig hukommelse, nervøs opphisselse, irritabilitet, anemi, impotens, tørre slimhinner, lavt blodtrykk, blodsukkerforstyrrelser, forkjølelse, heshet, stemmeløshet, tørste etter feber, spontan svetting, nattsvetting, AIDS, opphosting av blod, forkjølelse, hoste, bronkitt, lungeproblemer, tuberkulose, revmatisme, hodepine, blærekatarr og symptomer ved menopausen.

I kinesisk urtemedisin mot yin-underskudd (sælig i Lunger), Qi-underskudd i Milt eller Lunger, blodmangel, feber, dårlig fordøyelse og anoreksi, samt mot kvalme og oppkast i forbindelse med nervøs spenning og/eller utmattelse.

 
OMTALE AV AMERIKANSK GINSENG

Bruk av amerikansk ginseng av innfødte i Nord-Amerika

Amerikansk ginseng har vært høyt verdsatt av mange indianerstammer, og det finnes en lang historisk tradisjon blant de innfødte i Nord-Amerika for å anvende urten. Cherokee-indianerne kalte amerikansk ginseng for "livets plante", yvwi usdi (liten mann) eller atali gali (fjellklatrer), og de mente at dette var "sjefen" blant medisinplantene. I deres medisinske praksis ble urten brukt mot kortpustethet, hoste, oppblåst fordøyelse, hodepine, krampetrekninger, tretthet og plager knyttet til kvinnelige kjønnsorganer, som smertefulle menstruasjoner og det vi nå ville kalt premenstruelt syndrom.

Potawatomi brukte amerikansk ginseng for å maskere den dårlige smaken på andre medisiner. Alabamaene tok ginsengen mot magesmerter og kvalme, og brukte den utvortes til å dekke skader og stanse blødninger. Creek brukte urten mot bronkiesykdommer, hoste, krupp og feber, og Menominee brukte ginsengrot på samme måte som kineserne gjorde, nemlig for å stimulere den mentale kapasiteten og som et generelt styrkemiddel. Det er fremdeles vanlig blant folk i Nord-Carolina og Tennessee å legge friske røtter av amerikansk ginseng på brennevin og la det stå i seks måneder. De mener at en slurk av denne "fjellmedisinen" er god for alle sykdommer og plager.

Mange innfødte folkegrupper, inklusive Cherokee, Creek, Seminole, Delaqare, Mohegan, Meskwaki og Menominee, bruker dessuten ginsengrot (eller blad av planten) som spirituell og seremoniell medisin for å oppnå bedre jakt, beskyttelse og hengivenhet, og for å fremme kraften til andre urter ved sykdommer som er vanskelige å helbrede.

På 1700-tallet ble amerikansk ginseng også viet oppmerksomhet av nybyggerne, etter at den franske jesuitt-misjonæren Père Lafitau, som arbeidet blant Mohawkene nord for Montreal i Canada, i 1716 fant ut at planten var nesten identisk med asiatisk ginseng (Panax ginseng), en medisinplante som i århundrer hadde vært sterkt etterspurt i Kina. Ryktet spredte seg raskt via Frankrike til Kina, og nærmest over natten utviklet det seg en stor eksport av røtter av amerikansk ginseng til Kina, en handel som har fortsatt helt fram til våre dager. Samlere finkjemmet skogene på jakt etter amerikansk ginseng, og fra midten av 1700-tallet ble eksporten av amerikansk ginseng det rene gullrushet, med så mange indianere på leting etter planten at det ble sagt at hele landsbyer var nesten folketomme. Det sies at Ojibwa-indianerne alltid plantet et nytt frø når de tok opp en plante, men dette var nok ellers ikke vanlig praksis. På grunn av den overdrevne innsamlingen, var amerikansk ginseng allerede på slutten av 1800-tallet blitt en sjelden plante i USA og Canada. Man måtte derfor starte med intensiv dyrking av arten. I 1947 startet også dyrking av amerikansk ginseng i Kina, men storskala dyrking der kom ikke i gang før rundt 1980.

Litt om navnene som er brukt på planten

Det samlerne søkte etter, var den vridde og gjerne forgreinete roten som ofte kunne ligne på et menneske og som av den grunn ble ansett å ha helbredende kraft. Kinesernes navn på ginseng, ren shen eller jen shen, betyr faktisk menneskelignende, og det samme gjør det indianske navnet på amerikansk ginseng garantoquen. Det vitenskapelige navnet Panax quinquefolius betyr "universallegemiddel med fem blad", noe som viser til plantens store ry som medisinplante. Både kineserne og indianerne anser amerikansk ginseng for å være et afrodisiakum, og urten har tradisjonelt blitt anbefalt til behandling av alt fra astma og anemi til hoftesmerter.

Blant den hvite befolkningen i Nord-Amerika var bruken av amerikansk ginseng heller begrenset. Vanlige leger og eklektiske leger anså den ikke for å være noe mer enn et mildt styrkemiddel og fordøyelsesmiddel. Tommie Bass, kjent som "urtelegen fra Shinbone Ridge", kalte imidlertid amerikansk ginseng for "kongen blant urtene". Han brukte den som et blodrensende middel (en urt som både fremmer næringsopptaket og utskillingen av avfallsstoffer), som et styrkemiddel og et mannlig afrodisiakum. Det er for disse to siste egenskapene at amerikansk ginseng seinere er blitt best kjent, nemlig dens gunstige virkning på mannens seksuelle lyst og evne, og dens evne til å øke energien og avhjelpe tretthet.

Amerikansk ginseng er et adaptogen

Ved bruk av adaptogener vil kroppen tilpasse sin reaksjon på stress (fysisk, miljømessig og emosjonelt) og hjelpe oss til å regulere og støtte det sammenvevde hormonsystemet og immunsystemet. Denne reguleringen av ubalanserte eller kraftig stressede systemer oppnås ved virkningen på stoffskifteregulatorer som HPA-aksen. HPA-aksen (hypothalamic-pituitary-adrenal axis) refererer til en kompleks kjedereaksjon fra hypotalamus via hypofysen til binyrebarken, med utskillelse av ulike hormoner som respons på aktivering av det limbiske system. Dette gjør individet klar til adaptiv atferd som respons på trusler. Spesielt kortisol, som er et hormon som blir utskilt fra binyrebarken som respons på aktivering av HPA-aksen, er viktig i så henseende. Moderne forskning bekrefter at amerikansk ginseng virker balanserende på det endokrine systemet, og at urten er et adaptogen som er bra ved milde til moderate svekkelser i HPA-aksen og binyrene. Personer med binyretretthet har ofte mørke ringer under øynene, de er kronisk trette og har økte kortisolnivåer. Siden amerikansk ginseng påvirker HPA-aksen, kan den også hjelpe til å rette opp et svekket immunsystem, inklusive slike svekkelser som gjør at en person til stadighet blir forkjølt. Bukspyttkjertelen er også regulert av HPA-aksen, og amerikansk ginseng har vist seg å kunne være til hjelp for å kontrollere næringsopptaket ved hyperinsulinisme (abnorm økning av insulinproduksjonen fra bukspyttkjertelen) i tillegg til å være nyttig ved type 2 diabetes.

Amerikansk ginseng har en amfoterisk virkning. Amfoteriske medisiner er midler som kan virke i flere retninger og dermed virke balanserende både ved underfunksjon og overfunksjon i ulike kroppssystemer. Som et slikt amfoterisk middel for immunsystemet, vil amerikansk ginseng også være til nytte ved allergier og allergisk astma. Urten kan også virke regulerende på et overstresset nervesystem og være til hjelp ved søvnløshet som er knyttet til kronisk tretthetssyndrom, og dessuten kunne lindre mange av symptomene ved jet lag.

Anvendelsesområder for amerikansk ginseng

Amerikansk ginseng påvirker mange av kroppssystemene (kanskje alle), både direkte og indirekte. På samme måte som med andre adaptogener, er virkningen mild og kommer gradvis, men den virker dypt. Det er sjelden at urten vil påvirke symptomer umiddelbart, men den vil i stedet grave seg ned til roten av plagene og bidra til å eliminere det underliggende problemet. Ofte dreier dette seg om kronisk stress, som vi nå vet er knyttet til mange akutte og kroniske sykdommer. Blant urtemedisinere er det nå allment akseptert at å bruke adaptogene urter som "grunnmedisinering", fører til at andre urter som også foreskrives vil ha en bedre virkning. Dette skjer ved at de adaptogene urtene virker generelt regulerende på det endokrine kjertelsystemet, immunsystemet og nervesystemet, mens andre urter som brukes i tillegg kan gå mer spesifikt på plagene man ønsker å behandle.

Amerikansk ginseng som styrkemiddel ved stress og binyretretthet

Den primære anvendelsen av amerikansk ginseng er som et styrkende middel til menn og kvinner midt i livet. Urten kan gi økt utholdenhet ved hardt fysisk arbeid ved å øke mengden tilgjengelig oksygen i musklene. Amerikansk ginseng tas også for å øke den fysiske yteevnen hos idrettsutøvere. Her har imidlertid forsøkene gitt varierende resultater. Noen viste økte styrke, andre økt utholdenhet, noen oppnådde bedret reaksjonstid, mens andre ikke merket noen form for økt yteevne i det hele tatt. Forsøk med amerikansk ginseng har vist at urten også kan gi bedre konsentrasjonsevne ved mentalt anstrengende arbeid.

Amerikansk ginseng kan hjelpe middelaldrende personer (40-65 år) til å håndtere dagliglivets stress, som f.eks. kan dreie seg om å ha tenåringsbarn, gamle foreldre, høyt karrierepress og dårlig livsstil. Dette er stressfaktorer som ofte fører til unormale blodsukker-, blodfett- og blodtrykksverdier. Når amerikansk ginseng inntas over en periode på 1-3 måneder, vil urten kunne regulere produksjonen av stresshormoner på en gunstig måte, slik at neste gang vi blir utsatt for stress, vil stressreaksjonen være vesentlig redusert. På samme måte som asiatisk ginseng (Panax ginseng) og andre adaptogene urter, blir amerikansk ginseng også brukt ved binyretretthet med mental, nervøs, emosjonell og fysisk utmattelse, og til å gjenvinne helsen etter lengre sykdomsperioder.

Selv om den nøyaktige virkningsmekanismen for urtens stressreduserende effekt ikke er kjent, er det trolig at amerikansk ginseng beskytter et område av hjernen som kalles hippocampus mot virkningene av stresshormoner. Dette beskytter videre mot hukommelsesproblemer, en vanlig plage hos personer som er under stress. Denne mekanismen kan også forklare at amerikansk ginseng kan være brukbar til å unngå hukommelsestap og tap av kognitive evner hos personer som lider av bipolare lidelser og depresjon, og en forstyrrelse av binyrene som er kjent som Cushings sykdom.

Amerikansk ginseng er ikke så stimulerende som asiatisk ginseng (Panax ginseng), som er en urt som ofte gjør bedre nytte hos svekkede personer. Amerikansk ginseng kan imidlertid være av særlig stor verdi for kvinner i overgangsalderen og for kvinner med brystkreft, da den kan virke avkjølende ved hetetokter og støtter virkningen av medisiner som brukes ved kjemoterapi.

Amerikansk ginseng senker blodsukkeret

Det er vist at amerikansk ginseng effektivt kan beskytte mot topper i blodsukkerverdiene etter inntak av karbohydratrike måltider både hos friske personer og hos pasienter med type 2 diabetes (ikke insulinavhengig diabetes) når urten inntas sammen med eller like etter måltidet. Forskere mener derfor at amerikansk ginseng kan være et godt alternativ til konvensjonell behandling av type 2 diabetes. De mener at urten har det samme potensialet som insulin eller andre medisiner for å hjelpe til å få kontroll over, eller beskytte mot diabetes. Både menn og kvinner med type 2 diabetes kan ha nytte av amerikansk ginseng i relativt høye doser, minst 3 gram om dagen.

En god urt for hjerte og blodårer

Amerikansk ginseng inneholder stoffer som regulerer både styrken på hjerteslagene og blodtrykket. Hvis kroppen har underskudd av kalium, kan saponinene i urten dempe hastigheten som hjertemuskelfibrene trekker seg sammen. Hvis det er overskudd av kalium, vil saponinene øke styrken på sammentrekningen av hjertemuskelfibrene. Å ha optimale verdier av kalium vil også lindre høyt blodtrykk. Laboratorieforsøk har vist at amerikansk ginseng også kan senke blodtrykket ved å stimulere omdannelsen av aminosyren arginin til nitrogenoksid, noe som gjør at blodåreveggene slapper av. Denne virkningen hindrer frigjøringen av et protein som er kjent som endothelin, som kan forårsake at blodårene trekker seg sammen under et hjerteanfall.

Amerikansk ginseng ved fordøyelsesplager

Som nevnt tidligere har eklektiske leger brukt roten amerikansk ginseng som et bittermiddel for å styrke fordøyelsen. Selv om andre anvendelsesområder for urten er viktigere, er amerikansk ginseng også en nyttig medisin for å fremme fordøyelsen og opptaket av næringsstoffer. Å tygge på en bit av roten kan bidra til å stimulere produksjonen av magesyre og andre fordøyelsesvæsker, noe som gjør amerikansk ginseng nyttig ved for lite magesyre, rumling i tarmene og svekket næringsopptak.

Amerikansk ginseng ved luftveisinfeksjoner

I en studie ble det vist at når man brukte anbefalt dosering av amerikansk ginseng, ble risikoen for å pådra seg forkjølelse eller akutte luftveissykdommer redusert med 48 %, og varigheten av slike tilstander ble redusert med 55 %. Når amerikansk ginseng ble gitt før influensavaksine, økte urten immunresponsen hos forsøkspersonene, sammenlignet med placebo.

Virkning på seksuallivet

Amerikansk ginseng har, på samme måte som asiatisk ginseng (Panax ginseng), tradisjonelt blitt brukt for å gjenopprette sexlysten hos menn. Det gode ryktet som amerikansk ginseng har som styrkemiddel for seksualfunksjonen hos menn, synes å være basert på en reell virkning. Selv om vitenskapelige studier med menneskelige forsøksobjekter i denne sammenhengen kan være vanskelige å gjennomføre, har forsøk med laboratoriedyr indikert at amerikansk ginseng øker interessen for sex ved å påvirke virkningen av nevrotransmitteren dopamin i hjernen. Det er verdt å merke seg at en seksualstimulerende virkning av amerikansk ginseng ikke skyldes økte mengder testosteron, noe som i tilfelle kunne ført til økt aggresjon, og kunne forverret eventuelle prostataplager.

Ufruktbarhet

Ulike grupper av innfødte i Nord-Amerika har brukt amerikansk ginseng til behandling av ufruktbarhet hos kvinner, selv om ingen kliniske studier har bekreftet at urten har verdi til dette formålet. Det er imidlertid kjent at amerikansk ginseng har mange av de samme innholdsstoffene som asiatisk ginseng, som stimulerer hypofysen og som i sin tur stimulerer slimhinnene i livmoren.

Anvendelse av urten ved menopausen

Kvinner kan gjerne bruke amerikansk ginseng for å dempe ubehagelige symptomer ved menopausen. Ved slik anvendelse av urten gjelder "jo mer, jo bedre". Ved anvendelse av store doser amerikansk ginseng kan man oppnå tilsvarende resultater som ved østrogenerstatningsterapi, og laboratoriestudier har antydet at urten lager et kjemisk stoff som "låser" østrogenreseptorene, og dermed også kan beskytte mot østrogenindusert brystkreft.

I in vitro forsøk er det vist at amerikansk ginseng også kan hemme veksten av kreft. I en studie som sammenlignet to pasientgrupper, fant man at urten reduserte kreft i lungene, leveren, bukspyttkjertlen, magen og eggstokkene.

Bruk av amerikansk ginseng i kinesisk urtemedisin

Det meste av det som har vært dyrket og høstet av amerikansk ginseng i Nord-Amerika har altså blitt eksportert til Asia. Man kan lure på hvorfor amerikansk ginseng er så populær i et land som har sin egen ginseng, nemlig kinesisk eller asiatisk ginseng (Panax ginseng)? For det første har ginseng vært en ledende urt i tradisjonell kinesisk medisin i århundrer, og allerede tidlig på 1800-tallet var det svært vanskelig å skaffe nok asiatisk ginseng, da etterspørselen etter denne urten var svært stor. Videre spiller amerikansk ginseng en komplementær rolle til asiatisk ginseng i kinesisk medisin, ved at den kan balansere kraften til asiatisk ginseng. Amerikansk ginseng representerer en kjølig, mørk, feminin yin-energi som roer ned metabolismen, mens asiatisk ginseng har en varm, lys og maskulin yang-energi. Amerikansk ginseng tas for å dempe feber, mens asiatisk ginseng virker temperaturøkende og stimulerer metabolismen og blodsirkulasjonen.

Amerikansk ginseng anvendes i kinesisk medisin særlig ved lav feber (som gjerne opptrer om ettermiddagen), nattsvetting, irritabilitet og tørste etter feber, siden Yin (væsker) kommer i underskudd ved feber (varme fordamper fuktighet). Amerikansk ginseng er også god for å gi næring til Lunger, og brukes derfor til behandling av stemmeløshet, hoste, heshet, tørr munn og hals, opphosting av slim blandet med blod, og ved kronisk avkreftende sykdommer som AIDS og lungetuberkulose.

I 1765 (under Qing-dynastiet) ble amerikansk ginseng tatt med i den kinesiske legemiddeloversikten, og urten har siden vært en integrert del av tradisjonell kinesisk medisin (TCM) med en anvendelse som altså er distinkt forskjellig fra asiatisk ginseng. Amerikansk ginseng regnes dessuten som mindre kraftig enn asiatisk ginseng, og blir ofte fortrukket framfor asiatisk ginseng til eldre og svake pasienter. På grunn av den avkjølende virkningen, blir amerikansk ginseng også ofte foretrukket av ginsengbrukere i subtropiske og tropiske strøk av Asia.

Anvendelse og dosering

Kort tids anvendelse av amerikansk ginseng har liten hensikt, så vanligvis anbefales det (som med andre adaptogener) å bruke urten over en lengre periode. Det kan være lurt å anvende amerikansk ginseng i én måned, og så gjøre et opphold på to uker før man eventuelt starter på en ny "måneds-kur".

Urten kan inntas som uttrekk, avkok, tørr pulverisert rot eller tinktur. Uttrekk kan lages ved å helle 3 dl kokende vann over 1-2 g tørket rot og la dette trekke i 20 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Denne dosen kan inntas tre ganger daglig. Avkok lages av 3-6 g tørket rot som får småkoke med ¾ liter vann i en halv time, og får trekke videre en halv time til. Dette avkoket kan fordeles på tre porsjoner som inntas gjennom dagen. Av tinktur (1:5 i 30 % alkohol), kan man innta 3-5 ml (60-100 dråper) tre ganger daglig. Har man tilgang på kapsler med amerikansk ginseng, kan man starte med en lav dose på 200 mg, og øke gradvis opp til 600 mg daglig.

Kjøp kun produkter som er laget av dyrkede planter

Den store populariteten og eksportverdien til amerikansk ginseng har gjort at planten nesten er utryddet i naturen over store deler av sitt tidligere utbredelsesområde. Noen samler fremdeles planten i naturen, men den har blitt så sjelden at den er offisielt ansett som en utrydningstruet art i 31 stater i USA. Derfor oppfordres det til at hvis man finner amerikansk ginseng i naturen, må plantene få stå i fred! Når man anskaffer produkter med amerikansk ginseng må man derfor forsikre seg om at de er laget av dyrkede planter. Heldigvis finnes det nå en del "skogsproduserte" produkter på markedet. De stammer fra planter som er dyrket på biotoper i naturen som ligner på de stedene hvor urten normalt vokser. Amerikansk ginseng som dyrkes kommersielt i opphøyde bed og med kunstig skygge, blir vanligvis utsatt for både kunstgjødsel og sprøyting, og disse røttene regnes derfor ofte som mindreverdige.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Amerikansk ginseng regnes for en svært trygg urt å bruke, også over lang tid. Noen kilder angir at urten er trygg å bruke under graviditet, mens andre mener at den bør unngås av gravide og ammende. Siden amerikansk ginseng stimulerer fertiliteten, bør den imidlertid unngås av kvinner den første uken etter at de har startet med et nytt merke av p-piller. Dette gjelder særlig for kvinner som tar p-piller sammen med antibiotika eller barbiturater. Amerikansk ginseng bør generelt unngås av kvinner som tar medisiner som er kontraindikert under graviditet.

I kinesisk medisin sies det at siden amerikansk ginseng er en avkjølende urt, bør den unngås når det er "fuktig kulde" i Milt og Mage, noe som gir seg utslag i dårlig fordøyelse med vannaktig diaré. Urten bør dessuten unngås hvis magen ikke produserer nok magesyre til å fordøye maten skikkelig. Pasienter med diabetes kan trenge å holde et ekstra øye med insulinnivåene ved bruk av amerikansk ginseng, siden urten har en blodsukkersenkende virkning. Ved studier på mennesker er det ellers påvist at høye doser med amerikansk ginseng har forstyrret virkningen av blodfortynnende midler (f.eks. Marevan) hos ellers friske pasienter. Derfor anbefales det å unngå store mengder av denne urten hvis man går på slike medisiner.

Noen personer erfarer søvnløshet når de inntar amerikansk ginseng, men det gjelder særlig når de samtidig inntar mat eller drikke som inneholder koffein. Denne bivirkningen kan dempes ved å redusere dosen med amerikansk ginseng, eller ved å kutte ut de koffeinholdige næringsmidlene. Man kan dessuten unngå problemet ved ikke å innta amerikansk ginseng om kvelden.

 

Bilder av amerikansk ginseng
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs.  Austin, American Botanical Council 2003.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine.  Washington D.C., National Geographic 2006.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life.  Berkeley, Crossing Press 2003.
Tilgner, Sharol: Herbal Medicine. From the Heart of the Earth.  Cresswell, Oregon. Wise Acres Press 1999.
Winston, David and Steven Maimes: Adaptogens. Herbs for Strength, Stamina, and Stress Relief.  Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2007.
Yarnell, Eric, Kathy Abascal & Robert Rountree: Clinical Botanical Medicine. Second Edition, Revised and Expanded.  New Rochelle, Mary Ann Liebert, Inc. 2009.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 07.10.2016