Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SØL  

SØL
Palmaria palmata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Soll, raudsoll, sauesoll, smalatare, blom.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Palmaria palmata (L.) Kuntze
Rhodymenia palmata (L.) Grev.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Søl, Rödsallat.
DANSK:  Søl.
ISLANDSK:  Søl.
FINSK:  Dulse.
ENGELSK:  Dulse, Red dulse, Irish dulse, Purple dulse, Dillisk, Dilsk, Varette, Sea kale.
TYSK:  Lappentang, Dulse, Söl.
FRANSK:  Dulse.
SPANSK:  Dulse.
 
FAMILIE
Palmariaceae.
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av søl

BOTANISK BESKRIVELSE

Søl er en bladformet, litt læraktig rødalge som kan bli opptil 50 cm lang, men som vanligvis er 10-20 cm. Flere individer vokser ofte ut fra en felles liten hefteskive, uten noen tydelig stilk. Bladet kan være gaffeldelt i brede fliker, og har ofte brede utvekster (nye blad) i bladkanten. Fargen på nye skudd er frisk rød, mens eldre planter gjerne er mer mørkerøde. Søl er flerårig, men overvintrer i redusert tilstand.

 
UTBREDELSE

Søl er utbredt langs Atlanterhavskysten i Europa, fra Portugal til Baltikum. Arten finnes også langs kystene av Island og Færøyene, i arktisk Russland, arktisk Canada, Alaska, Japan og Korea. Søl er vanlig i Norge og er utbredt fra Oslofjorden til Finnmark. I Sverige finnes den langs vestkysten og et stykke inn i Øresund. Algen vokser ofte på tarestilker, og på fjell fra strandsonen og ned til ca. 20 m dyp. Plantene er best utviklet på utsatte lokaliteter.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Hele algen brukes, og søl kan samles hele året, men det sies at den er best tidlig på sommeren. Skal algen lagres lenge, bør man skylle den i ferskvann og la den tørke i solen. Søl har en god, litt nøtteaktig smak, og er lett fordøyelig.

Søl er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Polysakkarider (xylaner), proteiner (med både essensielle og ikke essensielle aminosyrer), ikke-proteindannende aminosyrer (histidin, citrullin), vitaminer (C, provitamin A (=karoten), B-kompleks og α-tokoferol), mineraler (inneholder alle sporstoffene som mennesket trenger), fytosteroler (5-steroler som desmosterol, m.fl.) og andre stoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Avførende (bulk laksativ), kvalmedempende, hindrer skjørbuk, legende ved hudsykdommer.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

I folkemedisinsk tradisjon har søl vært brukt mot forstoppelse, kvalme, sjøsyke, hodepine, feber, skjørbuk, innvollsorm og hudsykdommer. 

 
OMTALE AV SØL

Søl som medisinplante

Særlig fra Island, Orknøyene, Irland og Skottland kjenner man til at søl har vært brukt i folkemedisinen. Det har vært en utbredt oppfatning at algen har en styrkende virkning når den spises rå direkte fra sjøen, og på Orknøyene ble det sagt at ved å spise denne algen var man beskyttet mot alle sykdommer unntatt svartedauden. Både i Skottland og Irland ble søl brukt som behandling mot en rekke sykdommer, inklusive forstoppelse, hodepine, skjørbuk, innvollsorm og hudsykdommer, i tillegg til mot feber. 

På Hebridene ble et omslag av søl på 1600-tallet bruk for å støte ut morkaken etter en fødsel. Islendingene brukte søl som medisin mot kvalme og sjøsyke, som forebyggende og lindrende middel ved spedalskhet og hudsykdommer, og mot forstoppelse og skjørbuk. Søl inneholder ikke de samme polysakkaridene som krusflik (Chondrus crispus), og har hatt langt mindre anvendelse enn denne mer kjente rødalgen.

Søl som mat

Søl spilte i tidligere tider en viktig rolle som føde for både mennesker og dyr, og på Island finner man en rik tradisjon knyttet til bruk av algen som går tilbake til 900-tallet. Middelalderske lover vitner om at søl var vanlig og viktig mat, og at eiendomsretten til voksestedene måtte vernes. På Island har tradisjonen med bruk av søl som mat vært levende helt frem til nyere tid. Nordmenn spiste også søl, og enkelte steder nordpå ble algen kalt for soll. Selv om tradisjonen med å spise søl har gått ut hos oss, blir algen fremdeles brukt som mat i mange andre land.

I England og Frankrike anses søl for å være den beste algen, og spises der rå sammen med fisk, poteter og smør. Den kan også brukes kokt, ristet, frityrstekt eller tørket som en smaksetter sammen med grønnsaker. Videre kan søl kokes sammen med melk og rugmel til en grøt, men algen krever ganske lang koketid for å bli mør. Algen kan også kuttes i små biter og blandes med smør, eller vaskes og soltørkes for å kunne tygges som tobakk. I Irland og Skottland selges tørket søl i små pakker som snacks under navnet Dulse. I Canada spiser man kandisert søl som godteri, og på Kamtsjatka blir søl gjæret til en alkoholholdig drikk. Søl har en litt salt, nøtteaktig smak. Algen tåler godt tørking, og taper seg ikke ved oppbevaring. Den blir snarere bedre ved lagring, fordi den skiller ut et søtt stoff.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når søl inntas i fornuftige mengder.

 
LITTERATUR
Darwin, Tess: The Scots Herbal. The Plant Lore of Scotland.  Edinbirgh, Birlinn Ltd 2008.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Fredriksen, Stein: Alger som nyttevekster.  Tidsskriftet Sopp og nyttevekster nr. 4 2007, s.10-13.
Hatfield, Gabrielle: Hatfield's Herbal.  London, Allen Lane 2007.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Nyttevekstforeningen: Nyttevekstboka.  Oslo, Dreyers Forlag 1979.
Rueness, Jan: Norsk algeflora.  Oslo, Bergen, Tromsø. Universitetsforlaget 1977.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Åsen, Per Arvid: Illustrert algeflora.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag a.s 1980.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 30.01.2011