Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GJØKSYRE  

GJØKSYRE
Oxalis acetosella
 
ANDRE NORSKE NAVN
Gauksyre, gaukesyre, gaukegras, gaukvaffel, kløversyre, surkløver, siris, skogsyre, syreblad, syreblom, søtsyre, vaffelhjerte, og mange flere [se Høeg 1974].
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Oxalis acetosella L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Harsyra, Gökmat, Harväppling, Surklöver, Syrklöver.
DANSK:  Skovsyre, Almindelig Surkløver, Surkløver.
ISLANDSK:  Sursmæra.
FINSK:  Käenkaali, Ketunleipä.
ENGELSK:  Wood sorrel, European wood-sorrel, Wood sour, Sour trefoil, Stickwort, Fairy bells, Hallelujah, Cuckoo bread, Cuckowes meat, Three-leaved grass, Surelle, Stubwort, Shamrock.
TYSK:  Wald-Sauerklee, Sauerklee, Gemeiner Sauerklee, Hain-Sauerklee, Hasenklee, Kuckucks-Klee.
FRANSK:  Oxalide des bois, Oxalis petite oseille, Pain de couco, Surelle.
SPANSK:  Acederilla, Aleluya.
 
FAMILIE
Gjøksyrefamilien (Oxalidaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gjøksyre

BOTANISK BESKRIVELSE

Gjøksyre er en flerårig, 5-10 cm høy urt som ofte vokser i store mengder der planten trives. Plantene har tynne, krypende, skjellete og ofte greinete jordstengler. Både bladene og blomstene vokser rett opp fra jordstengelen. Bladene er trekoplete med omvendt hjerteformede småblad. De er spredt hårete, lysegrønne av farge, men ofte rødlige på undersiden. Blomsterstenglene er tynne og har et par støtteblad midt på. Blomstene sitter enkeltvis, de er klokkeformede, hvite (sjelden helt rosa eller rødlilla) med fiolette årer og en gul flekk ved grunnen av hvert kronblad. Blomstringen skjer fra april til juni, og vårblomstene har 8-12 mm lange kronblad. Seinere på sommeren kan man ofte se noen blomster som synes å ha stoppet veksten i knoppstadiet. De er små og grønne, har tiltrykte begerblad og mangler kronblad. Disse sommerblomstene åpner seg aldri og kalles kleistogame (= skjult bryllup). De har selvpollinering og selvbefruktning, og de fleste frøene hos gjøksyre produseres av disse kleistogame blomstene utover sommeren. Frukten er en langstrakt kapsel som åpner seg eksplosivt slik at frøene slenges ut. Bladene til gjøksyre har en mekanisme som gjør at de feller seg sammen når det blir mørkt og ved sterkt solskinn. Blomstene lukker seg om kvelden eller hvis det er uvær i vente. Disse bevegelsene hos blad og blomster anvendte man i tidligere tider for å spå været. Gjøksyre kan spises og har en frisk og syrlig smak.

 
UTBREDELSE

Gjøksyre er hjemmehørende i Europa, det nordlige og sentrale Asia, og i Kina og Japan. Arten er introdusert og forvillet også andre steder i verden. I Norge er planten svært vanlig nordover til Troms, og med enkelte voksesteder også lenger nord, men vi finner den ikke i høyfjellet. Gjøksyre vokser helst på skyggefulle steder med frisk, fuktig og næringsrik jord, både i løvskoger og barskoger.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

De overjordiske delene av planten høstes når gjøksyren står i blomst om sommeren, og brukes som mat eller medisin. Gjøksyre brukes primært i frisk tilstand.

Gjøksyre er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Gjøksyre inneholder flavonglykosider (orientin, vitexin og isovitexin), slimstoffer, vitamin C og 0,3-1,25 % oksalsyre. Oksalsyren foreligger mest i form av oksalsure salter, hvorav det sure kaliumsaltet (”syresalt”) er det viktigste. Før den svenske kjemikeren Scheele i 1784 fant fram til en metode for å lage dette saltet syntetisk fra sukker og salpetersyre, ble gjøksyre brukt til produksjon av ”syresalt”.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Friske blad av gjøksyre virker urindrivende, avkjølende, svakt febersenkende, appetittvekkende, menstruasjonsfremmende, slimløsende, astringerende (sammentrekkende), sårhelende og smertestillende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Urten har vært brukt innvortes mot feber, urinveisplager, nyresykdommer, treg mage, halsbrann, gallesykdommer, gulsott, blodforgiftning, innvollsparasitter og skjørbuk. Utvortes kan den brukes på sår, tannkjøttbetennelse, utslett, skabb og byller.

 
OMTALE AV GJØKSYRE

Anvendelse av gjøksyre som medisin

Gjøksyre har liten anvendelse i vår tids urtemedisin, men det finnes en del folkemedisinsk tradisjon knyttet til urten. At gjøksyre tidligere var aktuell som legeplante, skyldtes nok hovedsakelig at man trodde den inneholdt eddiksyre, som i eldre tid var den eneste kjente organiske syren og dessuten regnet som et meget virkningsfullt legemiddel. Til og med Linné lovpriste eddiksyren som legemiddel mot mange sykdommer.

Gjøksyre ble regnet for å være virksom ved feber, treg mage, halsbrann, gallesykdommer, gulsott, nyresykdommer, blodforgiftning, innvollsparasitter og skjørbuk. Friske blad har ellers vært anvendt ved stoffskiftesykdommer. Et avkok av bladene har en kjølende og styrkende virkning, og kunne være en leskende drikk ved feber, da den både bidrar til å senke feberen og dempe tørsten. Gjøksyre inneholder mye vitamin C, og det er grunnen til at urten i tidligere tider kunne ha verdi som middel mot skjørbuk.

Utvortes er gjøksyre blitt brukt som et astringerende og beroligende skyllemiddel ved sår, tannkjøttbetennelser, utslett og byller, og som omslag for behandling av skabb.

Gjøksyre som mat

Gjøksyre blomstrer tidlig på året, og bladene har en karakteristisk, syrlig og forfriskende smak som gjør at de er gode å tygge på. I flere bygder i Norge har det vært vanlig (nærmest et ritual) at barn spiste de første blomstrende gjøksyreplantene de fant om våren. Tidligere generasjoner kjente godt til gjøksyreplanten, både når det gjaldt utseende og smak.

I små mengder kan gjøksyre brukes i mat. Bladenes skarpe, syrlige smak kan erstatte eddik eller sitronsaft i salater, og bladene kan fremme smaken på supper og sauser. De hvite blomstene kan også spises, og med sine vakre fiolette årer pynter de godt opp i salatbollen.
 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Bladene til gjøkesyre inneholder ganske mye oksalsyre, og det er denne som gir planten den syrlige smaken. Det er neppe fare for helseskader eller bivirkninger ved å spise noen blad av gjøksyre, men det advares mot langvarig inntak av store doser. Dette gjelder spesielt for personer som plages med urinsyregikt, revmatisme eller nyresteiner, da oksalsyren lett kan føre til dannelse av steiner i urinveiene og virke skadelig på nyrene. Forgiftning på grunn av stort inntak av gjøksyre kan føre til svimmelhet med etterfølgende oppkast, diaré og eventuelt åndenød. Man bør derfor advare barn mot å tygge for mye på de sure bladene.

 

Flere bilder av gjøksyre
LITTERATUR
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Källman, Stefan: Vilda växter som mat och medicin.  Västerås, ICA bokförlag 2006.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 6. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.
Nielsen, Harald: Giftplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1979.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 10.09.2016