Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > NARDUS  

NARDUS
Nardostachys grandiflora
 
ANDRE NORSKE NAVN
Narde, nardoplante.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Nardostachys grandiflora DC.
Nardostachys jatamansi (Wall.) P. DC.
Valeriana jatamansi Wall.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Nardusört, Nard, Indisk nardus, Äkta nardus, Falsk valeriana.
ENGELSK:  Spikenard, Indian nard, Jatamansi.
TYSK:  Narde, Nardenähre.
FRANSK:  Nard, Nard de l'Inde, Nard sauvage.
SPANSK:  Espicanardo, Nardo indico.
 
FAMILIE
Vendelrotfamilien (Valerianaceae).
Illustrasjonen er hentet fra boka Plantene i Bibelen 
av Astri Frisak (Landbruksforlaget 1969).

BOTANISK BESKRIVELSE

Nardus er en liten, flerårig urt som er beslektet med legevendelrot (Valeriana officinalis), men som har en langt kraftigere og mer behagelig aroma enn denne. Planten har dype røtter og en kraftige og aromatiske rotstokk. Den nedre delen av stenglene er kledd av fiber som stammer fra restene etter tidligere års bladstilker. Bladene er avlange til ovale, 15-20 cm lange. De små blekt rosa eller purpur blomstene sitter i klaser, fruktene er små og hårete.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Nardus er naturlig utbredt i Asia, særlig omkring Himalaya (Kashmir, Nepal, Sikkim, Bhutan, India). Arten er også funnet i Kina og Japan. Ødeleggelse av vokseplassene og overinnsamling for å tilfredsstille den økte internasjonale handelen med nardus i 1990-årene førte til en dramatisk reduksjon i de ville populasjonene. Som et resultat er handelen med nardus nå strengt regulert og plantene er vernet i hele utbredelsesområdet. Planten dyrkes en del i områder med temperert klima. Arten er oppgitt å være temmelig hardfør, og kan tåle temperaturer ned til -15 ° C. Formeres med frø, som må ha lys for å spire. Frøplantene bør overvintres innendørs den første vinteren.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Den hårete delen av stengelen og rota har en kraftig aroma som ligner noe på patchouli. Duften blir mer fremtredende når rota tørkes. Både den tørkede rota og en eterisk olje som utvinnes ved vanndampdestillasjon av knuste rhizomer og røtter, brukes i urtemedisinen og til andre formål. Den eteriske oljen er blekt gul eller honningfarget, og har en tung, søt og treaktig, krydret dyrelukt som kan minne noe om patchouli. Nardusolje fremstilles i Asia (India, Nepal og Kina), og i Europa og USA av importert rot. Nardusolje er ganske lik vendelrotolje, og regnes som ugiftig, ikkeirriterende og ikkesensibiliserende.

Nardus er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Hovedinnholdsstoffer i nardus er bornylacetat, isobornyl valerinat, borneol, patchoulialkohol, terpinylvalerinat, terpineol, eugenol og pinener. 

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Nardus er en bitter, aromatisk og astringerende urt som fremmer fordøyelsen, roer ned nervene, virker magestyrkende, krampeløsende, avførende, urindrivende, menstruasjonsfremmende, nervestyrkende, beroligende, stimulerende, betennelseshemmende, febersenkende, bakteriehemmende, sopphemmende og styrkende. Den eteriske oljen fra nardus virker harmoniserende og vitaliserende på huden, kan framvise en blodtrykksenkende virkning og har en duft som egner seg i deodoranter, kosmetikk og parfymer.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Rota er en utmerket erstatning for legevendelrot (Valeriana officinalis), og kan tas innvortes ved behandling av epilepsi, hysteri og krampeaktig affekt, dårlig fordøyelse på grunn av nervøsitet, tarmkolikk, mye tarmgass, søvnløshet, depresjon, migrene, stress, spenningshodepine, epilepsi, hysteri, hjertebank og chorea. Utvortes blir den brukt som en deodorant og til behandling av skrubbsår. En salve av roten brukes utvortes til behandling av hemoroider.

Den eteriske oljen fra nardus kan brukes i parfymer og deodoranter. Den er lite brukt i våre dager, men kan være en erstatning for vendelrotolje, og kan brukes ved sjelelige og kroppslige spenninger, nervøs astma og nervøse fordøyelsesproblemer som diaré, angst og tristhet. Brukt i hudpleiemidler kan den være virksom ved spente muskler, betennelser, moden hud (virker foryngende), skrubbsår, fotsopp og andre soppinfeksjoner, psoriasis, allergi, kløe, flass, søvnproblemer, migrene, uro, angst og stress.

 
OMTALE AV NARDUS

Innledning

Nardostachys er ei planteslekt med bare én art, men er nært beslektet med vendelrot (Valeriana spp.). Nardus er en plante som i våre dager sjelden blir dyrket som prydplante, men som i Victoriatiden var anbefalt som fjellhagestaude. Det er rotstokken, sammen med den nedre delen av den ”lodne”  stengelen, som blir tørket og anvendt, bl.a. i kosmetikk og parfymer i India og andre asiatiske land.

 

Historisk anvendelse av nardus

Nardus er et av de aromatiske stoffene som historisk sett tidlig ble tatt i bruk, bl.a. av oldtidens egyptere. Oljen fra nardus ble også brukt av romerske parfymemakere til å lage nardinum, en av de best ansette av de duftende oljene, og bl.a. brukt av Mughal keiserinne Nur Jehan i hennes foryngende kosmetikk. Det var en urt som også var kjent av Dioskorides (1. årh. e.Kr.), som beskrev den som ”varmende og uttørkende”, god for kvalme, dårlig fordøyelse med mye tarmgass, menstruasjonsproblemer og betennelser. I ayurvedisk medisin blir nardus ansett som temmelig lik med legevendelrot (Valeriana officinalis), men den regnes som bedre enn denne til å harmonisere konstitusjonen og styrke hukommelsen. I Iran blir en te som lages av nardusrøtter brukt ved hjertelidelser og nervøse forstyrrelser. Nardus har i Asia et folkelig ry for å kunne hjelpe ved kreftsykdommer. Videre bruker ayurvediske leger nardusrot ved behandling ved dårlig hudfarge, galleplager, blodsykdommer, rosen, feber, spedalskhet, hudsykdommer, halsplager og verkesår.

På Jesu tid måtte nardus importeres til Palestina, og var et meget kostbart stoff som er omtalt flere steder i Bibelen. I Salomos Høysang er nardus nevnt sammen med flere planter som de beste av velluktende urter. I samme bok sies det om Salomo: ”Liflig dufter min nardussalve så lenge kongen sitter ved bordet” (Høys. 1,12). Fra Markus evangelium kjenner vi også kvinnen med alabastkrukken som salvet Jesu hode: ”Jesus var nå i Betania hos Simon den spedalske. Mens de satt til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og meget kostbar nardussalve. Hun åpnet krukken og helte salven ut over hans hode. Noen som var der, sa forarget til hverandre: ”Hva skal denne sløsingen med salve være godt for? Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.” Og de skjente på henne. Men Jesus sa: ”La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg"." (Mark. 14, 3-6). En annen gang, da Jesus besøkte Lasarus i Betania, og Marta og Maria var til stede: ”Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av duften.” (Joh. 12,3).

Medisinsk bruk av nardus

Rotstokkene av nardus inneholder stoffet jatamansone, som bl.a. har rykte for å kunne fremme hårveksten og gjøre håret mørkere. Som et bittert, astringerende og aromatisk middel vil et rotekstrakt av nardus fremme fordøyelsen, roe ned nervene, virke krampeløsende og blodtrykkssenkende. Nardus er en utmerket erstatning for legevendelrot (Valeriana officinalis). Urten kan derfor brukes innvortes ved dårlig fordøyelse som skyldes nervene, tarmkolikk, mye tarmgass, søvnløshet, depresjon og spenningshodepine. Et uttrekk nardusrotstokker er videre angitt å kunne være brukbar til å behandle epilepsi, hysteri, hjertebank og chorea (= sanktveisdans, sjeldne sykdommer i hjernen med ufrivillige, rykkvise bevegelser).

Utvortes blir urten brukt som en deodorant og til behandling av skrubbsår, og en salve av roten til behandling av hemoroider.

Eterisk olje av nardus

Den eteriske oljen fra nardus har en duft som beskrives som både jordig og blomstrende. Oljen er svært harmoniserende, og kan hjelpe ved dype spenninger både i sjelen og rent kroppslig, for eksempel ved spente muskler. Nardus virker stimulerende, men er samtidig svært avslappende og kan derfor hjelpe ved søvnproblemer, migrene, uro, angst og stress. Oljen kan framvise en blodtrykksenkende virkning. Nardus er svært god for de som mangler jordkontakt. Den er også bra ved nervøs astma og nervøse fordøyelsesproblemer som diaré. Da nardus gir en dyp følelse av fred, er den en fin trøsteolje, og den kan dempe selv den dypeste angst og tristhet. Nardus regnes primært som en kvinneolje, men er generelt fin til personer som er åndelig søkende.

I det kinesiske medisinske systemet tilhører nardus energifasen Ild, som virker gjennom meridianene Hjerte og Tynntarm, og som i ubalanse gir rastløshet, hjertebank og problemer med blodsirkulasjon og hjerte. Nardusolje kan stimulere til fasens positive uttrykk, nemlig ved å gi stabilitet, glede og økt mottagelighet.

Nardus er et kraftfullt sopp- og bakteriehemmende middel. Oljen har videre betennelseshemmende og sårhelende egenskaper, og viker balanserende ved ulike hudproblemer. Den kan brukes mot fotsopp og andre soppinfeksjoner.  Oljen virker svært helende på følsom hud og hud i ubalanse, som ved allergi, kløe, psoriasis og betennelser. Da den virker vitaliserende, kan den være fin for de med ”moden hud”. Nardusolje sies å være effektiv mot flass.

I tillegg til i massasjeoljer, brukes nardusoljen i aromalamper, aromasprayer, hudpleieprodukter, kosmetikk og parfymer. Tørket rot og blad kan brukes i røkelsesblandinger.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bruk urten nardus med forsiktighet, da den kan virke litt giftig ved overdosering. Brukt i terapeutiske doser er det imidlertid ikke noen kjent helserisiko knyttet til bruk av nardus. Den eteriske oljen virker ikke hudirriterende eller sensibiliserende, og så langt man vet er den heller ikke giftig. Den virker imidlertid menstruasjonsfremmende og livmorstimulerende, og bruk av oljen er derfor kontraindikert under graviditet.

 
LITTERATUR
Bibelen. Det Norske Bibelselskap 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Duke, James A.: Herbs of the Bible. 2000 Years of Plant Medicine.  Loveland, Interweave Press 2000.
Frisak, Astri: Plantene i Bibelen.  Landbruksforlaget 1969.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995. 
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols. Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999.
Salvesen, Anna: Hudvård med eteriska oljor. Artaromaförlaget 2001.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 15.12.2010