Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PÅSKELILJE  

PÅSKELILJE
Narcissus pseudonarcissus
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Narcissus pseudonarcissus L. 
Ajax pseudonarcissus (L.) Haw.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Påsklilja.
DANSK:  Påskelilje.
ISLANDSK:  Páskalilja.
FINSK:  Keltanarsissi.
ENGELSK:  Daffodil / Wild daffodil / Yellow narcissus / Easter lily / Lent lily.
TYSK:  Gelbe Narzisse / Osterglocke.
FRANSK:  Narcisse jaune / Narcisse faux narcisse / Bonhomme / Chaudron.
SPANSK:  Junquillo de bosque / Narciso / Tragapán.
 
FAMILIE
Påskeliljefamilien (Amaryllidaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av påskelilje

BOTANISK BESKRIVELSE

Påskelilje er en flerårig, vårblomstrende løkplante med to til fire blågrønne og linjeformede blad med avrundet spissblad. Bladene er inntil 35 cm lange og inntil 12 mm brede. Den litt flate blomsterstengelen er saftig og har et 2-6 cm langt hinneaktig støtteblad og en enkelt nikkende og svakt duftende blomst. Over den trerommete fruktknuten danner seks blomsterdekkblad en tallerkenformet stjerne som i sentrum bærer en sambladet, traktformet bikrone. Den gule bikronen er 20-35 mm lang og litt utvidet, med ujevn, rynkete kant. Blomsten har seks støvbærere og en griffel. Påskeliljer og pinseliljer (Narcissus poeticus) er ganske like og artene kan krysse seg med hverandre. Det finnes en rekke krysninger og navnesorter av både påskeliljer og pinseliljer, med blomsterfarger i utallige nyanser av gult, hvitt, rosa, skarlagen, rødt og oransje, og det finnes sorter med fylte blomster. Påskeliljer er svært hardføre og har siden 15-1600-tallet vært populære hageplanter og nå gjerne finnes forvillet i gamle hager. En lavvokst form av påskelilje med mindre og blekere blomster forvilles lett, og kan finnes på fuktig grunn i grasmark nær bebyggelse. Både påskeliljer og pinseliljer er noe giftige.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Påskelilje har sin opprinnelse i Vest-Europa og finnes i et område fra Portugal i vest, Tyskland i øst, og England og Wales i nord. Det er uvisst om påskeliljer er opprinnelig viltvoksende i England, eller om de ble innført for lenge siden og har naturalisert seg der. Påskeliljer dyrkes svært mye som prydplante og er nå kulturspredt over hele verden. I Norge kan man i tillegg til i hager finne naturaliserte påskeliljer i kyst- og dalstrøk fra Østfold til Aukra og Tingvoll i Møre og Romsdal, og spredt videre nordover (Se bilder av naturaliserte påskeliljer i Aukra og Tingvoll her).

I sitt hjemlige og naturlige vekstmiljø vokser narsisser langs bekker og elver som flommer utover tidlig om våren, men som tørker ut seinere på sommeren. Når man dyrker påskeliljer, bør plantene derfor ha rikelig tilgang på fuktighet om våren og mulighet for uttørking utover sommeren. For å få god modning av løkene etter avblomstring, bør narsisser helst plantes på et 15 cm tykt, godt drenert sandlag under matjordlaget. Blomstene visner bort av seg selv, men bladene bør ikke fjernes før de har visnet og næringen i dem er trukket tilbake til løkene. Når man kjøper påskeliljeløker i butikken, bør de kjennes tunge og tette. Løkene legges i jorda i september eller oktober, og plantedybden bør være tre ganger løkens størrelse. Løkene bør tas opp etter 3-5 år, renses, pusses og sorteres, og etter en kort modningstid på 3-4 uker graves løken på ny ned i frisk og næringsrik jord. Påskeliljer kan gjerne plantes under løvtrær som utvikler bladene etter at påskeliljene er avblomstret.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Både løkene og de overjordiske delene av planten har vært brukt i tidligere tiders folkemedisin. Alkaloidet galantamin, som brukes medisinsk ved Alzheimers sykdom, ekstraheres fra løkene.

 
INNHOLDSSTOFFER

Påskelilje inneholder bl.a. alkaloidene lycorin (narcissin) og galantamin. Lycorin er en hemmer av proteinbiosyntesen og virker videre cytotoksisk, virustatisk, brekningsfremkallende og urindrivende, mens galantamin hemmer enzymet acetykolinesterase.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Løken, bladene og blomstene virker astringerende, urindrivende og kraftig brekningsfremkallende. Særlig løkene virker bedøvende og undertrykker nervesystemet. 

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

I tidligere tiders folkemedisin ble påskelilje brukt innvortes mot diaré, epidemisk dysenteri, astma, kikhoste, bronkitt hos barn, nervøsitet, hysteriske sinnstilstander og epilepsi. Utvortes ble planten brukt som omslag på brannskader og forstuinger.

Innholdsstoffet galantamin som utvinnes fra påskeliljer (og snøklokker) blokkerer enzymet acetylkolinesterase og brukes ved behandling av Alzheimers sykdom og andre forstyrrelser knyttet til hukommelsen (se også snøklokke).

 
PÅSKELILJE
 

Påskelilje tilhører påskeliljefamilien, og i en tidligere oversikt over slekta Narcissus er det registrert 54 arter, i tillegg til en rekke naturlig forekommende hybrider. En nylig utført studie av DNA i påskeliljer har imidlertid fastslått at det bare er 36 arter i Narcissus-slekta. Påskeliljearten Narcissus pseudonarcissus har vært brukt til å utvikle et stort antall hybrider og kultivarer, og i registreringsdatabasen for påskeliljesorter hos Royal Horticultural Society (RHS) i England finnes det over 30 000 navn, og av disse antas det å være 26 000 unike kultivarnavn. Moderne kultivarer av påskeliljer er en viktig handelsvare, og rundt om i verden plantes det flere påskeliljer enn noen annen flerårig prydplante. England er det store landet med tanke på å frambringe blomster og løker for salg, men det dyrkes også mye påskeliljer kommersielt i Nederland, USA, New Zealand og Australia. I Norge har påskeliljer trolig vært dyrket helt siden middelalderen.

Myter og overtro knyttet til påskelilje

Både påskeliljer og pinseliljer tilhører planteslekta Narcissus, et slektsnavn som er knyttet til ynglingen Narkissos i gresk mytologi. En av mytene forteller at den vakre Narkissos var så forelsket i sitt eget speilbilde at han forsmådde bergnymfen Ekho sin kjærlighet. Med knust hjerte tilbrakte Ekho livet i ensomme daler hvor hun sørget over sin tapte kjærlighet hun aldri fikk. En variant av legenden om Narkissos forteller at han senere kom til en innsjø uten krusninger og der ble oppslukt av sitt eget speilbilde. Han ble så forhekset i sin egen skjønnhet at han ikke innså at han stirret på seg selv, og hvert eneste kjærlighetsord han kom med ble gjentatt av Ekho. Fra da av fortsatte han å bli dratt til sitt eget speilbilde. En annen variant av legenden sier at han innså at han var blitt forelsket i seg selv og ingen annen, og i desperasjon drepte seg selv med en kniv. Fra hans bloddråper vokste det opp narsisser, som står ved vannet og speiler seg.

Påskeliljer var en av de første prydplantene som ble dyrket. Profeten Mohammed skal ha sagt: "Den som har to brød skal selge et av dem mot noen narsiss-blomster, for mens brød er mat for kroppen, er narsisser mat for sjelen."

Å bære en påskelilje nær hjertet sies å bringe hell og lykke. Som med mange andre blomster, anses det ofte å være uheldig å ta én enkelt påskelilje inn i huset, for man bør ta inn en hel bukett, eller ingen i det hele tatt. Noen mener at denne overtroen stammer fra de som solgte blomster. På samme måte som med snøklokke (Galanthus nivalis), blir gårdbrukere advart mot å ta påskeliljer inn i det huset på gården hvor høns og gjess ligger og ruger, for det vil medføre at eggene ikke klekkes. Andre sier at det er uheldig å ta påskeliljer inn i huset, for i tillegg til å være assosiert med døden, sies det at de hengende blomsterhodene vil frambringe tårer og sorg. Å plassere en vase med påskeliljer i soverommet sies imidlertid å skulle øke fruktbarheten til de som sover der. Hvis du drømmer om påskeliljer, indikerer det at du har behandlet en venn uærlig og at du nå bør søke forsoning med vedkommende.

Medisinsk og folkemedisinsk bruk av påskelilje i oldtiden

Alle delene av påskeliljen er giftige, og selv om giftstoffene hovedsakelig finnes i løkene, er også blomstene svakt giftige. Løkene, bladene og blomstene virker astringerende og kraftig brekningsfremkallende, mens løkene særlig virker bedøvende og undertrykkende på nervesystemet. Påskelilje har i folkemedisinen i tidligere tider vært brukt som brekkmiddel, samt mot diaré, astma, kikhoste, nervøsitet og hysteriske sinnstilstander, men også med noe effekt ved epilepsi. Utvortes har planten blitt brukt som omslag på brannskader og forstuinger.

Løkene høstes om vinteren og tørkes for seinere bruk. Blomstene høstes i tørt vær når de er fullt åpne og bør tørkes raskt. De er mindre kraftfulle enn løkene, men er ansett å virke krampeløsende og derfor brukbare til å lindre bronkitt hos barn, og skal også ha vært anvendt i tilfeller av epidemisk dysenteri. Med bakgrunn i plantens giftighet, er det i våre dager ikke aktuelt å bruke påskeliljer til selvbehandling ved de nevnte tilstandene.

Dioskorides (som levde i første århundre e.Kr.) omtaler giftvirkningen til løken av narsisser. Hans beskrivelse av planten stemmer godt overens med pinseliljen, og han forteller at romerne kalte den Bulbus vomitarius ("løk som gir brekninger"), og Bulbus morbitarius ("løk som gjør en syk"). For øvrig beskrev han løkens evne til å rense verkesår og få kuttskader til å gro, og anbefaler den til omslag ved "langvarige leddsmerter".

Det sies at romerske soldater ble anbefalt å ha med seg en påskeliljeløk når de var i krig, for hvis de ble dødelig såret kunne de spise løken slik at den bedøvende virkningen ville gjøre at de døde mer smertefritt.

Påskelilje er en kilde til stoffet galantamin

Alkaloidet galantamin finnes i bladene og løken til mange planter i påskeliljefamilien, og dette giftige stoffet antas å beskytte plantene mot beitende dyr og mikrobielle infeksjoner. Farmakologiske studier har vist at stoffet hemmer enzymet acetylkolinesterase, som bryter ned nevrotransmitteren acetylkolin i hjernen og derved kan hjelpe til å opprettholde normale nivåer av acetykolin, et stoff som det gjerne blir mindre av hos gamle personer. Galantamin forlenger virkningen av acetylkolinet mellom nerver og muskler, og mellom ulike nerveceller, og bedrer eller gjenskaper deres funksjon. Siden galantamin lett krysser blod-hjerne-barrieren og også har gunstig effekt ved å stimulere nikotinreseptorene, er stoffet blitt valgt som en mulig kandidat til behandling av Alzheimers sykdom.

Galantamin ble i utgangspunktet utvunnet fra snøklokke (Galanthus nivalis), men for å hindre en alt for stor handel med snøklokker over landegrenser, noe som kan være en trussel for naturlige bestander av planten, trengte man en alternativ kilde for galantamin for å møte den økte etterspørselen etter stoffet til utvikling av medisiner. Selv om galantamin kan fremstilles syntetisk i laboratorier, kan stoffet også ekstraheres kommersielt fra dyrkede påskeliljer, noe som kan være en bærekraftig kilde. Derfor er det påskeliljen Narcissus pseudonarcissus, og da særlig kultivaren ‘Carlton’, som nå er hovedkilden for kommersiell produksjon av galantamin i Vest- og Mellom-Europa. (Les mer om galantamin i monografien om snøklokke).

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Bladene, stenglene, frøkapslene og løkene av påskeliljer (og pinseliljer) inneholder bl.a. de giftige alkaloidene narcissin og lycorin, i tillegg til et bitterstoff. Disse stoffene gir etter en kort latenstid irritasjon i magetarmkanalen med kraftige brekninger og diaré, og man svetter og kjenner seg omtåket. Ved alvorlige forgiftninger opptrer sirkulasjonsforstyrrelser og krampetrekninger, men dette er sjelden. Giftstoffene er mest konsentrert i løkene, og forgiftninger har fra tid til annen skjedd ved at lagrede påskeliljeløker er blitt forvekslet med spiselig løk. Symptomene forsvinner som regel i løpet av 3-4 timer, men i noen tilfeller kan det føre til mer alvorlige problemer, som skade på leveren.

Hos dyr kan forgiftningene ofte være alvorligere. Ved dyreforsøk har man funnet at 15 g av løken er nok til å drepe en middels stor hund. Man har registrert dødsfall blant griser som har fortært blad av påskeliljer og pinseliljer som fantes i fôret. Man bør derfor unngå å kaste brukte løker eller plantedeler på lett tilgjengelige avfallsplasser der dyr kan komme til å spise dem. Heldigvis er påskeliljer en av få planter som dyr normalt ikke vil spise.

Hvis man ved en feiltagelse har spist av en påskeliljeløk, kan man utløse brekninger og så søke legehjelp. På sykehus kan behandlingen bestå av magespyling, inntak av mye drikke og medisinsk kull, et avføringsmiddel, stimulering av blodomløpet og ellers symptomatisk behandling.

Utvortes kan plantesaften av påskeliljer virke lokalt irriterende og gi betennelser og kløe. Hudutslett er oftest sett som et resultat av kontakt med påskeliljeløker og skyldes trolig mekanisk irritasjon av oksalat-nåler, som videre kan medføre bedre opptak av alkaloidene. Man tror det er alkaloidene masonin og homolycorin som er ansvarlig for utslettene. De fleste som får hudplager er personer som er i kontakt med plantesaften i løkene og stenglene i kommersielle sammenhenger. Allergiske reaksjoner på påskeliljer er sjeldne.

 

Flere bilder av påskelilje
LITTERATUR
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Frohne, Dietrich and Hans Jürgen Pfänder: Poisonus Plants. Second Edition. A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians.  London, Mason Publishing 2005.
Faarlund, Thorbjørn og Horst Altmann: Naturguide, Giftige planter og dyr.  NKS-Forlaget 1981.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Giftplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1979.
Phillips, Stuart: An Encyclopedia of Plants in Myth, Legend, Magic and Lore.   London, Robert Hale Ltd. 2012.
Potterton, David (ed.): Culpeper's Colour Herbal.  Berkshire, Foulsham 2007.
Rodhe, Karl: Våra giftiga växter - är de farliga?.  Stockholm, LTs förlag 1981.
Torino, Stacy: Plants That Can Kill.  New York, Skyhorse Publishing 2017.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Phytomedicines, Herbal Drugs, and Poisons.  Kew, Kew Publishing, Royal Botanic Gardens 2014.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 05.04.2020