Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MYRT  

MYRT
Myrtus communis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Brudemyrt, vanlig myrt, myrte, myrtel.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Myrtus communis L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Myrten.
DANSK:  Myrte, Almindelig Myrte.
FINSK:  Myrtti.
ENGELSK:  Myrtle, Common myrtle, European myrtle, Greek myrtle, Sweet myrtle.
TYSK:  Myrte, Brautmyrte, Gewöhnliche Myrte, Echte Myrte.
FRANSK:  Myrte, Myrte commun, Eau d'ange, Vrai myrte.
SPANSK:  Mirto arrayan, Murta.
 
FAMILIE
Myrtefamilien (Myrtaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av myrt
Myrt avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Myrt er en vedaktig, aromatisk og alltidgrønn busk som i sitt naturlige utbredelsesområde normalt blir omkring 3 m høy, men som kan strekke seg til 5 m. Planten har rødlig bark og små, ovale, skinnende og litt læraktige blad som lukter behagelig når de gnis mellom fingrene. Blomstene er små (inntil 3 cm i diameter), kraftigduftende, hvite eller lyserøde med utstående, gule støvbærere. De er normalt enkle med fem kronblad, men det finnes også kultivarer med fylte blomster. Blomstringstiden er mellom juni og september. Fruktene er bær på størrelse med erter, med en voksaktig hinne. De er grønne i starten, men blir seinere lilla eller svarte av farge. Bærene har en søt smak som kan minne om en blanding av einer, allehånde og rosmarin. Et myrtetre kan årlig bære 10-15 kg bær. 

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Opprinnelsen til myrt er ukjent, men vi vet at planten har vært dyrket siden oldtiden og finnes nå fra middelhavsområdet og østover til sørlige Asia. I middelhavsområdet vokser planten mest på nordsiden (Frankrike, Italia, Spania, Portugal, tidligere Jugoslavia og Tyrkia), mens den i Nord-Afrika finnes i landene Algerie, Tunis og Marokko. Myrt er et karaktertistisk innslag i vegetasjonen ved Middelhavet og kan på sine steder danne rene myrteskoger.

Myrt er ikke hardfør nok til å overvintre utendørs i Norge og brukes derfor som stueplante. Når den dyrkes som potteplante, blir den vanligvis opp til 60 cm høy. Det var mer vanlig å dyrke myrt som potteplante for hundre år siden enn det er i dag, men det selges fremdeles myrt i blomsterforretninger. Om vinteren trives myrten best når den står i et kjølig rom, mens den om sommeren gjerne kan stå ute. Den bør stå i halvskygge og dusjes hver dag, da den tåler dårlig tørr luft og tørr jord. Bortsett fra det, er myrt en robust plante. Plantene formeres med frø eller stiklinger (kultivarer må alltid stiklingsformeres for at de skal forbli sortsekte).

Det finnes mange kultivarer av myrt, men ikke alle er like godt beskrevet i litteraturen. Her er navn på noen av de sortene som er beskrevet: ’Acutifolia’, ’Belgica’, 'Boetica’, 'Flore Pleno’, 'Italica’, ’Latifolia’, ’Lusitanica’, ’Leucocarpa’, ’Romana’, ’Variegata’, 'Microphylla’ og ’Microphylla Variegata’. Kultivarer med brokete blad regnes som mindre hardføre enn de med rent grønne blad. I områder med kaldt klima er det best å dyrke myrt i potter som tas inn om vinteren. Den småvokste underarten Myrtus communis ssp. tarentina regnes som den mest ideelle for dyrking i potter.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av myrt kan følgende deler anvendes: Friske eller tørkede blad, friske blomster, tørkede blomsterknopper, tørket frukt, og en eterisk olje som utvinnes ved dampdestillasjon av blad, blomster og greiner. Bladene kan plukkes når man trenger dem og brukes friske, eller tørkes for bruk i urtete. Blomsterknopper plukkes før de åpner seg og tørkes. Fruktene samles når de er modne og tørkes, og kan seinere brukes hele eller knust. Eterisk olje av myrt produseres hovedsakelig på Korsika, i Spania, Tunis, Marokko, Italia, tidligere Jugoslavia og Frankrike.

Den eteriske oljen er en blekt gul eller guloransje væske med en klar, kamferaktig, søtaktig duft som ligner noe på eukalyptus. God myrteolje skal ha frisk og sterk toppnote, og sødme i bunnen. Oljen er uløselig i vann, men løselig i 95 % alkohol og i vegetabilske oljer. Brukt i aromaterapi, kan den gjerne blandes med andre eterisk oljer, som for eksempel bergamott, lavendin, lavendel, rosmarin, muskatellsalvie, isop, laurbærblad, lime, ingefær, nellik og andre krydrete oljer. Eterisk olje av myrt er verken giftig, irriterende eller sensibiliserende.

Myrt er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å regne for legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Bladene av myrt inneholder floroglukiner (myrtucommulon A og B), garvestoffer (epigallocatechin, epicatechingallat og andre derivativer), flavonoider (bl.a. myrcetin med kaempferol og quercetinglykosider) og en eterisk olje. Den eteriske oljen (som finnes i en konsentrasjon på 0,4-0,8 % i bladene) har en gjennomtrengende kamferlignende duft og inneholder 1,8-cineol (12-45 %), α-pinen (15-38 %), myrtenol, myrteolacetat (4-20 %), kamfen, nerol, eugenol, linalool, limonen, geraniol og dipenten. Myrtol er en fraksjon av den eteriske oljen som hovedsakelig inneholder 1,8-cineol, limonen og alfa-pinen. Det er stor variasjon i innholdsstoffene i oljer fra ulike lokaliteter. Olje av best kvalitet sies å komme fra Korsika.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

De aromatiske bladene av myrt virker astringerende (sammentrekkende), blodstillende, antiseptisk, desinfiserende, bakteriehemmende, slimløsende, oppfriskende, sirkulasjonsfremmende, blodsukkersenkende, styrkende, deodoriserende og balsamiske.

Den eteriske oljen av myrt virker forfriskende, stimulerende, vitaliserende, oppløftende, lett beroligende, søvndyssende, afrodisiakisk, astringerende (sammentrekkende), antiseptisk på urinveier og luftveier, bakteriedrepende, sopphemmende, betennelseshemmende, avslappende, slimløsende, krampeløsende, katarrdempende, balsamisk, luftdrivende og parasittdrepende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Uttrekk (evt. avkok) av bladene kan brukes innvortes ved fordøyelsesplager (bl.a. mye tarmgass), urinveisbetennelser, tette bronkier, bihulebetennelse og tørrhoste. Utvortes for å rense og hele skrubbsår og skader, og som vask / omslag ved akner, uren hud, hemoroider, blåmerker, utflod, herpes simplex og infeksjoner i munnen.

Den eteriske oljen brukes i aromaterapi og til hudpleie ved akner, trett hud, uren hud, fet hud, tilstoppede hudporer, infeksjonssykdommer, hemoroider, eksem, psoriasis, insektstikk, ektoparasitter (lus og lopper), kløe, hudirritasjon, blåmerker, forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, astma, bronkitt, lungebetennelse, katarrer, kronisk hoste, tuberkulose, revmatisme, lettere urinveisinfeksjoner, prostatabesvær, tannkjøttbetennelse (gingivitt), sinne, dårlig humør, depresjon, håpløshet og innlæringsproblemer.

 
OMTALE AV MYRT

Myrtens betydning i oldtiden

Myrt er opprinnelig viltvoksende ved Middelhavet, men er blitt dyrket i uminnelige tider. Planten var helliget kjærlighetsgudinnen Afrodite (Venus) som ifølge legenden skjulte seg med myrtegreiner når hun steg opp av havet på Kypros. Myrt ble plantet rundt alle templer som var tilegnet Afrodite. Myrtekvister ble brukt til å symbolisere ungdom og skjønnhet. I det gamle Egypt flettet kvinnene lotus-, granateple- og myrtekvister inn i håret når de danset ved festlige anledninger. De små oljekjertlene på bladene skal kongsdatteren Phaedra, Ariadnes søster på Kreta, ha gjort med sin hårnål før hun hengte seg, visstnok som en hevn mot kjærlighetsgudinnen Afrodite.

En gammel arabisk legende forteller at Adam tok med seg tre ting da han ble jaget ut av Edens hage, nemlig et hvetekorn, en daddelstein og en myrtekvist. Disse tre plantedelene var et uttrykk for den fruktbarheten som skulle gi mennesket mulighet for å klare seg på de karrige markene utenfor paradis. Myrt er en vanlig utbredt plante i Palestina, særlig omkring Betlehem, Hebron og på skråningene av Karmel- og Taborfjellet, og myrt var med blant de plantene som ble brukt da Israels folk skulle bygge sine løvsaler ved Tabernakel-festene. I Bibelens land var myrt et symbol på fred, glede og ro. For jødene var den også et symbol for rettferd, mens planten i andre land var et tegn på heroisme og udødelighet.

Myrtekranser

Mange steder var myrt et bilde på glede, kjærlighet og fred i hjemmet. Et gammelt ordtak sier at "hvor myrt ei gror, kjærlighet ei bor". Brukt i forbindelse med ekteskap var myrt tegn på fromhet, uskyld, jomfruelighet og kjærlighet. I Mellom-Europa brukte man tradisjonelt rosmarin i brudekronen, og bruken av myrt ble først utbredt på 1500-tallet. Døtrene måtte plukke myrtegreiner til brudekransen fra morens myrt, og etter bryllupet skulle myrtekvistene stikkes i jorda slik at de ga opphav til nye myrtplanter. På den måten ble myrten dyrket i generasjoner, og det ble sagt at man ikke måtte stelle for godt med plantene, for da ble ikke døtrene gift. Når et pikebarn ble født, skulle det tas en myrtegrein og plantes i en potte slik at hun kunne ha sin egen myrtebusk å binde krans av til sitt eget bryllup. Man anså ellers at en te laget på myrt kunne forebygge graviditet og myrtekransen var på den måten et symbol for at man ikke lenger trengte å drikke slik te. Selv om myrtekransen var symbol for fødsel og fornyelse, ble den også brukt som kjennetegn på innvidde. Slike kranser ble ellers brukt til å krone prester, helter og andre fremstående menn.

Når de alltidgrønne bladene av myrt i Norden ble brukt i kranser og andre dekorasjoner, var det særlig i forbindelse med bryllup og begravelser. Å bruke myrt ved begravelser hadde nok en symbolsk verdi, men urtens kraftige lukt kunne også bidra til å dekke over eventuell vond lukt fra den avdøde. Det var særlig i begravelser av unge kvinner at myrt ved anvendt. Enkelte steder i Norden kunne man ta varsel av myrteplanten. Hvis den begynte å blomstre, var det et tegn på at noen kom til å dø.

Tidligere tiders medisinske anvendelse av myrt

Bruk av myrt som medisinplante har lange tradisjoner. Grekerne så på planten som rensende, og ifølge Dioskorides kunne myrtevin brukes mot slangebitt og skorpionstikk. Slik vin ble også brukt mot hodepine og det ble påstått at man ikke ble beruset når man drakk myrtevin. Man trodde dessuten at hvis festdeltagerne bar myrtekranser, ville man unngå drukkenskap. Dioskorides foreskrev også myrt ved lunge- og blæreinfeksjoner, i form av en ekstrakt laget ved å knuse bladene i vin. Egypterne anvendte myrt mot nervøse plager og la myrteblad i olivenolje som ble brukt til salving av kroppen. Et gammelt skjønnhetsmiddel, som skulle inntas som drikk, ble tilberedt ved å ta to håndfuller blad og blomster av myrt og legge det i en blanding av 5 dl kildevann og 2 dl hvitvin. Dette skulle stå og trekke i 24 timer. Uttrekket kunne brukes til vask av huden eller inntas som drikk, og skulle bidra til at man ble mer attraktiv.

Bruk av myrt som medisin hadde nok langt større utbredelse i antikken enn det har hatt i nyere tid. I urtebøker fra middelalderen og fremover spiller myrten en liten rolle. I Culpepers urtebok anbefales blad og bær av myrt mot blant annet mageplager. I våre dager anvendes urten i relativt liten grad, men den eteriske oljen av myrt er med sine antiseptiske egenskaper anvendbar både til utvortes og innvortes bruk.

Medisinsk bruk av myrt i våre dager

Et uttrekk eller avkok av myrteblad virker styrkende, sterkt antiseptisk og astringerende, og kan brukes utvortes for å rense og hele sår, og som omslag på skrammer, blåmerker og hemoroider. Et liniment som inneholder ekstrakt av myrt har blitt brukt til behandling av herpes simplex med noe suksess. Da myrt også inneholder en betydelig mengde garvestoffer, virker et myrtebad oppfriskende, det øker blodsirkulasjonen i huden og har en desinfiserende og deodoriserende virkning. Blomster og blad kan pulveriseres og has i kremer mot uren hud.

Planten kan brukes innvortes ved behandling av urinveisinfeksjoner, fordøyelsesproblemer, utflod, tette bronkier, bihulebetennelse og tørrhoste. En urtete av myrt drikkes ofte i middelhavsområdet, spesielt for å styrke urinveiene og forplantningsorganene. Myrt er svært velsmakende i kombinasjon med peppermynte eller sitronmelisse, gjerne tilsatt skiver av frisk sitron og eventuelt litt honning for å gi søt smak. De aktive innholdsstoffene i myrt blir raskt absorbert i kroppen og gir en fiol-lignende lukt av urinen i løpet av 15 minutter.

Myrteekstrakter har i forsøk vist seg å ha en blodsukkersenkende virkning hos mus, men en mulig antidiabetisk virkning hos mennesker er ennå ikke godt nok dokumentert. Planten inneholder antibakterielle fenoler, og vann- eller alkoholekstrakter av blad, røtter og stengler påvirker både grampositive og gramnegative bakterier. Et termolabilt innholdsstoff er vist å virke svært aktivt mot Micrococcus pyogenes var. aureus. Stoffet lignet strepotomycin i sin virkning overfor Mycobacterium tuberculosis.

Eterisk olje av myrt

De vitaliserende, antiseptiske og astringerende (sammentrekkende) egenskapene til den eteriske oljen av myrt, gjør at den virker rensende på huden. Den er særlig fin for trett og moden hud, men også for fet hud. Da oljen løser opp gammelt talg som har hardnet, kan den være til hjelp ved tilstoppede hudporer og akner (kviser). Oljen anvendes da i vaskevann og kompresser. Oljen kan også bidra til å lindre plagene ved psoriasis, eksem, kløe, insektstikk og blåmerker. Den svakt avkjølende virkningen gjør at myrt også er en god olje ved overopphetet hud, for eksempel ved feber. Fortynnet myrteolje kan påføres utvortes på steder på kroppen med revmatiske smerter. Oljen brukes også som et middel ved betennelse i tannkjøttet (gingivitt), og ellers til å aromatisere tannkrem, munnvann, aftershave og alle former for kosmetikk til menn, massasjekremer og tilsetningsstoffer til badevann.

For ikke å virke for oppiggende ved sengetid, kan eterisk olje av myrt brukes i stedet for eukalyptusolje ved forkjølelser, tett nese og hoste Den er nemlig en mildere og noe mer beroligende olje enn eukalyptus. Dens mildhet gjør den også svært fin for eldre personer og for små barn ved hoste og forkjølelse. Med sin avslappende og slimløsende virkning, kan oljen med fordel masseres inn i brystet i en meget mild fortynning med baseolje eller lotion, som et helbredende og forebyggende middel mot åndedrettsbesvær. Den gir en god søvn og bidrar til å redusere for mye væske, blant annet ved slim i lungene, bronkitt, katarr og nattesvette. Det kan være gunstig å brenne myrteolje i en aromalampe i et sykt barns rom, særlig om natten.

Myrteolje har en regulerende virkning på kjønnsorganene og urinveiene. Den kan lindre diaré, hemoroider, dysenteri og blærekatarr, og kan virke styrkende på livmoren. Myrteoljen kan gjerne kombineres med andre eteriske oljer, som for eksempel bergamott, ingefær, lavendel, lime, muskatsalvie, neroli, rosmarin, rosentre, sitron, sitrongress eller tetre.

Psykisk virker myrt oppløftende på humøret og har en beroligende effekt ved irritasjon, sinne og frustrasjon. Oljens lette, rene og herlig oppfriskende duft kan bidra vesentlig til å bedre humøret. Den er spesielt fin for de som har problemer med å beholde fatningen, som er forvirrede og har en for sterk lengsel mot det materielle. Myrt kan også hjelpe oss med å dempe negative følelser og bryte med dårlige vaner. Oljen gir innsikt, forståelse og kunnskap, og den får oss til å se på oss selv som verdifulle og til å bli mer glad i oss selv. Myrt anses ellers som et erotisk stimulerende middel. Det finnes mange muligheter for å nyttiggjøre seg myrteoljens mange positive egenskaper, for eksempel ved å bruke oljen i romspray, aromalampe, massasjeoljer, hudpleie, bad, inhalering og kompresser.

Myrt brukt i matlagingen

Tørkede blomsterknopper og frukter av myrt kan knuses og brukes som krydder på samme måte som pepperkorn og einerbær. Det passer spesielt godt til grillet mat, som får en karakteristisk middelhavssmak. På landsbygda i Italia og på Sardinia får maten smak fra røyken man får når man bruker myrt som grillved. Har man myrteblad på det glødende grillkullet, oppnås en lignende effekt. Friske myrteblomster kan brukes i salater eller som garnityr. De tørkede, grønne bærene kan tygges for å gi frisk pust og kan også brukes til å smaksette, sauser, saft og likører.

Annen bruk av myrt

Veden i stammene på større myrtebusker og trær er hard og kompakt, og trevirke fra myrt blir i områdene rundt Middelhavet brukt en del til håndtak på ulike redskaper, møbler og spaserstokker. Avkok av myrt blir ellers anvendt i møbelpolish.

Myrt kan brukes som fargeplante, noe som særlig praktiseres i Hellas. I det gamle Hellas ble saften av modne bær, og et avkok av bladene, brukt til å farge håret svart. Barken og røttene anvendes til farging av tyrkisk og russisk lær av høy kvalitet og læret får da en delikat lukt.

Blomster og blad av myrt kan tørkes og brukes i duftputer og potpurrikrukker, og greiner med blad kan fungere som velduftende strøurt. Bladene og blomstene var hovedingrediens i "Englevann" eller "eau d’ange", et parfymert ansiktsvann eller hudlotion som ble brukt på 1500-tallet. En gang i tiden lagde man også vin av bærene.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Innvortes bruk av den eteriske oljen må bare skje under legetilsyn. Inntak av store doser av myrt kan gi diaré, kvalme og oppkast. Overdosering av den eteriske oljen (mer enn 10 g) kan føre til livstruende forgiftning på grunn av oljens høye innhold av cineol. Myrt skal ikke brukes innvortes av personer med betennelser i magetarmkanalen eller som har leversykdommer.

Pasienter med diabetes må bruke myrt med forsiktighet. Bruk av myrt sammen med antidiabetiske midler som insulin kan føre til for kraftig reduksjon i blodsukkeret, derfor må ikke myrt og slike midler brukes samtidig. Inntil det foreligger mer forskning som kan fastslå hvor trygg myrt er, bør urten og den eteriske oljen ikke brukes av gravide og ammende, og myrt skal ikke gis til barn.

 

Flere bilder av myrt
LITTERATUR
Alm, T.: Myrt Myrtus communis i folketradisjonen i Norge. Blyttia 64 (2006): 170-184.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Herbs of the Bible. 2000 Years of Plant Medicine.  Loveland, Interweave Press 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylvania, Springhouse Corporation 1999.
Frisak, Astri: Plantene i Bibelen.  Landbruksforlaget 1969.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Harding, Jennie: Urter. En komplett guide til dyrking og bruk av urter. Oslo, Spektrum forlag 2005.
Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk. Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols. Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 2000.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 17.11.2013