Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MUSKAT   

MUSKAT
Myristica fragrans
 
ANDRE NORSKE NAVN
Muskatnøtt / Muskatblomme 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Myristica fragrans Houtt.
Myristica aromatica Lam.
Myristica moschata Thunb.
Myristica officinalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Muskotnöt / Musotblomma.
DANSK:  Muskatnød / Muskatblomme.
FINSK:  Muskotti, muskottipuu.
ENGELSK:  Nutmeg, Nux moschata. / Mace, Macis.
TYSK:  Muskat / Muskatblüte.
FRANSK:  Muscade, Muscadier commun, Noix muscade / Macis.
SPANSK:  Nuez moscada / Corteza de la nuez moscada, Macis.
KINESISK:  Rou Dou Kou.
SANSKRIT: Jatiphala.
HINDU: Jaiphal.
 
FAMILIE
Muskatfamilien (Myristicaceae).
Illustrasjonen er hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen
Flere bilder av muskatnøtt
Muskat avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Det alltidgrønne muskat-treet blir opptil 15 m høyt og har en kjegleformet mørkegrønn trekrone. Treet har store, glinsende grønne, elliptiske blad som minner om appelsintreets. Hannblomstene er små, hvite og sitter i skjermer. Hunnblomstene er normalt enslige og vokser ut fra bladhjørnene. Siden muskat-trærne er enkjønnete, plantes det ett hann-tre for hvert tyvende hunn-tre for å sikre bestøvningen. Gjennom hele året danner hunn-trærne store, pæreformede, enfrøete bær med gulgrønn eller rødlig fargetone, og hvert tre kan ha så mange som 2000 slike bær. Fruktkjøttet er temmelig tykt, med en sur smak og den karakteristiske muskatduften. Muskatnøtt er frøet i dette bæret. Rundt frøet utvikles en slags ekstra frøkappe (arillus) som er rød, kjøttfull og fliket. Dette organet gir i tørket tilstand krydderet muskatblomme. Både nøtt og blomme inneholder eteriske oljer som har karakteristisk smak.
 
UTBREDELSE
Muskat-treet er hjemmehørende i tropisk regnskog på Molukkene og Banda-øyene. Det dyrkes på Sri Lanka, i Indonesia og i det sørlige og østlige India.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De tørkede frøene av muskattreet (muskatnøtt), og den tørkede frøkappen (muskatblomme) anvendes som krydder og medisin. Dessuten utvinnes en eterisk olje fra muskat (Oleum myristicae). Fruktene håndplukkes, eller slås av trærne med bambuspinner. Bare tørkede frukter som har revnet blir samlet, så fjernes fruktkjøttet og muskatblommen skilles forsiktig fra muskatnøtten med fingrene eller en kniv. Begge tørkes i mange dager i solskinn.

Det homeopatiske middelet Nux moschata (eller Nux mosch.) lages av friske eller tørkede, hele muskatnøtter som behandles med kalk før de trekkes i alkohol.

Muskat er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Muskatnøtten består av 30-40 % fet olje (muskatnøttsmør) som inneholder myristicinsyre og andre glyserider. Dessuten finnes inntil 10 % eterisk olje (som bl.a. inneholder pinen, safrol og eugenol). Ellers inneholder muskat forskjellige fenoler, lignaner, tanniner, steroler og triterpener.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, appetittstimulerende, kvalmedempende og krampeløsende. Stimulerende og hallusinogen (i store doser), bedøvende, beroligende og søvndyssende (i små doser).  Betennelseshemmende, astringerende, sopphemmende og regnes dessuten som et afrodisiakum.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Leddbetennelser, muskelsmerter, revmatisme, isjias, dårlig blodsirkulasjon, dårlig fordøyelse, tarmgass, kvalme, oppkast, diaré,  kolikk, magetarmkatarr, matforgiftning, Crohns sykdom, dårlig ånde, bakterieinfeksjoner, eksem, ringorm, infeksjoner, tannpine, frigiditet, impotens, inkontinens, neuralgier og nervøs tretthet.
 
OMTALE AV MUSKAT

Innledning

Det vitenskapelige slektsnavnet på muskat, Myristica, kommer fra myristikos, som betyr velluktende. Artsnavnet fragrans betyr også velluktende, så ingen skal være i tvil om at muskat dufter godt.

Muskattreet er hjemmehørende i tropisk regnskog på Molukkene og Banda-øyene. Det dyrkes i tillegg mye på Sri Lanka og i Indonesia. Muskattrær bærer frukt fra de er åtte-ni år gamle og videre i 20-30 år. Den ferskenlignende frukten åpner seg når den er moden. Siden trærne nesten konstant bærer frukt, kan de høstes 2-3 ganger årlig.

Etter å ha tatt bort det gule fruktkjøttet, som man kan lage syltetøy av, løsnes den flikede, røde frøkappen forsiktig. Etter tørking blir den blekt gulbrun, og er det vi kaller muskatblomme. Frøet tørkes i solen eller over svak varme til kjernen skrangler, noe som kan ta et par måneder. Da knekkes skallet manuelt eller med maskin, og muskatnøtten kommer til syne. Av annenklasses muskatnøtter utvinnes en olje som forhandles under navnet muskatsmør, og som anvendes i medisin- og parfymeindustrien. Avlingen fra et muskattre kan bli opp til fem kilo nøtter og en kilo muskatblomme i året.

Muskat som krydder

Den søtlig bitre muskatnøtten, og den litt mildere muskatblommen, har vært brukt som krydder overalt i Europa siden det 16. århundre. Siden muskatnøtt og muskatblomme minner mye om hverandre i smak, kan det være vanskelig å si hvilket av de to krydderene man skal anvende i ulike matretter, men de fleste bruker muskatnøtt til alle formål. Muskatblomme er mer fyldig, rundere og mer aromatisk. Muskatnøtten er knapt så nyansert og kanskje litt mer spiss og ”tørr” i smaken, men forskjellene er ikke store.

Muskatblomme kan brukes i desserter, og er vidunderlig der hovedsmaken er sjokolade. Dryss også litt på krem til forskjellige fruktdesserter, bløtkaker og terter. Men muskatblomme kan også benyttes i kjøttretter, som i marinader til kraftig smakende kjøtt, til krydring av vilt og i viltsauser.

Muskatnøtt brukes til krydring av kål, spinat, gulrøtter og andre grønnsaker. Et dryss i en ostesaus eller i deigen til ostesufflé gir også god smak. Litt muskatnøtt kan runde smaken i mange sammenkokte retter og kan gi en karrirett større fylde. Muskatnøtt er for øvrig en bestanddel i mange karriblandinger. Når muskat brukes i matlagingen, vil næringsopptaket fra tynntarmen øke signifikant, dette i følge kinesiske tradisjoner. På grunn av den sterke smaken, skal muskat imidlertid brukes med måte. Muskatnøtten er i hel tilstand holdbar i flere år, mens revet muskat raskt mister sin aroma.

Muskat som medisin

I tillegg til som krydder, kan muskat anvendes medisinsk mot tarmgass, oppkast, kvalme, kolikk, diaré og andre plager i fordøyelsessystemet. Noen kliniske undersøkelser antyder at muskat også kan være verdifull ved behandling av Crohns sykdom. Dessuten er den kjent som et middel ved kroniske nervøse tilstander og nyreproblemer. Utvortes kan muskat, vanligvis i form av den eteriske oljen, anvendes mot dårlig ånde, tannpine, eksem, revmatiske smerter og tarmsmerter.

Eteriske oljer fra muskat

Fra fruktene på muskattreet utvinnes både eteriske oljer og en harpiks. Fra tørkede og markspiste muskatnøtter (markene spiser bort all stivelse og fettet) utvinnes en eterisk olje ved hjelp av vanndampdestillasjon. Den er klar eller svakt gul og har en søt, varmkrydret duft. Av muskatblommen utvinnes en olje som også er klar eller lyst gul, og som har en lignende duft som oljen fra nøtten. Ved hjelp av løsningsmidler kan det i tillegg ekstraheres en harpiks fra muskatblommen, en oransjebrun seig væske med en frisk, varmkrydret og balsamlignende duft.

Eteriske oljer fra muskat brukes som smakstilsetning i legemidler, særlig smertestillende og styrkede midler. Dessuten brukes de i såper, lotions, rensemidler, kosmetikk, parfymer og hudpleiemidler. Harpiks fra muskatblomme anvendes i eau de cologne og parfymer, særlig de som skal ha dufter for menn. Både oljene og harpiksen brukes i mange kategorier mat og i en del alkoholholdige drikker.

De eteriske oljene fra muskat må brukes med varsomhet, da større doser kan irritere huden og forårsake psykiske eller nervøse forstyrrelser. I aromaterapien bør de derfor bare anvendes av en kvalifisert terapeut.

Historisk bruk, overtro og kjerringråd

Første gang muskat dukket opp i medisinsk sammenheng i Vesten, var da den hellige Hildegard av Bingen i 1147 skrev ned sine åpenbaringer. I sin legebok berømmer hun muskatnøttens mange fortreffelige farmasøytiske egenskaper. Hun skriver bl.a. at får man en muskatnøtt på nyttårsdagen og deretter går med den i lommen, vil man hele året komme fra de hardeste, høyeste fall uten det minste lille beinbrudd. Med muskatnøtt i lommen vil man heller ikke rammes av hemoroider, skarlagensfeber eller byller i milten.

I Norge verserer det mange kjerringråd der man benytter muskatnøtt. En muskatnøtt i senga skal f. eks. kunne gjøre slutt på leggkramper og senestrekk. En same forteller at han var sterkt plaget av isjias. Smertene forsvant for godt etter at han tapet fast en halv muskatnøtt direkte på huden over smertestedet og gikk med denne i et par dager. Gnir man vonde muskler og ledd inn med malt muskat to ganger daglig, skal dette virke smertelindrende og betennelseshemmende. Legger man en muskatnøtt i en kopp eddik i 24 timer, gjennomborer den med en nål og henger den i en snor om halsen, vil alle byller og utslett forsvinne. Og går man med en muskatnøtt i alle lommer, blir man visstnok aldri syk.

Muskat kan du også bruke i et magisk ritual. For å sikre deg din elskedes troskap, deler du en muskatnøtt i nøyaktig fire like deler. Grav en del ned i jorda, kast en opp i lufta fra en bergknaus, brenn den tredje delen, og kok den siste i vann og drikk en slurk av vannet. Ta med deg denne siste biten av muskatnøtten overalt hvor du ferdes og sov med den under hodeputen om natten. Med dette ritualet vil ingen andre kunne friste din partner!

Muskat som rusmiddel

Pulverisert muskatnøtt i doser på 8-10 gram virker euforiserende og gir hallusinasjoner og opphissende fantasier. Det har også en viss smertestillende virkning, så man prøvde en tid å bruke middelet som erstatning for opium. Større doser kan imidlertid gi temmelig farlige forgiftninger med søvnløshet, følelsesløshet og til og med bevissthetstap.

I gamle skrifter er muskat kjent som en narkotisk frukt, og i Egypt har den tidvis vært brukt som et surrogat for hasjisj. Muskatforgiftning var vanlig i middelalderen og på 1800-tallet i England og Amerika. Minst en teskje blir brukt når muskat inntas gjennom munnen eller sniffes i narkotisk øyemed, selv om det trengs mer for å oppnå en skikkelig rus. I høye doser er imidlertid muskat meget giftig og farlig. Det kan fremkalle delirium og hallusinasjoner fulgt av hjertebank, hodepine, svimmelhet og kvalme. Dessuten foreligger fare for nyre- og leverskade. Store doser muskat kan være dødelig, og forgiftning behandles med brekning, medisinsk kull og eventuelt sykehusinnleggelse. Hovedvirkestoffet i muskat er myristicin, men safrol og eugenol finnes også.

Muskat i homeopatien

Muskatnøtt brukes i homeopatien, og preparatnavnet er Nux moschata. Det gis mot psykiske lidelser, hysteri, problemer i nervesystemet og ved fordøyelsesbesvær. Middelet brukes også til behandling av de samme hallusinerende symptomene som forårsakes av store doser muskatnøtt, dvs. døsighet med ørhet, besvimelse og mangel på koordinering. Slike symptomer kan oppstå etter et slag eller ved epilepsi. Middelet er også bra mot luft i magen med forstoppelse, og mot oppblåsthet i forbindelse med magekatarr. Symptomene kan også omfatte en uslukkelig tørst og en tunge som er så tørr at den kleber seg til ganen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

I større mengder er muskat kraftig stimulerende, hallusinogen og giftig (se mer om dette i avsnittet Muskat som rusmiddel). Muskat må derfor brukes kun i moderate mengder. Urten er kontraindikert for gravide og ammende, da inntak av større mengder muskat kan føre til abort. Muskat brukes ikke terapeutisk til barn, og urten må anvendes med forsiktighet av pasienter med psykiske lidelser.

 
LITTERATUR
Aller, Holger: Plantemedicin efter private opskrifter.  København, Chr. Erichsens Forlag 1974.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Cunningham, Scott: Cunningham's Encyclopedia of Magical Herbs.  St. Paul, Llewellyn Publications 2000.
Elkins, Rita: Medicinal Herbs of the Rain Forest.  Pleasant Grove, Woodland Publishing 1997.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Green, Sven: Kryddervekster. Historie og folketro. Dyrking og bruk.  Oslo, Landbruksforlaget 1976.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Høeg-Larsen, Kirsten: Krydderurter og krydderier.  Haslev, Gyldendals Oktavbøker 1970.
Kybal, J. & J. Kaplicka: Herbs and Spices.  Prague, Magna Books 1995.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Nielsen, Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1980.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Rätsch, Christian: Plants of Love. Aphrodisiacs in History and a Guide to Their Identification.  Berkeley, Ten Speed Press 1997.
Schultes, Richard, Albert Hofmann & Cristian Rätsch: Plants of the Gods. Their Sacred, Healing and Hallucinogenic Powers.  Rochester, Healing Arts Press 2001.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Swahn, Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes opprinnelse, bruk og egenskaper.  Oslo, Teknologisk Forlag 1991.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd for bedre helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 31.03.2011