Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PORS   

PORS
Myrica gale
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kynning, postris, elvepost, lusgras, lopperis, poss, post, pørse, rosmarin, m.fl. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Myrica gale L.
Gale palustris (Lam.)Chev.
Myrica palustris Lam.

Vår hjemlige pors er svært lik en annen art i slekta Myrica som er viltvoksende i Nord-Amerika, nemlig VOKSPORS (Myrica cerifera). Det antas at vanlig pors og vokspors er temmelig like når det gjelder medisinsk virkning.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Rid­dorissi.
SVENSK:  Pors.
DANSK:  Pors, Mose Pors.
ISLANDSK:  Mjaðarlyng.
FINSK:  Suomyrtti.
ENGELSK:  Bog myrtle, Sweet gale, Candle berry.
TYSK:  Porsch, Porst, Gagelstrauch, Gagel, Sumpfmyrte.
FRANSK:  Galè odorant, Myrique, Myrique baumier, Piment royal.
SPANSK:  Arrayán brabántico.
 
FAMILIE
Porsfamilien (Myricaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av pors

BOTANISK BESKRIVELSE
Pors er en liten busk som blir 0,5-1 m høy, og som kan dekke store arealer på våte vokseplasser. Pors kan minne litt om vier (Salix sp.). Bladene er grågrønne med kileformet grunn og med noen tenner på den øverste delen. De er sterkt aromatiske pga. tallrike harpikskjertler. Planten er normalt særbu, med hann- og hunn-rakler på hver sin busk.
 
UTBREDELSE
Utbredt i Nord-Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge finner vi pors på myrer og ved skogstjern langs kysten nordover til Tranøy. På Østlandet finnes den nordover til Ytre Rendal og Trysil.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Greiner med blad, knopper og blomster kan benyttes, men det er primært bladene som anvendes. Disse samles om sommeren. Raklene, som inneholder mye eterisk olje, samles om våren. Fruktene samles når de er modne, og kokes for å utvinne en voks for lysproduksjon. Urten brukes ellers i form av uttrekk, avkok eller spritekstrakter (tinkturer). 

Vanlig pors er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men den nærstående arten vokspors (Myrica cerifera) er klassifisert som ikke legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bladene inneholder en eterisk olje som er rik på terpener, men av varierende sammensetning. Hovedkomponentene er alfa-pinen, 1,8 cineol, myrcen og limonen. Videre finnes beta-cadinen, 11-selinen-4-ol, beta-terpinen, p-cymen, karyofyllen, 4,11-selinadien, beta-elemennon, germacron og andre stoffer. Planten inneholder også giftige flavonglykosider og store mengder med bitre garvestoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk og bittert smaksemne som virker astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, magestyrkende, urindrivende, lakserende, antiseptisk, antiparasittisk, abortfremkallende og menstruasjonsfremmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Brukes utvortes som avskrekkende middel mot insekter som mygg og møll, og til å drepe parasitter. Ellers tradisjonelt brukt ved forstoppelse, øreverk, håravfall, helvetesild og som et sårhelende middel. Tidligere brukt som ølkrydder, og til å smaksette mat, snapser og likører.
 
OMTALE AV PORS

Innledning

Pors vokser i myr og på andre våte steder, ofte sammen med ørevier (Salix aurita), som den ligner på. Pors skiller seg imidlertid fra vierartene ved at det er en svært aromatisk plante, og når man går gjennom kratt av pors en solvarm sommerdag, kan man nesten bli bedøvd av den sterke duften. På samme måte som gråor (Alnus incana), har pors samliv med mikroorganismer som lever i knoller på røttene, og som kan binde nitrogen fra lufta. Derfor kan pors vokse på temmelig næringsfattige voksesteder.

Pors har i Nord-Europa vært en velkjent nytteplante som har vært brukt til både kulinariske og medisinske formål i århundrer. I våre dager er imidlertid planten lite påaktet, og den medisinske bruken er stort sett forlatt. Bedre kjent i urtemedisinen er en nærstående art, vokspors (Myrica cerifera), som vokser i Nord-Amerika. Hvor velkjent pors har vært i Norge i tidligere tider, vitner de mange stedsnavnene med Pors- eller Post- som første ledd om. Blant annet skal byen Porsgrunn ha fått sitt navn fra denne planten.

Pors som smaksstoff i alkoholholdige drikker

Før humle ble tatt i bruk som ølkrydder, ble pors mye brukt ved ølbrygging. Porsen hadde imidlertid dårlig rykte da man fikk vondt i hodet av den. Det er ikke umulig at vikingenes berserkgang skyldtes inntak av porsøl. Bladene og fruktene av pors brukes ennå for å sette smak på snapser og likører, men også her gjelder det at inntaket må begrenses hvis man vil unngå ubehagelige ettervirkninger.

En insektfordrivende urt

Folk har hatt en sterk tro på at denne aromatiske veksten kunne fordrive lopper og annet utøy, noe som også har vist seg å være en realitet. Mange steder har de derfor hatt den i sengene. Pors ble ellers brukt mot klesmøll, og for å fjerne insekter fra husene. Ofte ble pors tatt inn i huset for godluktens skyld, eller det ble hengt opp bunter av pors på utedoene. Det er også kjent at man brukte et sterkt avkok av pors til å vaske seg med mot utvortes parasitter, eller man vasket veggene med det for å ta knekken på veggelus. Simon Paulli (1603-1680) anbefalte knoppene av pors kokt i vin mot skurv, og bladene kokt i smør som skabbsalve. Man kunne ha pors i badevannet hvis man hadde helvetesild, og fra Lyngdal er det rapportert at den ble brukt mot håravfall, noe som også er kjent fra Sverige og Island.

Pors har vært en del anvendt som myggmiddel, kanskje særlig av sportsfiskere som ofte har lett tilgang til planten nær elver og vann. Den eteriske porsoljen er nå anerkjent som et effektivt middel mot insekter (spesielt mygg). I et skotsk forsøk lot frivillige myggen få fritt spillerom på armene deres. Den ene armen var dekket med en gelé med eterisk olje av pors. Etter 10 minutter hadde de beskyttede armene i gjennomsnitt 1,6 stikk, mens de ubeskyttede hadde 9,4 stikk i snitt.

Folkemedisinsk bruk av pors

Medisinsk skulle pors virke blodstillende, sårhelende, urindrivende og magestyrkende. På spesielt ondartede sår ble det i Rana brukt pors. Både blad, rakler og bark kunne da benyttes. Og når plantesaften ble dryppet i øret, skulle det tørke ut øreverk. Knust pors i eddik lagt på hodet, stillet neseblod. I sin bok Planter og tradisjon angir Høeg også andre anvendelser av porsen, bl.a. til ”fosterfordrivelse”, ”som bad for gikt”, og ”kokt til en brun, velluktende laug, især til kreaturer som var stygt skadd av bjørneklo”.

Andre anvendelsesområder for pors

Pors er en bitter, astringerende og antiseptisk urt. Den har en krydret, ”narkotisk” duft som minner om kamfer, og en sammensnerpende, krydret og besk smak. Friske eller tørkede blad kan trekkes til te, og både blad og frukter kan i små mengder tilsettes supper, stuinger og kjøttretter for smakens skyld.

Voks som destilleres fra bladene og fruktene av pors kan brukes til å lage lys som avgir en spesiell odør når de brenner. Dessverre lager ikke vanlig pors nok voks til at dette kan utnyttes kommersielt. Arten vokspors er bedre kjent for utvinning av slik voks.

Pors gir en gul farge når den brukes i plantefarging, og det er kjent fra mange steder i Norge at planten har vært anvendt som fargeplante.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Pors anses som abortfremkallende, og må ikke inntas av gravide. Den kraftig duftende eteriske oljen som utvinnes fra frøene av pors regnes som giftig, og må aldri brukes innvortes. I mat og drikkevarer bør pors brukes bare i små mengde da den ellers vil kunne gi hodepine og annet ubehag.

 

Flere bilder av pors
LITTERATUR
Bergmark, Matts: Læge-urter og urte-te. Om folkemedicinens lægeplanter.  København, Rosenkilde og Bagger 1965.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Øvrum, Rolf: Fra urter til akevitt. Akevitt av egen avl. - En bok om brennevinskrydring.  OSLO, N.W.Damm & Søn AS - Allehånde, 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.11.2016