Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VOKSPORS  

VOKSPORS
Myrica cerifera
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Myrica cerifera L.
Morella cerifera (L.) Small
Cerothamnus ceriferus (L.) Small
Cerothamnus pumilus (Michx.) Small
Myrica jalapensis Kunth
Myrica pusilla Raf.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
DANSK:  Voks-Pors.
ENGELSK:  Bayberry, Southern bayberry, American bayberry, Wax myrtle, Waxberry, Candleberry, Tallow shrub.
TYSK:  Wachsmyrte, Wachsgagle.
FRANSK:  Cirier, Arbre à suif.
SPANSK:  Arrayán.
 
FAMILIE
Porsfamilien (Myricaceae).
 

BOTANISK BESKRIVELSE
Vokspors er eviggrønn busk eller lite tre som blir opp til ca. 9 m høyt. Bladene er smale, og noe større enn hos vanlig pors, som planten ellers ligner på. De små gule blomstene sitter i rakler og blir vindpollinert. De er særbu, men både hann- og hunnblomster kan finnes på samme plante. Vokspors får blåhvite frukter som kan sitte på treet i flere år. Plantene har nitrogenfikserende knoller på røttene, og kan derfor vokse på næringsfattige steder.
 
UTBREDELSE
Vokser vilt i kystområder i østlige og sørlige Nord-Amerika. Dyrkes ellers som hageplante, også i Europa.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er primært rotbarken som benyttes, men bladene, fruktene og en voks som utvinnes fra fruktene har også anvendelse. Rotbarken samles vanligvis inn om høsten. Den tørkes grundig, pulveriseres og oppbevares i tette beholdere på et mørkt sted.

Vokspors er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Triterpener (heriblant taraxerol, taraxeron og myrikadiol), flavonoider, garvestoffer, fenoler, harpiks og gummi. Myrikadiol kan ha virkning på kalium-natrium-balansen i kroppen. Stoffet myricitrin er antibakterielt.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), slimløsende, slimhinneuttørkende, svettedrivende, febersenkende, stimulerende, galledrivende, bakteriedrepende, krampeløsende, stimulerer blodsirkulasjonen, og kan i store doser virke som brekkmiddel. Voks som utvinnes fra bærene brukes bl.a. til lysproduksjon. Vokspors benyttes ellers som smaksemne i mat og drikke.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Mageinfeksjoner, irritabel tykktarm, tykktarmsbetennelse, kolikk, diaré, dysenteri, skjedeutflod, blødninger etter fødselen, smertefull og for rikelig menstruasjon, hemoroider, åreknuter, skarlagensfeber, feber, astma, bronkitt, forkjølelser, influensa, hoste, sår hals, bihulebetennelse, tett nese, hodepine, byller, sår, parasitter, kløende hud, flass i hodebunnen, løst og blødende tannkjøtt.
 
OMTALE AV VOKSPORS

Innledning

Nybyggerne som kom til Nord-Amerika lovpriste vokspors for plantens medisinske egenskaper. En beskrivelse fra 1737 slår fast at planten ”fjerner luft og lindrer alle typer smerter som skyldes kulde, og er derfor god ved kolikk, lammelse, kramper, epilepsi og mange andre forstyrrelser”. Rotbark av vokspors sto oppført på USA’s apotekerliste fra 1916 til 1936.

Vokspors kan brukes ved mange lidelser

Noen urteleger har fortsatt å bruke vokspors mot en rekke plager og sykdommer. Mange mener at urten er verdifull som et innvortes stimulerende middel, som dessuten virker febersenkende og astringerende. Den kan derfor brukes til behandling av betennelser og infeksjoner i magetarmkanalen, til å dempe diaréer (særlig slike som skyldes infeksjoner), og som et middel mot kraftige blødning etter fødselen. Urten skal kunne dempe hodepine, og den benyttes som et slimløsende middel ved forkjølelse, influensa, hoste, halsinfeksjoner og bihulebetennelser. Et avkok av urten blir anbefalt til vask av underlivet ved utflod. Ellers blir avkok brukt til omslag ved kløende hud, saktehelende sår, hemoroider og åreknuter. Som gurglevann kan te av urten benyttes ved sår hals, tannpine og blødende eller svampaktig tannkjøtt. Store doser ble en gang i tiden brukt for å fremkalle oppkast ved forgiftninger.

Slik virker vokspors

Forskning har bekreftet at vokspors inneholder astringerende og antibakterielle stoffer. Det høye garvestoffinnholdet gjør at urten nok bør brukes med forsiktighet og inntas i bare små mengder. Garvestoffenes sammentrekkende virkning var imidlertid grunnen til at så mange tidligere stolte på urten ved diaréer (garvestoffer kan også dempe tarmbetennelser) og utvortes til å behandle sår, hemoroider og sår hals. Laboratorieforsøk indikerer ellers at flavonglykosidet myricitrin kan stimulere gallestrømmen, en egenskap som enkelte ganger kan være nyttig ved plager knyttet til lever og galleblæren. Myrticitrin kan også drepe mikroorganismer, men hvilke betydning dette kan ha ved behandling av sykdommer, er ennå uklart.

Utvinning og bruk av voks fra vokspors

En voks utvinnes av fruktene ved at de kokes i vann slik at voksen smelter og blir liggende å flyte på overflaten, hvor den lett kan skummes av. Voksen renses ved å siles gjennom et klede, og brukes bl.a. til å lage aromatiske lys. Slike lys avgir en balsamlignende duft når de brenner. Voksen brukes også til å lage såper og kosmetikk. Man kan få omkring ett kilo voks fra fire kilo bær av vokspors. Medisinsk virker voksen astringerende, og den regnes som et sikkert middel mot dysenteri. Den brukes også til å behandle sår i fordøyelsessystemet.

Vokspors til mat og drikke

Fruktene kan spises, men de er bare 3 millimeter i diameter og består av et stort frø som er omgitt av lite fruktkjøtt, så de er dårlig føde. Blad og frukter brukes som smaksemne i mat. De kan være en billig erstatning for laurbærblad, og brukes for smakens skyld i supper, stuinger og lignende. De tørkede bladene kan også brukes til te.

Anvendelse og dosering

Opptil seks 450 mg kapsler med vokspors kan brukes daglig. Av tinktur bruker man 20-40 dråper 1-4 ganger daglig. Ved behandling av akutte plager kan tinktur inntas hvert 15. til 30. minutt, men totaldosen må ikke overskride 360 dråper i løpet av et døgn.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Vokspors må ikke brukes av gravide og ammende, og frarådes brukt til barn. For andre bør langvarig bruk av denne urten unngås. Selv om noen kilder anbefaler at man bare må unngå for høye doser av vokspors, er det andre som mener at risikoene med å bruke urten er for store til at det kan anbefales i det hele tatt. Det er nemlig vist at garvestoffer i høye konsentrasjoner har forårsaket kreft hos forsøksdyr. Mye forskning gjenstår imidlertid før man kan fastslå om det er noen kreftrisiko av garvestoffene eller andre mulig giftige stoffer i vokspors.

Forskning har også vist at store doser av urten har en tendens til å senke mengden av kalium og øke mengden natrium i kroppen, og dermed gi væskeopphopning og forhøyet blodtrykk. Hvis du har høyt blodtrykk, hjerteproblemer, væskeopphopning i kroppen eller dårlig nyrefunksjon, bør du ikke bruke vokspors. Det vi ellers vet, er at store doser av urten kan forårsake mageirritasjon, kvalme og oppkast.

 
LITTERATUR
Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hutchens, Alma: Indian Herbalogy of North America.  Boston, Shambhala 1991.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 22.12.2010