Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FORGLEMMEGEI  

FORGLEMMEGEI
Myosotis spp.
 
ANDRE NORSKE NAVN
Minneblom (nynorsk), kutleaue, mariauge, fugleaue, musauga, kattaue. 

I Norge er det funnet ni arter av forglemmegei, men det er trolig bare fire av disse som kan ha vært brukt som medisin: Engforglemmegei, skogforglemmegei, fjellforglemmegei og åkerforglemmegei.

VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
ENGFORGLEMMEGEI:
Myosotis scorpioides L.
Myosotis palustris (L.) L.
SKOGFORGLEMMEGEI:
Myosotis sylvatica Hoffm.
FJELLFORGLEMMEGEI:
Myosotis decumbens Host
Myosotis sylvatica frigida Vestergr.
ÅKERFORGLEMMEGEI:
Myosotis arvensis (L.) Hill
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Vajálgeahtesnásti.
SVENSK:  Förgätmigej.
DANSK:  Forglemmigej.
ISLANDSK:  Gleym-mér-ei / Munablóm.
FINSK:  Lemmikit.
ENGELSK:  Forget-me-not.
TYSK:  Vergissmeinnicht.
FRANSK:  Myosotis.
SPANSK:  Miosotis.
 
FAMILIE
Rubladfamilien (Boraginaceae).
 
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av forglemmegei
Tegninger av forglemmegei

BOTANISK BESKRIVELSE

Forglemmegei-artene er spinkelt bygde, ettårige eller flerårige urter. Stenglene er opprette, bladene er langsmale, ru, finhårete eller nesten snaue. Blomstene sitter i ensidige kvaster som i starten er sneglehusformede, uten støtteblad eller de nederste med støtteblad. Blomsterkronen er blå (sjelden hvit eller gul), flat eller skålformet og med fem små, gule, knuteformede skjell som stenger for kronrørets åpning. Blomstene kan skifte farge under utviklingen, fra rosenrødt til blått. Begeret som blomsten sitter i er enten grunt eller dypt femfliket, har utstående hår med krokspisser eller rette og tiltrykte hår. Fruktene er mørke og glinsende blanke. Artene skilles fra hverandre på forskjeller i lengde på blomster- og fruktstilk, begerets utforming og type av hår på begeret.

Flere arter i slekta Myosotis er vanlige i Norge. Både engforglemmegei og skogforglemmegei dyrkes som prydplanter i hager, og har da ofte hvite blomster, en fargeform som også kan forekomme ute i naturen. Åkerforglemmegei kan bli opptil en halv meter høy, men blomstene er mye mindre hos denne enn hos de tre andre artene som er nevnt på denne siden. Stilkene til åkerforglemmegei er svært hårete, noe som gir planten et gråaktig utseende.

 
UTBREDELSE

Engforglemmegei vokser på fuktige steder og har ofte (særlig nordpå og i fjelldalene) forvillet seg fra hager og blitt naturalisert. Arten er vanlig på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk til Nordland, og finnes ellers i Europa og nordvestlige deler av Asia.

Skogforglemmegei er en innført prydplante som mange steder har forvillet seg i åpen skog, skogkanter og grasmark, mest på næringsrik grunn. I Norge er arten funnet helt nord til Finnmark. Ellers finnes skogforglemmegei i store deler av Europa.

Fjellforglemmegei vokser i høystaudevegetasjon, mest på næringsrik grunn, og er vanlig i store deler av Norge, særlig i fjellskoger. Arten finnes ellers i Nord-Europa og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa.

Åkerforglemmegei vokser på tørrbakker, berg og havstrand, mer sjelden i åpen skog, men er et vanlig ugras i åkrer, på vegkanter og brakkmark. I Norge er arten vanlig i lavlandet, mer spredd i fjelldalene og lengst nord. Åkerforglemmegei finnes i Europa, store deler av Asia og i vestlige Nord-Afrika.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

I den grad urten blir brukt, er det de overjordiske delene som anvendes. 

 
INNHOLDSSTOFFER

Pyrrolizidin-alkaloider, kaffesyrederivater (rosmarinsyre) og 5-6 % garvestoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Utvortes sårhelende og blodstillende, innvortes slimløsende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Har vært brukt utvortes ved sår, neseblødninger og øyelidelser, og innvortes ved lungesykdommer, kikhoste, muskelsvakhet, tretthet og tristhet.

 
OMTALE AV FORGLEMMEGEI

Slektsnavnet Myosotis kommer fra de greske ordene mys eller myos, som betyr mus, og ous eller otos, som betyr øre, og viser til de små, hårete bladene hos noen av artene. I mange land finnes det legender om at de vakre blå blomstene, som gjerne blir sammenlignet med et øye, er forbundet med kjærlighet, vennskap og lykke.

Blomstenes likhet med et øye kan være en årsak til at forglemmegei har blitt brukt utvortes som middel mot trette og såre øyne (jfr. "signaturlæren"). Ellers har planten vært brukt utvortes til å lege sår og for å stanse neseblødninger.

Forglemmegei tilhører rubladfamilien, og som mange andre arter i denne plantefamilien inneholder også forglemmegei pyrrolizidin-alkaloider, stoffer som regnes som leverskadelige og kreftfremkallende. Selv om det iblant er blitt anbefalt å bruke forglemmegei som et middel mot lungesykdommer og kikhoste, og som styrkende middel ved muskelsvakhet, tretthet og tristhet, frarådes det nå å bruke forglemmegei innvortes. Forglemmegei er derfor svært lite brukt som medisin i våre dager, men de vakre blå blomstene kan gjerne brukes som pynt på salater.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Innvortes bruk forglemmegei frarådes, særlig over lengre tid, da planten inneholder pyrrolizidin-alkaloider som kan virke leverskadelige og kreftfremkallende.

 

Flere bilder av forglemmegei
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hatfield, Gabrielle: Hatfield's Herbal.  London, Allen Lane 2007.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 8.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Pullaiah, T.: Encyclopedia of World Medicinal Plants. Vol I-V.  New Dehli (India), Regency Publications 2006.
Róbertsdóttir, Anna Rósa: Icelandic Herbs and Their Medicinal Uses.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2011.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.12.2018