Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HVITMORBÆR   

HVITMORBÆR
Morus alba
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Morus alba L.
Morus indica L.
Morus tatarica L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vitt mullbär.
DANSK:  Hvid Morbær.
FINSK:  Valkomulperi.
ENGELSK:  White mulberry, Chinese white mulberry, Indian mulberry.
TYSK:  Weisse Maulbeere.
FRANSK:  Mûrier blanc.
SPANSK:  Morera, Mora.
KINESISK:  Sang Ye.
 
FAMILIE
Morbærfamilien (Moraceae).
 

BOTANISK BESKRIVELSE
Hvitmorbær er et vakkert tre som blir plantet som prydtre over hele verden. Det blir normalt 5-6 m høyt (kan bli inntil 15 m) og har en vekstform som kan være svært variabel. Treet er løvfellende og har mellomgrønne, bredt eggformede, grovtannete blad. Blomstene kommer i mai. Det er separate hann- og hunnblomster, men de sitter på samme treet. De er små og gjør lite av seg, men hunnblomstene etterfølges av 2-2,5 cm lange frukter som først er hvite, men som seinere blir rødlige til mørkt purpurfargede. Fruktene er spiselige, men har dårlig smak og derfor liten verdi som mat. Treet krever en lun vokseplass og en næringsrik jord. Arten formeres med frø eller stiklinger. I Norge kan hvitmorbær dyrkes som et prydtre i strøk med godt klima, men fruktene rekker sjelden å modnes her i landet.
 
UTBREDELSE
Opprinnelig viltvoksende i de østlige og sentrale delene av Kina. Dyrkes nå i plantasjer, hager og parker over hele verden, og er naturalisert både i Europa og Nord-Amerika.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene, greinene, rotbarken og fruktene av dette treet benyttes. Bladene samles etter den første frosten om høsten og kan brukes friske, men blir vanligvis tørket. Greinene samles tidlig på sommeren, røttene om vinteren. De blir vanligvis tørket for seinere bruk. Fruktene samles når de er modne.

I kinesisk urtemedisin brukes hvitmorbær mye, og droger fra de ulike delene av treet har forskjellige navn: Sang ye (bladene), Sang zhi (greinene), Sang bai pi (rotbarken) og Sang shen (fruktene).

Hvitmorbær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Bladene inneholder flavonoider (rutin, moracetin, skimmin, roseosid II, astragalin og andre), antocyaniner (cyanidin og delfinidinglukosider), fytosteroler (beta-sitosterol, beta-amyrin), kumariner (bl.a. umbelliferon, bergapten, artocarpin og scopoletin).

Roten inneholder stilbenglukosider (bl.a. oxyreveratrolglukosid, sangennoner, kuwanoner, mulberrosider og mulberrofuraner), nitrogenholdige sukkerstoffer som calystegin A3, B1, B2 og C1, polysakkarider som rhamnose, arabinose, xylose, mannose, galactose og glukose.

Fruktene inneholder vitamin A, B1, B2 og C, i tillegg til en rekke andre stoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bladene: Fjerner varme fra lungene og leveren. Virker slimløsende, svettedrivende, antibakteriell, avkjølende på blodet, blodstillende, febersenkende, astringerende og blodsukkersenkende.

Greinene: Antibakteriell, antirevmatisk, krampeløsende, urindrivende og blodtrykksenkende.

Rotbarken: Antibakteriell, slimløsende, antiastmatisk, hostedempende, beroligende, svettedrivende, nyrestyrkende, urindrivende, avførende og blodtrykksenkende.

Fruktene: Styrkende virkning på nyrer og lever, fremmer dannelsen av kroppsvæsker og nærer blodet. Fruktsaften er rensende og styrkende, og kan brukes som gurglevann og munnskyllemiddel.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Bladene: Feber, sår hals, hoste med tykt og gult slim, forkjølelse, influensa, såre og betente øyne, tørrhet i nese og hals, neseblødninger, hodepine, svimmelhet og elefantsyke.

Greinene: Revmatisme, leddsmerter, kramper, ødemer og høyt blodtrykk.

Rotbarken: Overskudd av "hete" i lungene som gir hoste, astma, bronkitt og luftveiskatarrer. Ellers ved ødemer, feber, tørste, høyt blodtrykk, diabetes og tannpine.

Fruktene: Underskudd på yin og blod, noe som kan gi urininkontinens, forstoppelse hos eldre, svimmelhet, øresus, uklart syn, søvnløshet, for tidlig gråning av håret.

 
OMTALE AV HVITMORBÆR

Mange deler av hvitmorbærtreet blir brukt

Hvitmorbær er særlig kjent for sin bruk i tradisjonell kinesisk medisin og har der vært anvendt medisinsk siden 659 e.Kr. Bladene, rotbarken, greinene og fruktene er fremdeles opplistet i Chinese Pharmacopoeia fra 1985, men andre deler, som plantesaften og asken av treet, er også i utstrakt bruk. De ulike plantedelene tilberedes på forskjellige måter. Til medisinsk bruk samles bladene etter at frosten har satt inn om høsten, greinene seint på våren eller tidlig på sommeren, røttene om vinteren og fruktene når de er nesten modne. Blad og rotbark blir tradisjonelt blandet med honning. Av friske blad og frukter blir det laget saft, men ellers blir alle delene av treet tørket for bruk i avkok eller til omslag. For å bedre holdbarheten på fruktene, kan de kokes før de tørkes. For kulinarisk bruk blir fruktene høstet når de er modne.

Medisinsk anvendelse

Bladene av hvitmorbær virker slimløsende og fremmer opphosting av slim ved betennelser i luftveiene. De øker transpirasjonen og har en antibakteriell, avkjølende, astringerende og blodsukkersenkende virkning. De anvendes til behandling av feber, sår hals, hoste, forkjølelse, influensa, såre og betente øyne, neseblødninger, hodepine og svimmelhet. En bladekstrakt er blitt brukt som injeksjon ved elefantsyke (som skyldes stans i lymfesirkulasjonen av en eller annen grunn).

Greinene virker antirevmatisk, krampeløsende, urindrivende og blodtrykksenkende, og brukes til å redusere væskeansamlinger i kroppen, og dempe leddsmerter og kramper i de øvre kroppsdelene. Også rotbarken har vist seg å kunne senke blodtrykket. Rotbarken virker dessuten antiastmatisk, hostedempende, svettedrivende, urindrivende og avførende, og anvendes ved astma, bronkitt, ødemer, høyt blodtrykk og diabetes. En tinktur av barken brukes for å lindre tannpine.

Frukten har en styrkende virkning på Nyre-energien og inntas ved urininkontinens, forstoppelse hos eldre, svimmelhet, øresus, uklart syn, søvnløshet som skyldes anemi, og for å hindre for tidlig gråning av håret. Fruktsaften er rensende og styrkende, og kan brukes som gurglevann og munnskyllemiddel. Saften av de modne fruktene blir også fortynnet med vann og inntatt i større mengder for å fremme blodsirkulasjonen og styrke hjertet. I en medisinsk rapport omtales 18 hjertepasienter som ble behandlet med "morbær-terapi", og alle unntatt to viste markerte forbedringer. Smertene og kortpustetheten ble redusert, og i noen tilfeller forsvant også hevelser rundt anklene.

Til terapeutisk bruk mot ulike plager er følgende daglige doser anbefalt: 6-12 g av rotbarken, 3-12 g av bladene, 30-60 g av greinene, 9-15 g av fruktene eller 2-4 ml av fruktsaften.

Hvitmorbær som mat

Fruktene av hvitmorbær kan spises rå, og de har en søt, men flau smak. De inneholder omkring 1,5 % protein, 0,5 % fett og 8 % karbohydrater. En rikere smak kommer fram hvis fruktene tørkes, og de kan da brukes som rosinerstatning. Det finnes en rekke varianter og underarter som varierer mye med tanke på kvaliteten på fruktene.

Unge skudd og blad kan kokes og spises, men har stort sett bare vært brukt når det er hungersnød. Bladene inneholder ca. 10 % garvestoffer og er ellers rike på karoten og kalsium. Innerbarken kan ristes og males til et mel som kan brukes som et fortykningsmiddel i supper etc., eller blandes med mel og brukes til baking. Også dette er noe som bare brukes når alt annet slår feil.

Annen bruk

Blad av hvitmorbær er den foretrukne maten for silkeormer, da den gummiaktige, melkelignende sevjen gir styrke til silketråden. Treet dyrkes derfor i stor skala til dette formålet, særlig i Sør-Europa og India. I kinesisk medisin brukes silkeormens avføring som middel mot oppkast. Bladene av hvitmorbærtreet kan brukes som husdyrfôr og sies å fremme melkeproduksjonen hos kyr som spiser dem.

En plantefiber kan utvinnes fra barken på ett år gamle greiner, og denne kan brukes i veving og papirproduksjon. Greinene blir brukt til binderi og kurvfletting. Veden i hvitmorbærtreet er hard og bestandig, og brukes en del til å lage sportsutstyr som tennisracketer og balltrær, og ellers til båtbygging og møbler. En brun plantefarge kan utvinnes fra stammen av treet. Trærne kan dyrkes som le-beplantning, og her er kultivaren ’Tatarica’ særlig fremhevet. Plantene tåler mye vind, men greiner dør ofte når plantene vokser i havnære områder. Hvitmorbær foretrekker er varm, veldrenert og leirholdig jord på en solrik vokseplass. Beskjæring må bare foregå om vinteren når plantene er i fullstendig hvile, da de ellers vil blø mye når de beskjæres.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

I kinesisk urtemedisin er bruk av frukter eller rotbark kontraindikert ved diaré som skyldes mangel på Yang i Milt og Mage. Bladene bør ikke brukes av de som har svekkelser eller "kulde" i Lungene. Ingen advarsler er gitt med hensyn til inntak gjennom munnen av ulike deler av urten. Ved injeksjon av bladekstrakt er det rapportert bivirkninger som lokale smerter, feber og svimmelhet, men disse reaksjonene har vært milde og gikk raskt over.

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Lucas, Richard: Secrets of the Chinese Herbalists. (Revised edition).  Englewood Cliffs, Prentice Hall 1987.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
Xu, Zong Lan: Pocket Handbook of Chinese Herbal Medicine. 300 Individual Herbs.  Miami, Wacilon International Inc., 2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 08.09.2016