Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > OLAVSSTAKE  

OLAVSSTAKE
Moneses uniflora
 
ANDRE NORSKE NAVN
Sankt Olavs lysestake, Hellig Olavs lysestake, Kains øye, St. Peters blomst, Kristi tåre, Øyenblomst, Augneblom. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Moneses uniflora (L.) A.Gray
Pyrola uniflora L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Nástedálvvut.
SVENSK:  Ögonpyrola, Ögonljus.
DANSK:  Enblomstret vintergrøn.
ISLANDSK:  Vetrarklukka.
FINSK:  Tähtitalvikki.
ENGELSK:  Single delight, One-flowered wintergreen, Wood nymph.
TYSK:  Moosauge, Einblütiges Wintergrün.
FRANSK:  Pyrole à une fleur, monésès uniflore.
SPANSK:  Moneses.
 
FAMILIE
Vintergrønnfamilien (Pyrolaceae)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av olavsstake

BOTANISK BESKRIVELSE

Olavsstake er en 5-15 cm høy, flerårig plante med vintergrønne blad. Planten har et underjordisk skuddsystem av tynne tråder. Fra disse dannes det skudd med bladrosetter og seinere en blomsterstengel. Bladene, som er samlet ved grunnen, er 10-15 mm i diameter, nesten runde og tannete. Olavsstake har bare én blomst på hvert av de overjordiske skuddene. Den enslige hvite, nikkende og velduftende blomsten er 13-20 mm i diameter, og kronen har form som en femtakket stjerne. De gule støvbærerne ligger parvis på kronbladene. Griffelen er helt rak og stikker rett ut i luften. Siden det er blomstens bakside som vender oppover, er både begerbladene og kronbladenes bakside hvite for å tiltrekke bestøvende insekter. Etter blomstringen retter stilken seg ut, slik at den 5-8 mm lange kapselen blir opprett, og den slipper ut de små frøene gjennom fem spalter. Etter frøsettingen dør skuddet.

 
UTBREDELSE

Olavsstake har en sirkumboreal utbredelse og finnes i det meste av Europa, i Sibir og Nord-Amerika. Arten er utbredt over hele Norden, men er sjelden i Danmark. I Norge er olavsstake vanlig på Østlandet og finnes mer spredt videre nordover til Finnmark. Langs kysten er den sjeldnere. Planten er karakterplante for moserike barskoger og bare sjelden finner man den i løvskoger, men den kan nå opp til den øvre grensen for fjellbjørkeskogen.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Når planten ble anvendt i folkemedisinen, ble både bladene og blomstene brukt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Det er ikke funnet noen opplysninger om innholdsstoffene i planten.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Trekker ut puss fra byller, smertedempende og hostedempende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Folkemedisinsk bruk: Øyensykdommer, rennende øyne, forkjølelse, hoste, snue, sår hals, blemmer, byller og prostataplager. Olavsstake brukes ikke i våre dagers urtemedisin.

 
OMTALE AV OLAVSSTAKE

 

Litt om plantens navn

Det vitenskapelige navnet Moneses uniflora kommer av det greske ordet monos som betyr enslig, og hesis som betyr å skynde seg. Uniflora betyr énblomstret og viser til at det sitter bare en blomst på hver stengel.

Blomstens femdelte arrskive kan minne litt om en lysestake og dette er bakgrunnen for de norske navnene olavsstake og St. Olavs lysestake. Navnene øyenblomst og augneblom viser til at urten har vært brukt til omslag eller øyenvann ved såre øyne, mens navnet Kains øye henspeiler på at blomsten vender nedover, akkurat som blikket til Kain gjorde da han hadde slått i hjel sin bror Abel.

Folkemedisinsk bruk av olavsstake

I tidligere tid ble olavsstake brukt som en huskur mot øyensykdommer. Carl von Linné (1707-1778) forteller at man både i Norrland i Sverige og i Norge tygde på bladene og la den moste urten på røde og rennende øyne, og man trodde også at øynene ville bli vakre av det. Alternativt lagde man et avkok av urten som man fuktet kompresser med og la dem på øynene. Bruken av olavsstake som øyenmedisin har trolig sin bakgrunn i blomstens likhet med et øye (signaturlæren). Siden den friske urten kan gi blemmedannelse, frarådes det nå å bruke olavsstake på øynene.

Olavsstake skal også ha blitt brukt mot forkjølelse og snue, og ved prostataplager. I Västerbotten i Sverige ble urten kalt stygnblomma, og man gjorde stygnbrennevin gjennom å legge tørkede blomster i sprit. Man tok en spiseskje av dette når man kjente seg forkjølt eller snufsete. Den medisinske virkningen av olavsstake anses imidlertid som svak.

Bruk av urten blant amerikanske indianere

Fra Nord-Amerika kjenner vi til at olavsstake ble brukt av mange indianerstammer. Omslag med bladene ble lagt på byller og blemmer for å trekke ut puss, og for å dempe smerter. Et varmtvannsuttrekk av tørket urt ble brukt mot forkjølelse og hoste, og frisk plante ble tygd mot sår hals. Omslag av tygd eller knust plante ble også påført steder med smerte og for å redusere opphovninger og blemmer.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen opplysninger om bivirkninger eller kontraindikasjoner knyttet til olavsstake er funnet i tilgjengelig litteratur. 

 

Flere bilder av olavsstake
LITTERATUR
Forlaget Det Beste: Ville planter i Norge. Annen utgave.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1993.
Fægri, Knut: Norges planter. Bind II.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1970.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Hermansen, Pål: Våre vakreste fjellplanter.  Oslo, Universitetsforlaget 1985.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 7.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Moerman, Daniel E.: Native American Ethnobotany.  Portland, Timber Press 1998.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Ryvarden, Leif (fagredaktrør): Norges planter 3.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1994.
Svanberg, Ingvar: Människor och växter.  Stockholm, Bokförlaget Arena 1998.
 
INTERNETTSIDER

http://www.pfaf.org/user/Plant.aspx?LatinName=Moneses+uniflora 

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 07.09.2015