Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GRØNNMYNTE  

GRØNNMYNTE
Mentha spicata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Engelsk mynte, spearmint. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Mentha spicata L.
Mentha viridis L.
Krusmynte (Mentha spicata var. crispa) er en variant av grønnmynte med lignende medisinske egenskaper. Synonyme vitenskapelige navn for krusmynte er Mentha crispa, Mentha spicata var. crispata, Mentha viridis var. crispata og Mentha spicata 'Crispa'.
Peppermynte (Mentha x piperita) antas å være en krysning mellom grønnmynte (Mentha spicata) og vassmynte (Mentha aquatica).
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  
Grønnmynte: Grönmynta, Spetsmynta, Spirmynta.
Krusmynte: Krusmynta.
DANSK:  
Grønnmynte: Grøn Mynte.
Krusmynte: Krusemynte.
FINSK:  
Grønnmynte: Viherminttu.
Krusmynte: Poimuminttu, Kähäräminttu.
ENGELSK:  
Grønnmynte: Spearmint, Garden Mint, Lamb Mint, Fish Mint, Mackerel Mint, German Spearmint, Green Mint, Silver Mint, Spire Mint, Sage of Bethlehem, Our Lady's Mint.
Krusmynte: Curly Mint, Curled Mint, Curled Spearmint, Balm Mint, Crispate Mint, Crispleaf Mint.
TYSK:  
Grønnmynte: Grüne Minze, Wilde Pfefferminze, Ähren-Minze, Bocksbalsam, Katzenkraut, Grüne Rossminze, Spearmint.
Krusmynte: Krauseminze, Krausemünze.
FRANSK:  
Grønnmynte: Baume vert, Menthe verte, Menthe romaine. Menthe en grappe.
Krusmynte: Menthe crépue.
SPANSK:  Hierabuena, Yerbabuena, Menta verde, Menta romana.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Grønnmynte (Mentha spicata)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av grønnmynte
Krusmynte (Mentha spicata var. crispa)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av krusmynte

BOTANISK BESKRIVELSE

Grønnmynte er en buskaktig, flerårig urt som blir fra 30 cm til 1 m høy. Den har en krypende jordstengel og underjordiske utløpere. Planten har grønne eller rødbrune opprette stengler som er snaue eller nesten snaue, noe som er uvanlig blant mynter. De blankt grønne bladene er eggrunde og tilspissede, med tenner i kanten og kraftige nerver. De mangler bladskaft (i motsetning til bladene hos peppermynte). I toppen av stengelen dannes det fra juli til september små rosa eller lilla blomster i 3-10 cm lange aks. Det finnes mange varianter, former og sorter av grønnmynte, bl.a. krusmynte (Mentha spicata var. crispa). Grønnmynte kan variere i smak og bladfarge, avhengig av sorten og kvaliteten på jorden den dyrkes i.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Grønnmynte har sin opprinnelse i Middelhavsområdet, men har i århundrer vært dyrket i områder med temperert klima verden over. I England er det den mest dyrkede mynten. Mynter formeres helst ved rotdeling. Frøformering er lite gunstig da myntearter har lett for å krysse seg med hverandre og gi frøplanter av mindreverdig kvalitet. Grønnmynte er hardfør og kan dyrkes over det meste av landet. Den foretrekker en fuktig og næringsrik jord og trives i sol eller halvskygge. Plantene bruker etter hvert opp næringen i jorda og bør flyttes til ny jord minst hvert fjerde år for at frodigheten skal opprettholdes.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele planten, bare bladene, eller den eteriske oljen som utvinnes ved dampdestillasjon av blad og blomsterstander benyttes. Bladene samles helst like før planten kommer i blomst, eller fra nye skudd som kommer opp etter at plantene er skåret ned etter blomstring. Når grønnmynte skal benyttes til utvinning av eterisk olje, høstes plantene når de er i ferd med å komme i blomst, og de friske plantene bringes raskest mulig til destilleriet.

Mynte-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Grønnmynte inneholder en eterisk olje med variabel sammensetning, men der carvon er hovedingrediensen (50-70 %). Oljen inneholder ellers dihydrocarvon, limonen og fellandren, og i mindre mengder menton, mentol, pulegon, mentofuran og mange andre stoffer. Grønnmynte inneholder langt mindre mentol enn peppermynte. Videre inneholder grønnmynte flavonoider (diosmin og diosmetin), rosmarinsyre, garvestoffer, vitamin C og provitamin A.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Grønnmynte er aromatisk, fordøyelsesfremmende, stimulerende, magestyrkende, kvalmedempende, tarmgassdempende, krampeløsende, urindrivende og svakt menstruasjonsfremmende. Den eteriske oljen virker bl.a. avkjølende, oppfriskende, bedøvende, appetittvekkende, stimulerende, antibiotisk og slimhinnesammentrekkende. 

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Grønnmynte kan brukes ved fordøyelsessykdommer, kvalme, diaré, tarmsykdommer, mye tarmgass, magesmerter, kolikk, kramper, forkjølelse, betennelsessykdommer, hodepine, hoste, halsbetennelse, munnsår, dårlig ånde, hikke, kløe etter insektstikk, depresjon og feber. Den eteriske oljen av grønnmynte kan brukes ved solbrenthet og andre brannsår, blåmerker, eksem, åreknuter, hemoroider, spenningshodepine, migrene, ansiktsnevralgi, nervesmerter, revmatiske smerter, muskelverk, leddsmerter, kvalme, tarmgass, dårlig ånde, forkjølelse og influensa. 

 
OMTALE AV GRØNNMYNTE

Medisinsk bruk av grønnmynte

Grønnmynte brukes først og fremst som en smaksingrediens i ulike nærings- og nytelsesmidler. Planten har kvaliteter som ligner de vi finner hos peppermynte (Mentha x piperita), men grønnmynte har jevnt over en svakere medisinsk virkning enn peppermynten. En urtete laget av bladene har tradisjonelt blitt brukt til behandling av diaré, kolikk og andre fordøyelsesplager, feber, betennelsessykdommer, hodepine, hikke, halsbetennelse, forkjølelse og hoste. På fordøyelsessystemet virker urten kvalmedempende, krampeløsende, tarmgassdempende og magestyrkende.

Siden urten virker mildere enn peppermynte, er grønnmynte å foretrekke når mynter skal brukes til behandling av barn. Når man skal lage urtete av grønnmynte, er en fornuftig dosering 1-2 teskjeer tørket urt til en kopp varmt vann, som får trekke i ca. 5 minutter før urten siles fra. Slik urtete kan inntas flere ganger daglig.

Har man sprukken hud på hendene, kan man vaske dem med et sterkt avkok av grønnmynteblad. Å tygge på friske grønnmynteblad er et fint middel mot dårlig ånde, samtidig som det kan gjøre tennene hvitere og lindre munnsår. Man kan gni friske blad av grønnmynte på insektstikk for å dempe smerten.

Eterisk olje av grønnmynte

Den eteriske oljen som finnes i grønnmynte utvinnes ved vanndampdestillering av de overjordiske delene av planten, og målt opp mot vekten av friske planter kan man få 0,7-2 % eterisk olje. Grønnmynteoljen er tyntflytende, klar, fargeløs (evt. lysegul eller gulgrønn), men mørkner og blir tykkere med tiden. Den er en toppnote olje som fordamper allerede ved svak varme. Oljen virker stimulerende, oppfriskende og avkjølende, men er mindre skarp enn peppermynteoljen.

I hudpleiemidler virker oljen sammentrekkende på huden, noe som kan være nyttig ved solbrenthet og andre brannsår, blåmerker, eksem, åreknuter og hemoroider. Brukt i massasjeoljer gir den en friskhet uten å gi isende kulde, og en slik oljeblanding kan masseres inn i huden ved spenningshodepine, migrene, ansiktsnevralgi, revmatiske smerter og muskelverk. Den avkjølende og lokalbedøvende virkningen gjør at oljen også kan benyttes i et avkjølende liniment ved revmatisme, nerve-, muskel- og leddsmerter. I slike linimenter kan oljen brukes i opptil 10 % styrke.

Oljen kan være virksom ved mageknipe, kvalme, tarmgasser og dårlig åndedrett, samt at den virker appetittvekkende. Den er slimløsende og antiseptisk, og fortynnet i en baseolje kan den, når masseres på bryst og hals, åpne luftveiene ved starten av en forkjølelse eller influensa. Man kan også dryppe noen dråper grønnmynteolje på et lommetørkle og puste inn dampen.

På grunn av sin gode smak og antiseptiske virkning, brukes grønnmynteolje svært ofte i munnvann og tannkremer. I såper anvendes den vanligvis sammen med andre eteriske oljer. Oljen brukes ellers mye industrielt som smaksstoff i tyggegummi, godteri, desserter, bakverk og drikker, og kan også være et smaksstoff i tobakk og snus.

Grønnmynte i matlagingen

Grønnmynte er mer velegnet enn peppermynte til bruk i mat. Bladene kan spises, rå eller kokt, og med sin sterke myntesmak kan de brukes til å sette smak på salater eller kokte matretter. Bladene brukes ofte i sauser, og i England er myntesaus fast tilbehør til matretter med lam. I kulinarisk sammenheng kan grønnmynte ellers brukes til å lage myntegelé, mynteeddik og mint julep (en drikk).

En urtete kan lages av friske eller tørkede blad. Den har en svært behagelig og forfriskende smak av mynte, og gir en følelse av renhet i munnen og fordøyelsessystemet.

Annen bruk av grønnmynte

Grønnmynte og andre myntearter virker avskrekkende på insekter, og ble tidligere brukt som en strøurt i hus. Rotter og mus misliker sterkt duften av mynte, og planten har også blitt strødd ut i kornlagre for å holde smågnagere borte fra kornet.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen advarsler, bivirkninger eller kontraindikasjoner knyttet til normal bruk av urten grønnmynte. I sjeldne tilfeller kan personer reagere med en allergisk hudreaksjon på fysisk kontakt med urten. Det er også rapportert om et tilfelle av allergisk reaksjon på tannkrem som inneholdt eterisk olje av grønnmynte, og der stoffet L-carvon ble antatt å være årsaken til reaksjonen. Personer som plages mye med halsbrann må være forsiktig med inntak av mynter (gjelder både grønnmynte og peppermynte), da det kan forverre plagen.

Den eteriske oljen av grønnmynte regnes for ikke hudirriterende, men kan i høye doser virke avkjølende og gi kløe. Selv om oljen ikke er giftig, skal den ikke brukes under graviditet og amming, ved feber, epilepsi eller hjerteproblemer. Grønnmynteolje er svakere enn peppermynteolje og tryggere å bruke til barn, men skal ikke gis til barn under to år, og doseres forsiktig til barn under seks år.

 

Flere bilder av grønnmynte
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylvania, Springhouse Corporation 1999.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003.
Roth, Sally: Urtehagen. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS 2002.
Salvesen, Anna: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande, Del 2.  Artaromaförlaget AB 2002.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.11.2016