Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VIRGINIAKLOURT   

VIRGINIAKLOURT
Lycopus virginicus
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lycopus virginicus L.

I Europa vokser en annen art som heter KLOURT (Lycopus europaeus), og som brukes på samme måten som virginiaklourt. Disse to artene har de samme medisinske egenskapene og brukes ofte om hverandre.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
DANSK:  Virginsk sværtevæld.
ENGELSK:  Bugleweed, Virginia bugleweed, Gypsyweed, Green ashangee, Paul's betony, Sweet bugle, Virginian water horehound, Water bugle, Water hoarhound.
TYSK:  Virginischer Wolfsfuss.
FRANSK:  Lycope de Virginie.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av virginiaklourt

BOTANISK BESKRIVELSE
Virginiaklourt er en flerårig plante med krypende rotskudd. Den har forgrenete firkantete stilker med purpurfargede til grønne, spisse og skarpt sagtannete blad som blir 6-9 cm lange. Små hvite blomster som noen ganger kan ha markeringer i purpur sitter i kranser ved bladfestene. Planten har en myntelignende duft og smaker bittert.
 
UTBREDELSE
Vanlig i nesten hele Nord-Amerika, hvor planten vokser på fuktige steder.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske delene av planten høstes når den blomstrer om sommeren. Urten kan brukes frisk eller tørket, som et uttrekk eller tinktur. Den hvite, korketrekkerformede roten er spiselig, men brukes bare når alt annet av mat har slått feil.

Det homeopatiske middelet Lycopus lages av virginiaklourt. Hele den friske planten (inklusive roten) finhakkes og trekkes i alkohol, før væsken siles og potenseres.

Virginiaklourt er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Virginiaklourt inneholder fenolsyrederivater (bl.a. derivater av kaffein- rosmarin-, chlorogen- og ellagsyre), flavonoider basert på apigenin og luteolin (inklusive cosmosiin, genkwanin og pillion), isopimarane diterpenoider, mineraler (bl.a. sink og mangan), kumariner og fytosteroler. Det angis at urten ikke inneholder iridoider, selv om disse stoffene er funnet i andre Lycopus-arter, f.eks. i klourt (Lycopus europaeus).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En bitter, svakt aromatisk, astringerende, febersenkende og hjertestyrkende urt som demper blødninger og hoste, og som kan senke blodsukkerverdiene. Den senker hjerterytmen og styrken på hjertesammentrekningene, og hemmer skjoldbruskkjertelstimulerende hormoner. Urten regnes som et mildt beroligende middel.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Brukes i våre dager innvortes primært ved hyperthyreose (for høyt stoffskifte), nervøse økning av hjerterytmen, hoste (særlig hvis pasienten har hjertesykdommer), tuberkulose med blødninger fra lungene, og ved for rikelig menstruasjon.
 
OMTALE AV VIRGINIAKLOURT

To arter av klourt

Innen urtemedisinen benyttes virginiaklourt og vanlig klourt (Lycopus europaeus) mot de samme plagene, og det skilles vanligvis ikke mellom artene. Det kan være likegyldig hvilken av disse to urtene man bruker, men siden klourt er viltvoksende i Europa, synes det som om denne arten har vært mest kjent her. Virginiaklourt vokser vilt over store deler av Nord-Amerika, og i USA er det denne arten som er mest kjent og brukt. Virginiaklourt har muligens noe kraftigere virkning enn vanlig klourt.

Tradisjonell bruk av virginiaklourt

I tidligere tider ble virginiaklourt betraktet som et aromatisk, sammentrekkende, hjertestyrkende, febersenkende og nerveberoligende middel, og ble gitt ved hoste, katarrer, indre blødninger og inkontinens. Planten har vært noe brukt som erstatning for revebjelle (Digitalis purpurea) i behandlingen av hjertesykdommer, og den gikk for å være et mildt bedøvelsesmiddel. Urten ble tidligere brukt ved hjerteproblemer som skyldtes sykdom i hjerteklaffene, eller for å stimulere oppspytting av blod, for eksempel ved tuberkulose.

En urt mot høyt stoffskifte (hyperthyreose)

Hvis forskningen stemmer, kan virginiaklourt være til hjelp ved problemer med skjoldbruskkjertelen. Det synes som om urten kan virke stabiliserende på skjoldbruskkjertelens produksjon av hormoner, hvis denne er for høy. Personer med hyperthyreose (for høyt stoffskifte) er vanligvis rastløse, irritable og ofte trøtte. Andre symptomer kan være overdreven svetting, utstående øyne, rask puls og dramatisk vekttap.

Ved en overaktiv skjoldbruskkjertel kan vanlig medisinsk behandling bestå i å ødelegge kjertelen med stråling, og så tilføre syntetiske skjoldbruskkjertelhormoner, noe man blir avhengig av for resten av livet. Kommer man i en situasjon hvor det har utviklet seg hyperthyreose, bør man vite at det kan finnes en alternativ behandling med urter, og man bør derfor kontakte en urtekyndig terapeut før man utsetter seg for vevsødeleggende stråling.

Anvendelse og dosering

Virginiaklourt kan inntas i form av urtete i doser på 1-3 g tørket urt tre ganger daglig, eller i form en ekstrakt som tilsvarer denne mengden av urten. Behandling med virginiaklourt må imidlertid bare foregå under legetilsyn, og det bør helst anvendes et standardisert produkt med fast mengde av de aktive virkestoffene. Bladene av planten inneholder mer aktive stoffer enn roten. I Europa blir klourt ofte kombinert med sitronmelisse (Melissa officinalis) for å behandle tidlige stadier av Graves sykdom.

Virginiaklourt i homeopatien

Virginiaklourt brukes også i homeopatien. Middelet Lycopus er knyttet til hjerteplager, og brukes til å behandle svakt hjerte, betennelse i hjerteposen (perikarditt), ujevn puls og utvidelse av pulsårene, særlig hovedpulsåren og årene som fører blod til hjernen. Andre symptomer kan være blødningstendens, overaktivitet i skjoldbruskkjertelen (hyperthyreose), tuberkulose, hoste og kraftig menstruasjon. Middelet gis også mot utstående øyne som skyldes struma.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Virginiaklourt må bare anvendes under legetilsyn. Urten skal ikke brukes av gravide. Bruk av urten er kontraindikert ved forstørrelse av skjoldbruskkjertelen eller hypothyreose (for lavt stoffskifte). Urten må heller ikke brukes hvis man går på annen medisin for hyperthyreose (for høyt stoffskifte), eller anvender andre beroligende medisiner. Langvarig bruk av urten kan føre til forstørret skjoldbruskkjertel. Se ellers advarslene som er angitt for klourt.

 
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 07.11.2016