Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > JAPANKAPRIFOL  

JAPANKAPRIFOL
Lonicera japonica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Japansk kaprifol.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lonicera japonica Thunb. 
Lonicera shintenensis Hayata

Kaprifolblomster for bruk i kinesisk medisin samles også fra andre Lonicera-arter, som L. hypoglauca Miq., L. confusa DC. og L. dasystyla Rehd.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Slingertry.
DANSK:  Japansk Kaprifolie.
ISLANDSK:  Flekkutoppur.
ENGELSK:  Japanese honeysuckle, Chinese honeysuckle, Gold-and-silver flower, Honey vine, Lady's finger. Woodbine.
TYSK:  Japanisches Geissblatt.
FRANSK:  Chèvrefeuille du Japon.
KINESISK:  Jin Yin Hua, Rren Dong Teng.
 
FAMILIE
Kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). 

BOTANISK BESKRIVELSE

Japankaprifol er en frodig, klatrende, alltidgrønn eller delvis alltidgrønn slyngplante med innhule, hårete stengler og parvise, mørkt grønne, ovale eller elliptiske blad som blir opptil 10 cm lange. Bladene har sparsom behåring på midtnerven både på over- og undersiden. De søtt duftende, opptil 4 cm lange, hvite blomstene får etter to til tre dager en gyllengul farge. De sitter enkeltvis eller parvis i bladhjørnene. Den rørformede kronen deler seg i en øvre og en nedre del, der den øvre kronefliken er delt i fire, mens den nedre består av en enkelt kroneflik. Planten blomstrer fra mai til august. Frukten er et blåsvart, kuleformet bær som er giftig.

 
UTBREDELSE
Japankaprifol vokser vilt i Kina, Japan, Korea og Taiwan. Planten ble introdusert til Europa og Nord-Amerika tidlig på 1800-tallet, og i USA har en svært kraftigvoksende variant av arten (Lonicera japonica ‘Halliana’) naturalisert seg og blitt et forferdelig ugras. Denne planten regnes som en av de mest aggressive innførte plantene i USA og der advares det sterkt mot å plante den i hagen.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Japankaprifol er utgangspunkt for to forskjellige droger som brukes i tradisjonell kinesisk urtemedisin: Flos Lonicerae: Tørkede blomster og blomsterknopper av japankaprifol (jin yin hua). De samles tidlig på sommeren, tørkes i skygge og brukes upreparert. Caulis Lonicerae: Stengler med blad av japankaprifol (ren dong teng). De samles om høsten og vinteren, tørkes i solen og brukes upreparert.

Japankaprifol er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER

Garvestoffer, iridoider (inklusive laganin, secologanin, vogelosid og epivogelosid), saponiner basert på oleanolinsyre eller hederagenin, eterisk olje (som inneholder bl.a. linalool, geraniol, eugenol, carvacrol), flavonoider (lonicerin og loniceraflavon), klorogensyre, salisylsyre og slimstoffer. I bladene finnes stoffet lonicerin.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Både blomstene og stenglene har en søt og svakt bitter smak, en kald energi, og de påvirker meridianene Tykktarm, Lunge og Mage.

Blomstene frigjør innvendig Hete og fjerner giftstoffer (toksiner). I vestlig medisinsk terminologi har de følgende egenskaper: Avkjølende, svettedrivende, febersenkende, betennelsesdempende, urindrivende, mildt avførende, blodrensende, avgiftende, immunstyrkende, antiseptisk, antibiotisk, virushemmende, sopphemmende, krampeløsende, blodtrykkssenkende, mildt astringerende, slimløsende, sårhelende og foryngende.

Stenglene med blad sprer Hete og giftig materiale, stimulerer menstruasjonen og tillater energien å flyte gjennom meridianene.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

I tradisjonell kinesisk medisin blir blomstene av japankaprifol brukt til å kjøle ned kroppen i sommervarmen eller når man har feber av en sykdom. Urten brukes ved nesten alle hete infeksjoner hvor det er smerter og opphovninger, og ved ekstern Vind-Hete. Plager som behandles med blomster og/eller stengler og blad av japankaprifol er bl.a. feber, hodepine, forkjølelse, influensa, hoste, kikhoste, krupp, tett nese, allergier, sår hals, halskatarr, astma, bronkitt, lungebetennelse, lungeabscess (verkebyll i en lunge), øreinfeksjoner, øyebetennelser (konjunktivitt, uveitt, keratitt), bihulebetennelse og andre bakterielle infeksjoner i de øvre luftveier, opphovnede lymfekjertler, betennelse i brystkjertelen (mastitt), betente mandler (tonsillitt), tuberkulose, mellomørebetennelse, barnesykdommer (inkl. meslinger og vannkopper), urticaria (neslefeber/elveblest), kusma, verkebyller, hemoroider, diaré, dysenteri, leptospirose (sykdommer forårsaket av leptospira), akutt blindtarmbetennelse,  infektiøs hepatitt (smittsom leverbetennelse), akutt urinveisinfeksjon, smertefull urinering, varme smertefulle sår, hudbetennelser, infiserte skrammer, opphovninger med puss, karbunkler (stor byll i huden med pussdannelse), furunkler (liten byll i huden med pussdannelse), eksem, psoriasis, revmatisk artritt, opphovna og smertefulle ledd, opphovninger i bryst, hals og øyne, akutt konjunktivitt (bindehinnebetennelse i øyet), varme og smertefulle øyne, blod i spytt og avføring, blærekatarr, irritabel blære, infeksjoner og forgiftninger, overvekt (TCM: intern-hete skade), tungmetallforgiftning, matforgiftning og Crohn’s sykdom.

Utvortes som vask ved hudbetennelser, infiserte skrubbsår og såre øyne, og et gurglevann kan brukes ved sår hals og til munnvask ved munnsår.

 
OMTALE AV JAPANKAPRIFOL

Litt om plantens navn

Planteslekta Lonicera inneholder ca. 180 arter av busker og slyngplanter, og er hjemmehørende på den nordlige halvkule. Mange arter dyrkes som prydplanter. Lonicera er navngitt etter den tyske legen og naturforskeren Adam Lonizer, som døde i 1586. Artsnavnet japonica viser til at planten vokser i Japan.

Det kinesiske navnet jin yin hua kan oversettes med gull og sølv blomster (jin = gylden, yin = sølvaktig og hua = blomst). Dette viser til det faktum at de hvite blomstene blir gyllent gule en dag eller to etter at de har åpnet seg. Navnet ren dong viser til stengler med blad av japankaprifol. Navnet betyr motstår vinteren og viser til at bladene er vintergrønne.

Japankaprifol i kinesisk urtemedisin

Blomstene (jin yin hua) og stengler med blad (ren dong teng) er altså to forskjellige droger i den kinesiske farmakopéen. Blomsterdrogen er mer brukt enn stengler og blad. De vakre blomstene med sin søte nektar er både tiltrekkende og svært verdifulle som medisin, og plukking av kaprifolblomster kan være en fin meditativ handling.

Japankaprifol bedrer immuniteten, og det påstås gjerne at urten fremmer et langt liv. Selv om langvarig bruk av blomstene sies å fremme vitaliteten og forlenge livet, bør man ved medisinsk behandling med japankaprifol bare bruke urten så lenge som det tar å bli kvitt symptomene på den plagen eller sykdommen som den anvendes mot. Hvis man ikke oppnår resultater i løpet av sju dager, bør man skifte over til en annen urt med lignende egenskaper.

I tradisjonell kinesisk medisin blir blomstene av japankaprifol brukt til å kjøle ned kroppen i sommervarmen eller når man har feber av en sykdom. Urten kalles populært for et urtemedisinsk antibiotikum, da den har en bredspektret antibiotisk og antiviral virkning, og kan brukes ved nær sagt alle former for infeksjoner og betennelser. Japankaprifol er spesielt effektiv ved infeksjoner i luftveissystemet, men er også anvendbar ved enkelte betennelser i fordøyelseskanalen. Med kinesisk terminologi brukes japankaprifol for å fjerne giftstoffer og "Fuktig Hete".

I kinesisk urtemedisin anvendes japankaprifol derfor til behandling av betennelser, feber, virusinfeksjoner, stafylokokk- og streptokokk-infeksjoner og andre tilstander hvor man ellers gjerne tyr til antibiotika. Dette er således en viktig medisin som brukes ved svært mange tilstander, som f.eks. infeksjoner i de øvre luftveier, forkjølelse, influensa, tett nese, sår hals, bronkitt, astma med kramper og slim, krupp, kikhoste, feber, akutt mastitt (betennelse i brystkjertelen), akutt tonsillitt (betennelse i halsmandlene), lungebetennelse, lungeabscess (verkebyll i en lunge), bakteriell dysenteri, leptospirose (sykdommer forårsaket av leptospira, spiroketer) og akutt blindtarmbetennelse.

Et avkok av blomster sammen med stengler og blad har lenge vært brukt som middel mot opphovninger med puss, både åpne og lukkede, eller i starten på infeksjoner der huden føles svært varm, det finnes byller, eller pasienten har sår hals. Japankaprifol er derfor en aktuell urt ved karbunkler (stor byll i huden med pussdannelse), furunkler (liten byll i huden med pussdannelse), betennelsessykdommer med rødhet i huden, psoriasis, infeksjoner som skyldes skader, og ved sårdannelser i halsen. Kort sagt kan japankaprifol fungere som et febersenkende og avgiftende middel ved febertilstander og akutte infeksjoner.

Videre brukes japankaprifol ved hodepine, akutt konjunktivitt (bindehinnebetennelse i øyet) og varme og smertefulle øyne. Urten kan gjerne brukes sammen med hengegullbusk (Forsythia suspensa) ved infeksjoner, inklusive betente mandler, lungebetennelse, tuberkulose, mellomørebetennelse og barnesykdommer (inkl. meslinger og vannkopper). Japankaprifol demper også betennelser i tarmene, urinveiene og kjønnsorganene. Urten virker urindrivende og kan lindre blærekatarr og irritabel blære. Med det store forbruket av slike vestlige "Hete-dempende" urter som hydrastinurt (Hydrastis canadensis) og solhatt (Echinacea spp.), bør urter som japankaprifol og hengegullbusk være aktuelle urter ved mange lidelser også i den vestlige verden.

Utvortes kan en lotion laget av japankaprifolblomster lindre hudbetennelser, infiserte skrubbsår og såre øyne, og et gurglevann kan brukes ved sår hals og til munnvask ved munnsår.

Bruk av stenglene til japankaprifol

Stengler og blad av japankaprifol har mer eller mindre de samme egenskapene som blomstene, og blir brukt til å behandle byller og sår, dysenteri, urticaria (neslefeber/elveblest), kusma, infeksjoner i de øvre luftveier, lungebetennelse, influensa, furunkler og opphovninger, blindtarmbetennelse og infektiøs hepatitt (smittsom leverbetennelse), men drogen er mer spesifikt anvendt ved revmatisk artritt og andre revmatiske tilstander, f.eks. opphovna og smertefulle ledd som er vanskelige å bevege. Et folkemedisinsk råd mot soppforgiftning består i å tygge sakte på unge stengler og blad, og så svelge saften.

Kliniske studier bruk av japankaprifol

Det er gjort mange kliniske studier med japankaprifol som bl.a. viser at urten har antimikrobiell og antiviral effekt, noe som gjenspeiler seg i den utstrakte bruken av urten mot infeksjonssykdommer.

Studiene har vist at blomster av japankaprifol har en kraftig hemmende virkning in vitro på mange patogene bakterier, inklusive Salmonella typhi, Pseudomonas aeruginosa, Staphylococcus aureus og Streptococcus pneumoniae. Graden av hemming varierer i ulike eksperimenter, men urten er generelt ansett som særlig effektiv mot Salmonella.

Videre er det vist at blomsterdrogen (jin yin hua) har en hemmende effekt in vitro på tuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis. Mus som ble behandlet med drogen og så ble infisert med bakterien, viste betydelig færre forandringer i lungene enn musene i kontrollgruppen. Studier med rotter antyder at preparater med kaprifolblomster kan senke verdiene av serum kolesterol.

Preparater av jin yin hua gitt ved injeksjoner i akupunkturpunkter eller intramuskulært har vært brukt til å behandle akutt alvorlig lungebetennelse og bakteriell dysenteri. Urten har også blitt brukt til behandling av mange sykdommer med mye puss, som sprukken blindtarm, mastitt og rosen.

Annen bruk av japankaprifol

De lange og bøyelige stenglene av japankaprifol kan brukes til kurvfletting, mens de duftende blomstene gjerne blir brukt i potpurri-blandinger.

Kaprifolblomster er spiselige og blomsterknopper kan brukes i matlaging. Man kan lage te av blomstene, og servert som iste er det en forfriskende og avkjølende sommerdrikk. Bladene kan brukes til å lage en erstatning for grønn te. Kaprifol blir enkelte ganger brukt i kosmetiske kremer for å gjøre huden myk.

Anvendelse og dosering av japankaprifol

I kinesisk urtemedisin er anbefalt daglig dosering av tørkede blomster 9-15 g i form av avkok, piller, pulver eller omslag med pulveret. Større doser (opp til 60 g) kan brukes effektivt og trygt ved alvorlige sykdomstilfeller. Av stengler brukes 9-30 g i form av avkok, piller, pulver, tinktur, omslag eller tørrekstrakt. Ved infiserte skader med puss, brukes injeksjoner med blomster av japankaprifol i 4-6 ml doser hver 4. til 6. time.

Utvortes kan et uttrekk (urtete) av friske blomster brukes til vask ved byller, sår og hudinfeksjoner, og da anvendes så mye man føler det er behov for.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Denne urten bør ikke brukes av de som ifølge kinesisk urtemedisinsk filosofi har underskudd i Milt og Mage, hvor det er innvendig kulde med dårlig fordøyelse og diaré. Den skal brukes forsiktig når det er sår som skyldes underskudd på Qi og Yin (sår med utsondring av klar væske). Det anbefales at man ikke bruker urten sammenhengende i mer enn sju dager.

Unngå å innta bær av kaprifolarter, da disse regnes som giftige.

 

Tørkede blomster av japankaprifol

LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Chmelik, Stefan: Chinese Herbal Secrets.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Foster, Steven: Herbal Pearls. Traditional Chinese Folk Wisdom.  Eureka Spring, Arkansas, Boian Books 2008.
Li, C.P.: Chinese Herbal Medicine.  Honolulu, University Press of the Pacific 1974 (2000).
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McIntyre, Anne: The Complete Herbal Tutor.  London, Octopus Publishing Group Ltd. 2010.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Pontoppidan Lund, Michael: Den kinesiske Materia Medica. En lærebog om de kinesiske lægeurter og deres virke.  Klitrosen 2007.
Pullaiah, T.: Encyclopedia of World Medicinal Plants. Vol I-V.  New Dehli (India), Regency Publications 2006.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life.  Berkeley, Crossing Press 2003.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica.  New York, Oxford University Press 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 08.11.2016