Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KAPRIFOL  

KAPRIFOL
Lonicera caprifolium
 
ANDRE NORSKE NAVN
Duftkaprifol, ekte kaprifol, kaprifolium.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lonicera caprifolium L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kaprifol, Äkta kaprifol, Trädgårdskaprifol.
DANSK:  Ægte Kaprifolie, Kaprifolie.
ISLANDSK:  Vaftoppur.
FINSK:  Tuoksuköynnöskuusama, Tuoksukuusama.
ENGELSK:  Honeysuckle, Sweet honeysuckle, Perfoliate honeysuckle, Dutch honeysuckle, Italian honeysuckle, Italian woodbine, Goat's leaf.
TYSK:  Jelängerjelieber, Geissblatt, Echtes Geissblatt, Wohlriechendes Geissblatt, Garten-Geissblatt.
FRANSK:  Chèvre-feuille, Chèvrefeuille des jardins.
SPANSK:  Madreselva.
 
FAMILIE
Kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). 
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kaprifol

BOTANISK BESKRIVELSE

Kaprifol er en kraftigvoksende, forvedet, slyngende og løvfellende klatreplante med stengler som kan bli mer enn fem meter lange. Stenglene slynger seg alltid mot høyre, altså med solen, når planten klatrer. Kaprifol ligner på vivendel (Lonicera periclymenum), men skilles fra denne arten ved at de to øverste stengelbladene hos kaprifol er sammenvokst til en bred skål rundt stengelen. Siden det skålformede øvre bladparet ikke utvikles før planten danner blomsterstander, vil planter med bare vegetative skudd lett kunne forveksles med vivendel. Stengelbladene hos kaprifol er kortstilkete, bredt eggrunde, 4-10 cm lange, snaue, mørkegrønne oppå og blågrønne under. Planten blomstrer fra mai til juli, og de kraftigduftende, nesten helt snaue blomstene er 4-5 cm lange og sitter i tette, endestilte hoder. Blomstene er kremhvite eller gulaktige med purpurskjær. Kaprifolblomster produserer en søt, honningsmakende nektar, og besøkes ofte av bier. Det er en skumringsblomst som begynner å dufte om kvelden, og med sin kraftige duft og hvite, lysende blomster lokker den til seg nattflyvende insekter for bestøving. Blomstene etterfølges av klaser med oransjerøde, giftige bær med noen få frø som modnes på senhøsten.

 
UTBREDELSE

Kaprifol er opprinnelig hjemmehørende i Mellom- og Sør-Europa og i Vest-Asia (Balkan og Kaukasus), men er introdusert og har forvillet seg mange andre steder i verden, bl.a. i Sør-Skandinavia og Finland. Planten blir mye brukt som hageplante, gjerne langs gjerder og til å dekke murer. I Norge kan kaprifol dyrkes langs kysten til Bodø, og den fryser som oftest ned i kalde innlandsstrøk. I Sør-Frankrike blir kaprifol dyrket for at blomstene skal brukes i parfymeindustrien.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Blomstene, bladene og frøene har vært brukt medisinsk. Stenglene skjæres ned om høsten og vinteren og tørkes for bruk i avkok, piller, omslag, pulver, tinkturer og tørrekstrakter. Blomstene samles tidlig om morgenen før de åpner seg, og tørkes for bruk i avkok.

Kaprifol er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER

Flavonoider (luteolin-glykosider), bitterstoffer (iridoider, inklusive loganinsyre som er ekstremt bitter), fenolsyrer (kaffesyrederivater), eterisk olje (med linalool, geraniol og aromadendrener), saponiner (muligens triterpenoider) etc. Urtens medisinske virkning skyldes for en stor del flavonoidene (særlig luteolin), iridoidene og fenolsyrene. Den urindrivende effekten kommer fra saponinene, flavonoidene og den eteriske oljen.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Blomster og blad av kaprifol virker avkjølende, avførende (laksativ), urindrivende, svettedrivende, slimløsende, krampeløsende, hostelindrende, brekningsfremkallende, antiseptisk, bløtgjørende og sårhelende. Fruktene av alle kaprifolarter har avførende egenskaper, men anses som giftige.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Luftveisplager, hoste, astma, urinsyregikt, nyrestein, leversykdommer, sår hals, munnsår, halskatarr, hudinfeksjoner og tykktarmsbetennelse.

 
OMTALE AV KAPRIFOL

Litt om plantens vitenskapelige navn

Planteslekta Lonicera er oppkalt etter den tyske legen og naturforskeren Adam Lonizer (1528-1586). Artsnavnet caprifolium ble brukt allerede på 1500-tallet og kommer fra latinsk caper (= bukk eller geit) og folium (= blad), og kan vise til at planten klatrer som en geit, og/eller gjerne blir spist av geiter. 

Tradisjonell bruk av kaprifol

Kaprifol og vivendel (Lonicera periclymenum) er i eldre urtelitteratur ofte nevnt som medisinske planter, men begge artene brukes sjelden i våre dagers vestlige urtemedisin. Den første har avførende og slimløsende virkning, den andre virker slimløsende, antiseptisk og urindrivende, og forårsaker oppkast. Kaprifolblomster kan i små doser være anvendbare som ingrediens i hostesaft. Det ble i eldre tid laget avkok av bladene til kaprifol, og dette ble brukt mot sykdommer i lever og milt.

Kaprifol som medisinplante

I Europa har kaprifol tradisjonelt blitt brukt som et middel mot astma og andre luftveisplager. Anvendelsen av kaprifol i eldre tid viser at ulike deler av planten har forskjellige terapeutiske egenskaper. Barken virker vanndrivende og kan brukes mot urinsyregikt, nyrestein og leversykdommer. Bladene er astringerende (sammentrekkende) og kan brukes som gurglemiddel og munnskyllevann ved sår hals og munnsår. De velduftende blomstene virker krampeløsende og lindrer hoste, og en urtete laget på blomstene har (i små doser) vært brukt som middel mot hoste, astma og halskatarr. Teen kan også brukes som vaskevann ved hudinfeksjoner. Nyere forskning har vist at urten kan være et godt middel ved tykktarmsbetennelse.

Selv om te av kaprifolblomster blir drukket en del i Japan, blir varmtvannsuttrekk i vestlig urtemedisin nå bare anbefalt brukt utvortes ved hudbetennelser, noe som baserer seg på at et slikt uttrekk har bløtgjørende, krampeløsende og slimløsende egenskaper.

Fruktene av kaprifol er brekningsfremkallende, og en saft som presses ut av fruktene har avførende egenskaper, men siden fruktene anses som giftige, anbefales det ikke å bruke kaprifol som avføringsmiddel.

Kaprifol i Bachs blomstermedisin

Bachmiddelet Honeysuckle er laget av kaprifol og er framstilt ved kokemetoden. Middelet kan gis til personer som "lever i fortiden". De lever på minnene fra fortiden og kan miste interessen for det som skjer i nåtiden. Det er et middel for de som angrer på ting de har gjort, eller ikke gjort, og som beklager seg over sjanser de lot gå fra seg eller ønsker de ikke fikk oppfylt. Men ofte er bildet de maler av fortiden litt for rosenrødt og lite realistisk. Videre er Honeysuckle middelet mot hjemlengsel og nostalgi, men det kan også være et godt middel mot dårlig hukommelse, da mange mennesker er glemsomme fordi de ubevisst ønsker å glemme. Likeså kan Honeysuckle være aktuelt å anvende for mennesker som aldri har kommet over tapet av en kjær person. Honeysuckle lærer oss å akseptere nåtiden, og innse at vekst og forandringer er en nødvendig og viktig del av livet.

Annen bruk av kaprifol

Det har vært populært blant barn å nappe av blomstene og suge i seg nektaren fra blomsterbunnen, da den har en nydelig, søt smak. Blomstene kan med sin søte og tungt parfymerte smak brukes i fruktsalater, og går godt sammen med epler, pærer og druer. Det går an å lage en blomstersirup av blomstene, og denne er utmerket å bruke på pannekaker. Kaprifolblomster egner seg også godt som kakepynt.

Man kan lage en urtete av blomstene, men denne må ikke inntas i for store doser. Det er også rapportert at fruktene blir spist i små mengder, men da er de trolig kokt på forhånd. Uansett anses fruktene for å være giftige.

En eterisk olje blir ekstrahert fra blomstene for bruk i svært søte parfymer, men utbyttet ved slik ekstraksjon er svært lite.

Kaprifol i magien

Særlig fra England finnes det omtaler av de magiske kreftene til kaprifol, men i disse beskrivelsene er det neppe skilt mellom kaprifol og vivendel (Lonicera periclymenum). Det sies at kaprifol er en fin plante å ha nær hjemmet, for i tillegg til at den er både vakker og velduftende når den blomstrer, vil den også bringe lykke. Hvis du tillater at kaprifolen vokser opp over inngangsdøren, sies det at den vil beskytte alle i huset mot feber. Men en annen kilde anbefaler at man aldri må ha kaprifol innendørs, da det vil føre til at alle som bor der vil komme til å få plager med sår hals.

Det er også blitt påstått at hvis du kutter av greiner av en blomstrende kaprifol og plasserer dem i en vase i huset, vil det bringe penger til hjemmet. I Wales ble det imidlertid ansett som uheldig å ta kaprifol inn i huset, og i Somerset ble det sagt at det snart ville bli bryllup hvis man tok inn kaprifol. Hvis man plasserer kaprifol i en kvinnes soverom, vil det kunne frembringe erotiske drømmer, men hvis man derimot drømmer om kaprifol, er det et dårlig varsel, da det indikerer at man i nær framtid kan forvente en strid som vil forårsake sorg. Ellers sies det at hvis man forsiktig knuser friske kaprifolblomster mot pannen, vil det fremme ens psykiske kraft.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Kaprifol ble tidligere brukt innvortes ved en rekke tilstander, men nå anbefales urten bare til utvortes bruk ved hudbetennelser. Ved inntak i for store doser vil en forgiftning ytrer seg ved illebefinnende med brekninger, diaré, ansiktsrødme og krampe. Bærene av alle kaprifolarter regnes som giftige.

 

Flere bilder av kaprifol
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Til å spise opp. Blomster og planter i mat og drikke.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1998.
Phillips, Stuart: An Encyclopedia of Plants in Myth, Legend, Magic and Lore.   London, Robert Hale Ltd. 2012.
Pullaiah, T.: Encyclopedia of World Medicinal Plants. Vol I-V.  New Dehli (India), Regency Publications 2006.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 
INTERNETTSIDER
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/caprifolia/lonic/lonicap.html 
http://www.shenet.se/vaxter/kaprifol.html
http://www.pfaf.org/user/Plant.aspx?LatinName=Lonicera+caprifolium

http://www.botanical.com/botanical/mgmh/h/honeys31.html

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 19.11.2016