Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > LEGESTEINFRØ  

LEGESTEINFRØ
Lithospermum officinale
 
ANDRE NORSKE NAVN
Lækjesteinfrø. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lithospermum officinale L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Geađgesiepman, Dálkkasruohtas.
SVENSK:  Stenfrö, Solkorn, Pärlört, Glansfrö.
DANSK:  Læge-Stenfrø.
FINSK:  Rohtorusojuuri.
ENGELSK:  Gromwell, Common gromwell, Stoneseed, European stoneseed, Pearl plant.
TYSK:  Echter Steinsame.
FRANSK:  Grémil officinal.
SPANSK:  Mijo del sol, Granos de amor.
 
FAMILIE
Rubladfamilien (Boraginaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av legesteinfrø

BOTANISK BESKRIVELSE

Legesteinfrø er en flerårig, opprett, 30-80 cm høy plante med en grov, lysebrun rot. Stengelen er strihåra og tettblada, og rikt forgreina øverst. De 4-8 cm lange bladene er sittende, lansettformede til ovale, spisse og med tydelige fjærnerver. Blomstene, som har store støtteblad, er traktformede, 6-8 mm brede og har krem- eller grønnhvit farge. Legesteinfrø blomstrer i juni-juli. Frukten inneholder fire blanke, 3 mm store, steinharde delfrukter som ser ut som små hvite porselensegg. Disse sitter ofte fast på de visne stilkene helt fram til våren.

 
UTBREDELSE

Legesteinfrø er vanlig i Sør- og Mellom-Europa, og finnes også i Vest-Asia østover til Iran og Kaukasus. Arten er introdusert i Nord-Amerika i nyere tid. I Nord-Europa forekommer arten sparsomt, og i Norge finnes legesteinfrø bare på enkelte spredte lokaliteter i Sør-Norge. Fra Trøndelag og nordover til Troms er legesteinfrø svært sjelden. Planten vokser i lyse og tørre skogkanter, på berg og i rasmark, helst på kalkholdig grunn.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Både de steinharde fruktene, bladene og røttene har vært brukt i urtemedisinen.

Legesteinfrø er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt, men er en urt som er lite aktuell å bruke i våre dager.

 
INNHOLDSSTOFFER

Slimstoffer, flavonoider (inklusive rutin og quercetin), lithospermsyre, pyrrolizidin-alkaloider og mineralsalter (særlig silisium og kalsium). 

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Urindrivende, rensende, beroligende og befruktningshindrende. Tidligere påstått å være steinknusende (hjelper til med å løse opp og fjerne steiner og grus i gallegangene og urinveiene). 

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Tidligere brukt ved steiner i nyrer og blære, urinsyregikt, artritt, ødemer, feber, søvnløshet, nervøsitet, kløe og hudutslett som meslinger.

 
OMTALE AV LEGESTEINFRØ

Betydningen av det vitenskapelige navnet

Det vitenskapelige slektsnavnet Lithospermum kommer fra de greske ordene lithos (= stein) og spermum (= frø), og viser til de steinharde delfruktene. Artsnavnet officinale betyr "den som hører til på apoteket", og viser til at legesteinfrø har vært brukt som medisinplante. 

Medisinsk bruk av legesteinfrø

Med bakgrunn i signaturlæren har de steinharde delfruktene tradisjonelt vært anvendt av urteleger som et middel for å fjerne nyrestein og gallestein. Fruktene inneholder opptil 50 % mineralstoffer, først og fremst silisium og kalsium, noe som gir dem en urindrivende egenskap. Pulveriserte modne frukter ble inntatt i varmt vann eller vin og brukt som middel for behandling av blæresteiner, artritt og febertilstander. Det finnes imidlertid lite vitenskapelig dokumentasjon på at dette har virkning.

Et uttrekk av bladene har vært brukt som et beroligende middel ved nervøsitet og søvnløshet. Roten ble ansett som rensende, og en sirup laget av et avkok av rot og stengler har blitt brukt ved kløe og utslett som meslinger. I kinesisk medisin blir legesteinfrø brukt utvortes som omslag ved et bredt spekter av hudlidelser. Alle delene av planten inneholder et stoff som hemmer utskillingen av et kjønnskjertelstimulerende hormon fra hypofysen, og en ekstrakt av urten fremviser befruktningshindrende egenskaper.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Legesteinfrø tilhører rubladfamilien, og på samme måte som noen andre arter i denne familien, f.eks. valurt (Symphytum officinale) og agurkurt (Borago officinalis) inneholder urten pyrrolizidin-alkaloider som kan være kreftfremkallende og skadelige for leveren. Derfor er lite aktuelt å bruke legesteinfrø som medisinplante i våre dager. 

 

Flere bilder av legesteinfrø
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001. 
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Schauer, Thomas & Claus Caspari: Cappelens flora.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1982.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ryvarden, Leif (fagredaktrør): Norges planter, bind 3.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1994.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs.  Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Pullaiah, T.: Encyclopedia of World Medicinal Plants. Vol III.  New Dehli (India), Regency Publications 2006.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 10.11.2017