Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > LØPSTIKKE   

LØPSTIKKE
Levisticum officinale
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kjærlighetsurt, maggiurt, lauvstikke, løbestikke, løpstekk, lubbestikke, lubbestokk, lubbenstølk, frikasséurt. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Levisticum officinale W. D. J. Koch
Hipposelinum levisticum (L.) Britt. & Rose
Levisticum paludapifolium Asch.
Ligusticum levisticum L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Libbsticka, Libsticka.
DANSK:  Løvstikke, Maggiurt.
ISLANDSK: Skessujurt.
FINSK:  Liperi, Lipstikka, Rohtoliperi.
ENGELSK:  Lovage, Garden lovage.
TYSK:  Liebstöckel, Echtes Liebstökl, Berg-Liebstöckel, Liebstock, Gebärmutterwurzel, Badekraut, Maggikraut, Maggi-Pfeffer, Stockkraut.
FRANSK:  Livèche, Livèche officinale, Herbe-à-Maggi.
SPANSK:  Apio de montaña, Ligistico, Levístico, Zazalicpatli.
KINESISK:  Tang-kui, Man-mu.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av løpstikke

BOTANISK BESKRIVELSE

Løpstikke er en hardfør, flerårig plante med en tykk, kjøttfull rotstokk med lange, forgreinete, gulbrune røtter som er hvite innvendig og svært aromatiske. Etter noen år kan rotstokken ha blitt opptil 50 cm i diameter. Fra denne rotstokken vokser det ut glatte, mørkegrønne grunnblad som er 2-3 ganger fjærsnittdelte, kileformede og grovt takkete. Stengelbladene er ikke fullt så mye oppdelte, og helrandete. De er blanke og sterkt grønne på oversiden, men mattere og grågrønne på undersiden. Den 1-2 m høye, ofte blåduggete blomsterstengelen er rund, innhul og bladrik, der de øverste bladene sitter på korte stilker. Blomsterstandene dannes fra bladhjørnene i toppen av stengelen i juli og august, og de små, blekgule blomstene sitter i tette endestilte skjermer. Småsvøp og storsvøp er velutviklet. Etter blomstringen kommer det frem store og ovale gulbrune frukter der hvert frø er formet som en grunn båt med tre ribber som kjøl. Hele planten har en sterk sellerilignende lukt, og med sin størrelse og spesielle lukt kan løpstikke knapt forveksles med noen annen skjermplante.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Man mener at løpstikke opprinnelig stammer fra Middelhavsområdet, hvor den vokser vilt i fjellområder i Sør-Frankrike, nordlige Hellas og på Balkan. I våre dager vokser planten imidlertid vilt i store deler av Europa og det vestlige Asia. Planten ble også innført til Nord-Amerika, hvor den nå er naturalisert. I Norge er løpstikke blitt dyrket i århundrer (minst fra midten av 1600-tallet), og kan stundom finnes forvillet i nærheten av gamle hager på Østlandet og langs kysten fra Kristiansand til Tromsø.

Løpstikke kan vokse i nesten all slags jord, men trives best og blir mest frodig i en næringsrik og veldrenert jord som er jevnt fuktig. Vokseplassen bør helst være solrik eller svakt skygget. Planten formeres ved rotdeling eller med frø som sås når de er modne om høsten, eller om våren. Frøplantene plantes med ca. 60 cm avstand. Etter et år eller to kan plantene deles, og plantes da om nødvendig med større avstand. Løpstikke vokser raskt og brer seg utover, så det kan være nødvendig å skjære plantene tilbake om høsten. Hvis urten bare skal brukes som smakstilsetning til mat, vil en enkelt løpstikkeplante vanligvis være nok til en familie.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Levistici herba: Løpstikke urt. Levistici folia: Løpstikke blad. Levistici radix: Løpstikkerot. Levistici fructus: Løpstikke frø. Bladene samles om våren eller tidlig på sommeren (gamle blad blir seige og bitre), frøene seint på sommeren, og rotstokken og røttene av to- til treårige planter samles inn i september eller oktober. En eterisk olje som utvinnes fra planten brukes i aromaterapien for å fjerne fregner og flekker i ansiktet. Løpstikkedrogene smaker og lukter som buljongkrydder. Urten brukes frisk eller tørket, og den friske drogen er mest aromatisk. Ved tørking må temperaturen ikke overstige 35 °C, ellers vil den eteriske oljen fordampe. Tørkede blad oppbevares på mørke glass med tett lokk. Frisk løpstikke som skal brukes i matlagingen kan også fryses.

Løpstikke er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Blad, stengler og rotstokk inneholder 0,5-1,0 % eterisk olje (som er sammensatt av 70 % butylftalider, men også pinen, fellandren, terpinen, karavakrol og terpineol). Planten inneholder videre kumariner (inkl. psoralen, umbelliferon, bergapten m.fl.), garvestoffer, harpiks, bitterstoffer, sukkerstoffer, stivelse, gummi, vitamin C, isovalerinsyre, angelinsyre og spor av smørsyre.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Løpstikke er en skarp, bitter-søt, varmende, beroligende og styrkende urt som er god for fordøyelsen og åndedrettsorganene. Den virker appetittvekkende, fordøyelsesfremmende, galledrivende, demper tarmgassproduksjonen, magestyrkende, oppkvikkende, generelt styrkende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, krampeløsende, svettedrivende, svakt slimløsende, hostestillende, antirevmatisk, hjertestyrkende, lukthemmende, antiseptisk, mikrobehemmende og bidrar til å fjerne avfallsstoffer fra kroppen. Løpstikke regnes som et afrodisiakum (kjærlighetsmiddel) for både mennesker og husdyr.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Medisinsk brukes løpstikke primært ved fordøyelsesplager og luftveisplager. Urten kan brukes ved dårlig appetitt, svak fordøyelse, luft i magen, oppblåsthet, magekatarr, for lite magesyre, kolikk, stoffskifteforstyrrelser, gulsott, hoste, bronkitt, forkjølelse, influensa,  urinveislidelser, blærekatarr, nyrebekkenbetennelse, eggehvite i urinen, nyrestein, vannansamlinger i kroppen (ødemer), særlig ved hovne føtter og ben, migrene forårsaket av dårlig nyrefunksjon, menstruasjonssmerter, dårlig blodomløp, revmatisme, gikt og svake nerver. Utvortes ved sår i munnen, halsbetennelse (som gurglevann), verk og soppsykdommer.

 
OMTALE AV LØPSTIKKE

Litt om plantens navn

Oldtidens leger omtaler en ligusticum eller libystikon som skulle være alminnelig dyrket i Liguria i Nord-Italia. Det er sannsynlig at dette er den samme planten som romerne førte med seg på sine erobringer og kalte lubisticum eller levisticum, og dette er opphavet til slektsnavnet Levisticum. Artsnavnet officinale viser til at planten er en medisinplante. Løpstikken har gjennom historien hatt en utbredt anvendelse som afrodisiakum (kjærlighetsmiddel). Denne tilknytningen til kjærlighetslivet har resultert i at planten på tysk kalles Liebstöckel, og på engelsk til Lovage.

Løpstikke regnes blant de urtene som kan ha vært innført til Norge med munkene, men sikre vitnesbyrd om at den fantes her i landet har vi ikke før i 1652, da sogneprest Chr. Grawe i Eiker noterer at ”lubestik og andre urter hakket med salt gis til kuene om morgenen”.

Anvendelse av løpstikke i gamle dager

Løpstikke ble brukt av de gamle grekerne, som tygget frøene for å få bedre fordøyelse og mindre luft i magen. Romerne brukte frøene mot de samme plagene, og førte kunnskapen videre til benediktinermunkene. Den danske lege og medisinske forfatter Henrik Harpestreng (som døde i 1244) skrev også at løpstikke demper tarmgassproduksjonen og hindrer mageknipe, og anbefaler videre å bruke fruktene i eddik mot hoste. En urtete av løpstikke er også anbefalt som gurglevann ved sår i munnen og sår hals. Det ble ellers sagt at hvis man hadde vondt i halsen, skulle det være virkningsfullt å suge melk gjennom en innhul stengel av løpstikke.

Den sterke duften til løpstikkeplanten er nok årsaken til at urten tidligere ble ansett å kunne drive bort rotter, veggelus, hoggormer og annet utøy. Den svenske urtebokforfatteren Johannes Henriksson oppgir at i Dalsland ”planterades hon vid bostäderna, ifall vägglöss hade inkommit, för att fördriva dessa och för at hålla ormarna på avstånd”. Enkelte steder ble løpstikke til og med lagt i senga, da man mente at den var et utmerket loppemiddel.

Løpstikke har også vært en mye anvendt medisinplante til dyr. I en dansk urtebok skrives det at løpstikke blandet med salt ble gitt til ku og hest ved lungesykdommer, og grisene fikk løpstikke-te mot forstoppelse. Kuer som var bitt av huggorm ble også gitt løpstikkeblad. Til kyr ble urten også gitt for at de skulle ”ta seg med kalv”, og for å gi melken bedre smak og hindre at den surnet.

Utvortes bruk av løpstikke

Løpstikkeblad har en lukthemmende og antiseptisk virkning på huden. Av den grunn la veifarende i middelalderen dem i skoene for å friske opp trette føtter. På 1500-tallet anbefalte John Gerard å vaske ansiktet med te av løpstikke. Dette skulle fjerne fregner og dempe rødmussethet, påsto han. Også i Norge har vi gamle råd om å vaske ansiktet i løpstikkeuttrekk for å bli vakrere. Dette bygger nok på at urten åpner hudporene og virker varmende, og stimulerer dermed til utskillelse av avfallsstoffer. Derfor er løpstikke også blitt brukt til behandling av enklere hudsykdommer. Brukt som badetilsetning har løpstikke gunstig innvirkning på blodsirkulasjonen, samtidig som den virker svakt stimulerende. Urten har dessuten vært brukt til å dempe sterk svetting, og i fotbad mot soppsykdommer. Tidligere var det også vanlig å bruke løpstikke i grøtomslag på sår og verk, og ved gikt og vann i kneet.

Løpstikke som kjærlighetsurt

Ser man bort fra den kulinariske bruken av løpstikke, er nok urten mest kjent som kjærlighetsurt. For å øke sin tiltrekningskraft på det annet kjønn kunne man bade i et uttrekk av løpstikke. Virkningen skulle være sterkest umiddelbart etter at man steg opp av vannet og duftet buljong! Man kunne også spise planten for å øke elskovslysten, og i tidligere Tsjekkoslovakia var det en skikk blant unge piker å binde en liten pose med løpstikke rundt halsen når de skulle ha stevnemøte med en kjæreste. I tillegg til å øke kjønnsdriften, var løpstikkeavkok sørover i Europa kjent for å kunne helbrede kjønnssykdommer, samt virke lindrende ved kjærlighetssorg.

Medisinsk bruk av løpstikke

Løpstikke er en aromatisk og stimulerende urt med lignende virkning som kvann (Angelica archangelica), og kan fungere som et varmende styrkemiddel for fordøyelsessystemet. Te på tørket løpstikkerot virker appetittvekkende, den styrker magen og fremmer fordøyelsen, spesielt ved magekatarr, oppblåsthet og for lite magesyre. En oppskrift fra Sørvest-England mot ”nervøs mage” går ut på å la en teskje løpstikkefrø få trekke i et glass konjakk, som så siles før det inntas.

Et avkok av blad (både friske og tørkede blad kan brukes) eller frø av løpstikke har urindrivende egenskaper, og kan brukes innvortes til behandling av betennelser i urinveiene, til å øke milt- og leverfunksjonen og stimulere utskillelsen av galle. Teen kan drikkes ved vannansamlinger i kroppen (ødemer), særlig ved hovne føtter og ben, ved blærekatarr, nyrebekkenbetennelse, eggehvite i urinen, nyrestein og ved migrene forårsaket av dårlig nyrefunksjon. Urten har også vist seg å kunne være virksom ved gikt, revmatisme og svake nerver.

I form av et varmtvannsuttrekk virker løpstikke svettedrivende. Avkok av roten har vært brukt til gurgling ved halsbetennelse og sår i munnhulen. Et slikt avkok kan også være godt som et generelt stimulerende middel og som en lindrende drikk ved bronkitt.

Løpstikke setter i gang menstruasjonen og lindrer menstruasjonssmerter. I kinesisk folkemedisin brukes en beslektet art, Ligusticum chinensis, på samme måte til å lindre smertefull menstruasjon. Den medisinske virkningen av løpstikke ligner ellers mye på den vi finner hos kinesisk kvann (Angelica sinensis), og løpstikke er noen ganger brukt som erstatning for denne urten.

Eterisk olje og parfyme av løpstikke

Fra både roten og frøene kan det destilleres ut en eterisk olje. Denne oljen anses for å være kraftig avgiftende, og brukes av aromaterapeuter i Frankrike som en ingrediens i oljeblandinger mot psoriasis. Oljen har også antiparasittisk virkning, særlig mot bendelorm. Den eteriske oljen fra løpstikke brukes ellers som kommersielt smaksstoff i mat, alkoholholdige drikker (likører) og tobakk, og i parfyme. Den skarpe lukten av løpstikkeoljen anses ikke for å være behagelig i parfyme når den brukes alene, men på grunn av den uvanlige duften anvendes den noen ganger i moderne parfymeblandinger. I slike sammenhenger må oljen imidlertid brukes svært sparsomt.

Løpstikke som krydderplante

Frøene, bladene og bladstenglene av løpstikke har en kraftig, sellerilignende smak som gjør at urten er svært god i supper, sauser, gryteretter, grønnsakretter og salater, eller som grønt dryss på maten. Som krydder passer løpstikke også godt til kjøttretter av svin, sau og fjørfe, samt i eggretter. Løpstikkesmaken går fint sammen med merian, løk og hvitløk. Løpstikke er imidlertid en urt med svært kraftig aroma, så bruk den med forsiktighet slik at den ikke overdøver all annen smak! Urten inngikk tidligere i den kjente Maggi-buljongen, og løpstikke blir derfor enkelte ganger kalt for maggiurt. Bladene kan brukes i stedet for buljongterninger, men smaken er så sterk at det rekker med et lite blad.

Om vinteren kan tørkede frø brukes i brød og krydret bakverk, i varme potet- og kålsupper og i osteretter. Da løpstikke har evnen til å eliminere fettsmak på fet fisk, kan det være lurt å koke f.eks. fet høstmakrell sammen med løpstikkeblad eller frø av planten, noe som også gir en deilig smak på fisken. Røtter av løpstikke kan høstes og kokes, og i tidligere tider pulveriserte man tørkede røtter og brukte pulveret som peppererstatning. Unge bladstilker av løpstikke kan kandiseres på samme måte som stengler av kvann (Angelica archangelica). Videre kan tørkede blad av løpstikke brukes til te.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Løpstikke regnes ikke på noen måte å være giftig, men bortsett fra som krydder bør urten unngås ved graviditet, febertilstander eller hvis man lider av en nyresykdom. Ved langvarig bruk, eller hvis løpstikke inntas i for store mengder, kan urten gi kvalme og svimmelhet.

 

Flere bilder av løpstikke
LITTERATUR
Borgen, Liv: Urtegleder. Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage.  Oslo, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo 2006.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Christophersen, Ansof Wüller: Gyldendals lille urtebok med oppskrifter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Green, Sven: Kryddervekster. Historie og folketro. Dyrking og bruk.  Oslo, Landbruksforlaget 1976.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols.  Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Walle, Solveig I.: Løpstikke - Fregner og kjærlighet. Artikkel i Solveigs Urtehage nr. 1/1993.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 03.11.2016