Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KINESISK LØVEHALE   

KINESISK LØVEHALE
Leonurus heterophyllus
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Leonurus heterophyllus Sweet
Leonurus japonicus Houtt.
Leonurus artemisia (Lour.) S. Y. Hu
Stachys artemisia Lour.

Artene Leonurus sibiricus og Leonurus tarticus brukes også som kilde for drogen Yi mu cao i kinesisk urtemedisin.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
ENGELSK:  Chinese motherwort, Honeyweed.
TYSK:  Chinesisches Herzgespann.
KINESISK:  Yi mu cao (hele urten), Chong wei zi (frøene).
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
 

BOTANISK BESKRIVELSE
Kinesisk løvehale er en flerårig plante med stiv, opprett stengel med firkantet tverrsnitt. Bladene er dypt innskåret og har markerte nerver. De er ca. 10 cm lange og er delt i 3-5 bladfliker i den øvre delen. Planten har små, toleppede, rosa blomster der den øvre leppen er lengre enn den nedre. Blomstene sitter i kranser ved bladfestene på den øvre delen av stengelen. Blomstene etterfølges av svarte frø.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Kinesisk løvehale finnes utbredt gjennom hele Kina. Den er spredt til ulike stillehavsøyer, inklusive Japan, Indonesia og Filippinene. I tillegg er den naturalisert i østlige Brasil og i land i Nord-, Sør- og Mellom-Amerika. Planteslekta Leonurus er opprinnelig hjemmehørende bare på den nordlige halvkule, så alle forekomster på den sørlige halvkule er et resultat av menneskelig spredning.

Urten er godt hardfør og kan sikkert dyrkes også i Norge, men er sjelden i kultur her i landet (hvis den i det hele tatt finnes). Kinesisk løvehale er enkel å dyrke og kan sås direkte på voksestedet i mars-april. Frøene spirer på 10-15 dager. Plantene trives i en fuktig jord på en solrik vokseplass.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Urten samles om høsten når den står i full blomst. Hele planten graves opp, røttene skjæres av og de bladrike stilkene tørkes i sola. Tiden for høsting er viktig da de aktive virkestoffene finnes i størst konsentrasjon i blomstringstiden. Hvis planten er i ferd med å blomstre av og frøene dannes, er kvaliteten dårligere. Hvis urten høstes før blomstring, har den bare små mengder aktive innholdsstoffer. Når det er frøene som skal brukes, høstes plantene når frøene er modne. Hele urten tørkes og frøene treskes og siktes for å fjerne uønsket materiale.

Kinesisk løvehale er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men den nærstående arten løvehale (Leonurus cardiaca) er klassifisert som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Leonurin, stachydrin, leoniridien, leonurinin, laurinsyre, linolensyre, oleinsyre, oleanolinsyre, steroler, stachose, 4-guanidino-1-butanol. 4-guanidino-butyrinsyre og vitamin A.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En svakt kald, krydret og bitter urt. Den styrker blodet og blodsirkulasjonen, virker hjertestyrkende, fjerner blodansamlinger, demper opphovninger (ødemer), er urindrivende, avgiftende, menstruasjonsfremmende, krampeløsende, blodtrykksenkende, bakteriehemmende og sopphemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Menstruasjonsforstyrrelser som uteblitt menstruasjon, for kraftig menstruasjonsblødning og uregelmessig menstruasjon, magesmerter som skyldes premenstruelt syndrom, infertilitet på grunn av underskudd på Blod, smerter og livmorblødninger etter fødsel, tilbakeholdelse av morkaken etter fødsel, stagnert blod, blodopphopninger, opphovninger, ødemer, akutt eller kronisk nyrebetennelse, blod i urinen, høyt blodtrykk på grunn av stress, blodfattighet, hjertebank, angina pectoris, eksem, herpes zoster og konjunktivitt.
 
OMTALE AV KINESISK LØVEHALE

Innledning

Det vitenskapelige slektsnavnet Leonurus kommer fra Leon (løve) og oura (hale), og henspeiler på den blomstrende plantens likhet med en løvehale. Det kinesiske navnet Yi Mu Cao kan oversettes med "god for moren", og viser til det gode omdømmet som planten har ved kvinnesykdommer. Kinesisk løvehale er i den kinesiske urtemedisinen første gang omtalt for omkring 2000 år siden i Shen Nong Ben Cao Jing. Shen Nong skrev at frøene ga klart syn og bedre humør, virket urindrivende, og på lang sikt hjalp til å opprettholde idealvekt og god helse. Stilkene var omtalt som vask for kløe og kviser. I eldre tider ble frøene spist som en erstatning for sesamfrø.

I Ben Cao Gang Mu fra 1596 skrev Li Shi-zhen at frøene kunne hjelpe til å stimulere blodsirkulasjonen, virke gunstig på øynene, roe nervene og regulere menstruasjonen, i tillegg til mange andre bruksområder.

Arten Leonurus sibiricus har samme virkning som Leonurus heterophyllus. En vestasiatisk art, Leonurus turkestanicus, blir også brukt i noen deler av Kina. Den europeiske arten løvehale (Leonurus cardiaca) blir ansett som beroligende, krampeløsende, menstruasjonsfremmende, hjertestyrkende, blodtrykksenkende og svakt astringerende, og denne arten har i mange hundre år blitt brukt til parallelle formål som kinesisk løvehale.

Nåtidig bruk av kinesisk løvehale

Kinesisk løvehale (og andre arter i Leonurus-slekta) brukes mye i kinesisk urtemedisin og regnes i Kina med blant de 50 viktigste urtene. Hele urten har en bitter og skarp smak, en noe kald energi, og påvirker energimeridianene Hjerte, Lever og Urinblære. Kinesisk løvehale er et kraftig blodstyrkende og livmorstimulerende middel som også roer nervene og beskytter hjertet. Urten brukes i Kina særlig ved behandling av menstruasjonsforstyrrelser som forsinket, uteblitt eller smertefull menstruasjon.

De overjordiske delene av kinesisk løvehale brukes alene eller i blanding med andre urter til regulering av menstruasjonen, blodopphopning etter barnefødsler (problemer med å støte ut morkaken), livmorblødninger utenom menstruasjonen, problematiske fødsler, nyrebetennelse med opphovninger, vanskelig urinering og blod i urinen. Hvis en kvinne lider av dårlig blodsirkulasjon etter en barnefødsel, kan man som behandling bruke én kopp saft som er presset ut av planten. For å hjelpe magen til å returnere til sin opprinnelige form, drikkes et avkok av en blanding av kinesisk løvehale og kinesisk kvann (Angelica sinensis). I oldtidens Kina drakk skjøgene te av løvehale daglig for å unngå graviditet.

Viktig hjertemedisin

Kinesisk løvehale er et viktig hjertetonikum og det blir sagt om urten at den gir mot og styrke til hjertet. Den øker blodsirkulasjonen i hjertets pulsårer, senker hjerterytmen, fremmer mikrosirkulasjonen og beskytter mot sammenklebing av blodplatene. Den bør tas regelmessig av de som lider av angina pectoris, hjerteødem, hjertebank og andre hjerteplager. En blanding som kan brukes ved hjertesykdommer, er en kombinasjon av hagtornbær (Crataegus monogyna), løvehale (Leonurus artemisia / L. cardiaca), ginseng (Panax ginseng) og rødrotsalvie (Salvia miltiorhiza), alt kokt til en sirup med honning eller sukker. Til dette avkoket kan det tilsettes flere dråper peppermynteolje for smakens skyld, og en spiseskje av denne sirupen kan tas tre ganger daglig. Kinesisk løvehale kan også brukes til å behandle PMS nervespenninger, høyt blodtrykk på grunn av stress, herpes zoster, ødemer, nyrebetennelse, eksem og konjunktivitt. Farmakologiske rapporter har bekreftet at ulike preparater med kinesisk løvehale har en urindrivende, antibakteriell og sopphemmende virkning.

Bruk av frøene

Frøene av kinesisk løvehale brukes ved noen av de samme plagene som de overjordiske delene, men også ved noen andre plager. De fremmer blodsirkulasjonen, regulerer menstruasjonen og fjerner "Lever hete" for å gi klarere øyne. Frøene brukes derfor ved uklart syn og røde øyne med smerter og hevelser, høyt blodtrykk, menstruasjonsvansker, magesmerter på grunn av blodstagnasjon etter fødsel. Farmakologiske studier har vist at både vann- og alkoholekstrakter av frøene senker blodtrykket. Safter og injiserbare preparater av frøene er brukt i kombinasjon med bladene og greinene av hvitmorbær (Morus alba) til behandling av høyt blodtrykk.

Anvendelse og dosering

Blomstene av kinesisk løvehale brukes noe i folkemedisinen. De samles om sommeren når de begynner å åpne seg og brukes utvortes på opphovnede sår, og innvortes for sine urindrivende egenskaper og for å stimulere blodsirkulasjonen. En dose på 6-9 g blir brukt i te ved komplikasjoner omkring barnefødsler. Et avkok av blomstene er vist å bedre peristaltikken i tynntarmen hos hunder.

Mens mange urter i kinesisk urtemedisin brukes i blandinger, anvendes kinesisk løvehale ofte alene. For eksempel går en oppskrift mot ødemer på grunn av nyrebetennelse ut på å bruke 180-250 g frisk eller 90-120 g tørket urt som kokes med 700 ml vann på lett varme til volumet er blitt 200 ml. Avkoket deles i to porsjoner som inntas i løpet av dagen.

Anbefalt daglig dosering av kinesisk løvehale er 9-30 g tørket urt. Til uttrekk brukes én spiseskje urt per kopp vann og man drikker tre kopper daglig. Alternativt kan man innta to kapsler med tørket urt eller 20-40 dråper tinktur 1-4 ganger daglig. Utvortes kan urten legges på som omslag på sår og hevelser.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bruk ikke kinesisk løvehale under graviditet eller når det er underskudd på Blod og Yin. Toksikologiske studier har vist at planten har svært lav giftighet.

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press 2003.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford University Press 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 08.09.2016