Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > LØVEHALE   

LØVEHALE
Leonurus cardiaca
 
ANDRE NORSKE NAVN
Hjerteurt. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Leonurus cardiaca L.
Leonurus quinquelobus Gilib.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Hjärtstilla, Äkta hjärtstilla, Bonässla.
DANSK:  Hjertespand, Almindelig Hjertespand, Hjertespænd.
FINSK:  Nukula.
ENGELSK:  Motherworth, Common motherwort.
TYSK:  Herzgespann, Echtes Herzgespann, Herzheil, Echter Löwenschwanz.
FRANSK:  Agripaume cardiaque, Léonure.
SPANSK:  Agripalma, Marihuanilla.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av løvehale

BOTANISK BESKRIVELSE
Løvehale er en flerårig urt med opprett stengel som blir 50-120 cm høy. Stengelen er greinet, firkantet, hul og mørkerød. På stengelen sitter det tallrike hjerteformede og håndflikete blad. De nedre bladene er fem- til syvflikete, de øvre treflikete til enkle. Blomstene er lyserøde, med hvitfiltet overleppe og rødprikket underleppe. De har mye nektar og er derfor attraktive for bier. Blomstringstiden er i juli og august. Alle delene av planten har en ubehagelig duft.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Løvehale finnes utbredt i hele Nord-Europa, unntatt lengst nord. Arten er også utbredt i Asia og er innført og har naturalisert seg i Nord-Amerika, hvor den mange steder er blitt et vanlig ugras. Løvehale har helt siden middelalderen vært dyrket som medisinplante, og det har bidratt til spredningen. Også i Norge har løvehale vært dyrket, og planten er funnet naturalisert enkelte steder på Østlandet.

Med bakgrunn i dyrkingserfaringer fra Finland, bør en regne løvehale som en toårig vekst i Norden. Den er velegnet for dyrking på en lett, humusrik jord på et solrikt sted. Frøene sås om våren i en drivbenk, eller mot slutten av sommeren på friland. Urten kan også formeres med rotdeling om høsten eller seint på våren. Frøformerte planter er for små til å høstes første året. Andre vekstsesongen kan de høstes to ganger, første gang i juli/august når plantene kommer i blomst.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Leonuri cardiacae herba: De overjordiske delene av løvehale. Urten samles når den står i blomst, men før frøene dannes og tørkes for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter og tinkturer. Drogen har en noe ubehagelig lukt og en bitter smak.

Løvehale er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Alkaloider (stachydrin, betonicin, turicin, leonurin, leonuridin, leonurinin), flavonoider (glykosider av apigenin, kaempferol og quercetin), iridoider (ajugol, ajugosid, galiridosid, leonurid og 3-4 andre uidentifiserte glykosider), garvestoffer (5-9 %), terpenoider, sitronsyre, malinsyre, oleinsyre, bitterstoffer, karbohydrater, kolin og et fenolglykosid. Alkaloidene leonurin og stachydrin forekommer i svært små mengder (respektive 0,007 % og 0,06 %).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitter, hjertestyrkende, sirkulasjonsfremmende, beroligende, avslappende, nervestyrkende, krampeløsende, blodtrykksenkende, svakt astringerende, menstruasjonsregulerende, menstruasjonsfremmende, livmorsammentrekkende, mildt livmorstyrkende, stimulerer veene under fødsel, antibakteriell, sopphemmende, urindrivende, svettedrivende, magestyrkende, leverstyrkende, motvirker tarmgass, immunstimulerende, kreftbeskyttende og antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hjertesykdommer, uregelmessig hjerterytme, nervøst hjerte, hjertebank, høyt blodtrykk, slag, hyperthyreose / thyreotoksikose (Graves sykdom), menstruasjonsforstyrrelser som uteblitt menstruasjon, menstruasjonssmerter og klimakterieplager, hodepine og svimmelhet knyttet til premenstruelt syndrom (PMS), kramper, nevralgier, søvnvansker, angst, hysteri, astma, tretthet, feber, hoftesmerter, magesmerter, tarmgass, diaré, og for å gi en problemfri fødsel.
 
OMTALE AV LØVEHALE

Litt om plantens navn

Det norske navnet løvehale viser til at den lange stengelen med blomster og blad kan ligne en løvehale. Dette gjenspeiles også i det vitenskapelige slektsnavnet Leonurus (fra latin leo = løve og gresk oura = hale). Både det alternative norske navnet hjerteurt, det svenske hjärtstilla og det latinske artsnavnet cardiaca kommer av at planten i lange tider har vært ansett som et virksomt legemiddel mot hjertesykdommer.

Ulike løvehalearter

Når forskjellige kulturer i ulike deler av verden bruker nærstående plantearter for lignende eller identiske formål, er det store muligheter for at det finnes en rasjonell forklaring på bruken. I både Europa og Kina brukes løvehale-arter for å fremme blodsirkulasjonen og regulere menstruasjonen, og som et urindrivende middel. I Europa brukes løvehale (Leonurus cardiaca) også som et mildt beroligende og astringerende middel, og er verdsatt for å kunne løsne kramper og senke blodtrykket. I Kina blir kinesisk løvehale (Leonurus heterophyllus) brukt for å dempe opphovninger (ødemer) og fremme dannelsen av nytt vev.

Løvehale som hjertemedisin

Løvehale er en medisinplante som i århundrer har vært brukt til behandling av hjertesykdommer. Urten har urindrivende egenskaper og virker mot begynnende forkalkninger i arteriene, mildere former for Basedows sykdom (en skjoldkjertelsykdom) og høyt blodtrykk. Urten er mer effektiv til å senke blodtrykket enn legevendelrot (Valeriana officinalis), og innholdet av vitamin A og C har også en gunstig virkning. En ekstrakt eller et uttrekk kan tas som behandling av milde og kroniske hjerte- og blodåresykdommer, særlig hos eldre. Det brukes også når hjertet er overarbeidet på grunn av rask puls, og ved andre forstyrrelser i hjerterytmen. Dette bygger på at løvehale kan bidra til å senke pulsen og styrke aktiviteten til hjertemuskelen. Forskning har vist at urten er effektiv til å roe ned hjertet og redusere risikoen for blodpropp (trombose). Løvehale blir betraktet som særlig virksom ved hjertebank (tachykardi), særlig når denne skyldes angst. Urten kan brukes ved alle hjerteproblemer knyttet til angst og spenninger.

Løvehale styrker hjerteslagene, men øker ikke pulsen. Den virker i stedet beroligende på pulsårene rundt hjertet, noe som fører til økt blodtilførsel til hjertet. Commission E foreskriver løvehale ved uregelmessigheter knyttet til hjertet som skyldes overstimulering av skjoldkjertelen (hyperthyreose / thyreotoksikose). Alkaloider som finnes i urten, som lionurin og stachydrin, er rapportert å senke blodtrykket og påvirke sentralnervesystemet hos forsøksdyr.

Forskning på løvehale

I land hvor hjertesykdommer fremdeles er dødsårsak nummer én, er det merkelig at den historiske bruken av både den europeiske og kinesiske arten av løvehale ved hjertelidelser ikke har gitt grunnlag for større interesse og mer forskning. Kinesiske forskere har funnet at urten, eller ekstrakter av den, øker volumet i blodsirkulasjonen, stimulerer livmoraktiviteten og fremmer urinstrømmen. Kliniske rapporter fra Kina (selv om det ikke er kontrollerte kliniske studier utført med vestlig metodikk), har bekreftet positive resultater ved bruk av urten til behandling av hjertesykdom, høyt blodtrykk, uregelmessig menstruasjon, for rik menstruasjonsblødning og nyresykdommer. I Vesten blir løvehale betraktet som et beroligende middel som er blodtrykksenkende og hjertestyrkende. Nylig utførte forsøk indikerer at urten har antioksidative, immunstimulerende og kreftbeskyttende virkning.

En kvinneurt

Løvehale heter på engelsk for Motherwort, et navn som viser til at urten har verdi som et kvinnemiddel, særlig i forbindelse med fødsler. Urten er tradisjonelt blitt brukt til å motvirke stress og anspenthet under siste del av svangerskapet, fødselen og i barseltiden. Inntatt to til tre ganger daglig helt på slutten av svangerskapet, vil den fremme mer koordinerte sammentrekninger av livmoren. Løvehale kan også brukes ved smertefull, forsinket eller uteblitt menstruasjon. Man mener det er to av alkaloidene i løvehale som fremmer livmorsammentrekningene. Denne stimulerende effekten faller sammen med en betydelig beroligende og avslappende virkning som skyldes bitterglykosidene. En slik kombinasjonen av avslappende og livmorstyrkende effekter gjør at løvehale er nyttig både som fødselsforberedende middel og for å lette selve fødselen. Det hevdes også at urten kan forhindre abort og lindre falske veer, og den vil kunne bidra til raskere å bringe livmoren tilbake til det normale etter en barnefødsel. Laboratorieforsøk har vist at lave konsentrasjoner av lionurin, en forbindelse som finnes i løvehale, fremmer livmorsammentrekninger, mens høye konsentrasjoner hemmer sammentrekningene. Denne motsatte virkningen kan forklare hvordan løvehale kan sette i gang både en fødsel og menstruasjonen, og virke avslappende på livmoren etter fødselen.

Siden løvehale også styrker hjertet, er urten ekstra nyttig under slutten av svangerskapet og ved selve fødselen, perioder da hjertet utsettes for store påkjenninger. Den kan også brukes ved uregelmessigheter som f.eks. arytmi og hjertebank som skyldes angst og anspenthet, og det er et brukbart avslappende styrkemiddel ved menopauseforandringer.

En beroligende urt

Løvehale har en beroligende virkning på nervesystemet, og kan særlig være nyttig i tilfeller av forandringer av nervøs aktivitet knyttet til aldring. Den krampeløsende og beroligende virkningen gjør at man blir avslappet, men ikke sløv. Urten har mange av de samme egenskapene som legevendelrot (Valeriana officinalis), men et alkoholuttrekk av løvehale regnes som mer effektivt enn preparater med legevendelrot. Den brukes også til å behandle plager knyttet til prostatakjertelen hos eldre menn.

Et homeopatisk preparat blir laget av planten. Det brukes til behandling av hjerteplager, uteblitt menstruasjon, menopauseplager og tarmgass.

Anvendelse og dosering

Tørket urt: 2-4 g som tilberedes som urtete, tre ganger daglig. Flytende ekstrakt: 2-4 ml (1:1 i 25 % alkohol) tre ganger daglig. Tinktur: 2-6 ml (1:5 i 45 % alkohol) tre ganger daglig.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Alkaloidet stachydrin virker fremskyndende på fødsler, og løvehale må derfor ikke brukes under svangerskapet, før eventuelt i den aller siste tiden. Det foreligger noe motstridene opplysninger om hvorvidt urten skal kontraindikeres under graviditet, men noen stor fare for fremprovosert abort ved bruk av løvehale er det neppe. Det anbefales imidlertid å anvende løvehale under graviditet bare under oppsyn av helsepersonell. Løvehale kan anvendes under amming uten at det foreligger noen fare for barnet. Urten bør unngås hvis man har kraftige menstruasjonsblødninger.

Siden løvehale er kjent som et hjertestyrkende middel, må urten bare brukes under tilsyn av lege hvis pasienten også bruker annen hjertemedisin. I relevant litteratur er det ikke angitt noen bivirkninger ved normal bruk, men urten kan forårsake kontaktallergi hos spesielt følsomme personer.

 

Flere bilder av løvehale
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 08.09.2016