Andemat kan være et plagsomt ugras i dammer, men kan enkelt desimeres ved å øse den opp fra vannoverflaten. Det plantematerialet som man fjerner er utmerket å legge i kompost. Andemat er en viktig matkilde for fisk og fugler, samtidig som den danner beskyttelse for dyrelivet nede i vannet.

Ingen av de to andemat-artene er nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og de er således å betrakte som legemiddel.

Skarp, kald, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, ”blodrensende”, kløedempende, astringerende og søvndyssende.

Forkjølelser, luftveiskatarrer, utslett, hudsykdommer, insektstikk, meslinger, ødemer og vanskeligheter med urineringen.

Historisk anvendelse av andemat

Det finnes tre arter av andemat som er viltvoksende i Norge. Det er andemat (Lemna minor), korsandemat (Lemna trisulca) og storandemat (Spirodela polyrhiza). Her i landet har alle sin hovedutbredelse i Sør-Norge. I den grad andemat-artene har vært brukt som mat eller medisin i vestlige land, har det neppe vært skilt mellom dem, men siden det bare er andemat (Lemna minor) som er vanlig, er det nok denne arten som eldre tiders urtebokforfattere sikter til i sine omtaler av andemat.

Dioscorides (1. århundre e.Kr.) anbefaler andemat mot rosen. Fra Norden har Henrik Smith (1495 - ca. 1563) den med i sin urtebok og skriver at et destillat av urten er et forebyggende middel mot pestaktige sykdommer. Simon Paulli (1603 - 1680) skriver at andemat brukes av kvinner hvis de har fått hodepine av å være for lenge i solen. De skal da legge urten i en linklut på det verkende hodet. Fra England er det angitt at andemat har vært brukt mot hodepine og betennelser, og til å bade områder av kroppen hvor det er opphovninger.

I vestlig urtemedisin angis planten å ha urindrivende, svettedrivende, febersenkende, ”blodrensende”, kløedempende, astringerende og søvndyssende egenskaper. Den kan brukes ved behandling av bl.a. forkjølelser, meslinger, ødemer og vanskeligheter med urineringen.

Bruk i kinesisk urtemedisin

I den kinesiske urtemedisinen brukes andemat og storandemat om hverandre, og begge urtene kalles på kinesisk for Fu ping (når navnet andemat brukes i omtalen av kinesisk urtemedisin, kan det derfor dreie seg om begge artene).

Andemat har en skarp smak og kald energi, og virker primært på meridianene Lunge og Urinblære. I kinesisk urtemedisin er dette en av få kjølige og skarpe urter som virker kraftig svettedrivende. Andemat virker på temperaturreguleringen og har en svakt febersenkende effekt. Urten brukes i Kina til behandling av utvortes symptomer på vanlig forkjølelse, med smerter i hode og den øvre delen av kroppen.

Urten fremskynder utslaget av meslinger og andre utslett, og gjør dermed at kløen lindres og sykdommen går raskere over. Den hjelper til å fjerne vann fra kroppen og brukes ved varme opphovninger (ødemer) på kroppens overflate, særlig i den øvre del av kroppen. Da andemat virker urindrivende, anvendes urten også ved problemer knyttet til urineringen. Urten kan brukes utvortes som vask ved utslett, hudsykdommer og insektstikk. Kinesiske urteleger har resonert som så at siden urten flyter på vannoverflaten er den særlig effektiv til å lindre hudplager og fremme svettingen (en form for signaturlære). Ved de nevnte behandlingene kan andemat brukes alene, men i kinesisk medisin kombineres den ofte med andre urter. Den tørre urten kan pulveriseres og blandes med honning slik at det kan lages piller av den.

Homøopati

Det lages et homøopatisk preparat av andemat som kalles Lem-m. Det brukes primært ved luftveiskatarrer og særlig ved plager knyttet til neseborene, som polypper og betennelser i neseslimhinnene. Dette er imidlertid et lite kjent homøopatmiddel.

Annen bruk

Andemat kan være verdifull som mat til høns. Urten inneholder høye konsentrasjoner av kalsium (10-25 g/kg tørrvekt), et mineral som trengs i maten til høner som legger egg. I tillegg inneholder urten relativt store mengder xanthofyller og karotener, som er med på å gi eggeplommen en oransjegul farge.

Det forskes på mulighetene for å bruke andemat som proteinråstoff til fiskefôr og husdyrfôr (http://www.biobase.as/), men også som mulig næringsmiddel for mennesker. Ved at andemat kan doble sin biomasse i løpet av 16 timer, er den en av verdens mest hurtigvoksende høyerestående planter. Den raske veksten, sammen med plantens høye proteininnhold, gjør andemat spesielt interessant for genteknologisk industri (produksjon av rekombinate proteiner for farmasøytisk industri mm.). Andemat fungerer ellers som en effektiv vannrenser når planten vokser i forurenset vann.

Hvis andemat skal brukes som menneskeføde må man merke seg at urten kan inneholde relativt store mengder kalsiumoksalat, et stoff som kan bidra til dannelsen av nyrestein. Hvis det i framtida blir kommersiell dyrking av andemat til mat, vil det være en dyrkingsmessig utfordring å produsere planter med lavt innhold av kalsiumoksalat.

http://users.northnet.com.au/~bellbtwm/feed.html

http://www.mobot.org/jwcross/duckweed/nutritional-composition.htm

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.