Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GULLTVETANN  

GULLTVETANN
Lamiastrum galeobdolon
 
ANDRE NORSKE NAVN
Gulltvitann. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lamiastrum galeobdolon (L.) Ehrend. & Polatschek 
Lamium galeobdolon (L.) L.
Galeopsis galeobdolon L.
Galeobdolon luteum Hudson
Galeobdolon argentatum Smejkal
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Gulplister, Guldplister, Gulsuga, Gul Blindnässla.
DANSK:  Guldnælde, Almindelig guldnælde, Barsvælg, Gul døvnælde.
ISLANDSK:  Gulltvíttönn.
FINSK:  Keltapeippi.
ENGELSK:  Yellow archangel, Yellow deadnettle, Golden deadnettle, Dummy nettle, Weazel snout.
TYSK:  Goldnessel, Echte Goldnessel, Gold-Taubnessel.
FRANSK:  Lamier doré, Lamier jaune, Lamier galéobdolon.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gulltvetann

BOTANISK BESKRIVELSE

Gulltvetann er en 15-40 cm høy, kraftig duftende, flerårig urt med krypende, rotslående utløpere og opprette blomsterskudd. Rankene har delvis vintergrønne blad og planten danner ofte tette bestander. Bladene er ganske langskaftede, eggrunde med sagtannete kant. Bladoversiden er mørkegrønn og har ofte uregelmessige sølvfargede flekker, mens undersiden vanligvis er litt purpurfarget. Gulltvetann blomstrer allerede i mai-juni, og blomstene sitter i 2-4 kranser med 2-8 blomster i hver krans. De gule blomstene er 15-25 mm lange med oransje tegninger. Blomsterkronens overleppe er hetteformet og hårete på utsiden, og underleppen har tre nesten like store fliker. Delfruktene er 3 mm lange, har oljerike vedheng og spres med maur.

Gulltvetann er en innført prydplante her i landet, og flere ulike hageformer finnes i kultur. Planten er svært livskraftig, og da den kan kvele andre vekster i et blomsterbed egner den seg best på en naturtomt. Den vokser best i noe fuktig jord i skog, langs veikanter, under busker og ved hekker, og ofte i nærheten av brennesle.

 
UTBREDELSE

Gulltvetann er viltvoksende i Europa, Vest-Asia og Kaukasus. I Norge er gulltvetann innført som prydplante og har forvillet seg fra hager på mange steder i Sør-Norge. Den finnes hovedsakelig spredt langs kysten fra Østfold til Trøndelag, men er funnet så langt nord som til Troms.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske delene av planten (stengler, blad og blomster) høstes når planten står i blomst og brukes friske til mat eller medisin. De kan også tørkes for seinere bruk.

Gulltvetann er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men den nærstående arten døvnesle er klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt. Det er derfor naturlig at gulltvetann også får denne klassifiseringen.

 
INNHOLDSSTOFFER
Innholdsstoffene i gulltvetann er lite kjent, men planten inneholder trolig mange av de samme stoffene som døvnesle, som bl.a. omfatter garvestoffer, slim, eterisk olje og saponiner. 
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Gulltvetann virker bl.a. astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, slimhinnesammentrekkende, slimløsende, menstruasjonsregulerende, krampeløsende, blodrensende, urindrivende og beroligende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Smertefull, uregelmessig eller uteblitt menstruasjon, utflod, underlivsbetennelser, plager i overgangsalderen, blærekatarr, nyrebetennelse, sår, byller, åreknuter, hoste, luftveiskatarrer, nervøs søvnløshet, uren hud og hudsykdommer som utslett, eksem og akner.

 
OMTALE AV GULLTVETANN

 

Medisinsk anvendelse av gulltvetann

Gulltvetann er nært beslektet med døvnesle (Lamium album) og kan brukes medisinsk på tilsvarende måte som denne urten. Begge artene inneholder garvestoffer og slimstoffer som virker sårhelende og kan være til nytte ved mage- og luftveisplager, og ved urinveisinfeksjoner. Et avkok av planten virker sammentrekkende og betennelseshemmende, og har dessuten krampeløsende, urindrivende, slimløsende og blodstillende egenskaper.

En te av gulltvetann kan virke bra ved ulike kvinneplager. Hvis man drikker to kopper av teen i løpet av dagen, vil det kunne virke lindrende på underlivs- og menstruasjonsplager. Det renser blodet og kan være nyttig ved hudsykdommer som utslett, eksem og akner, i tillegg til at teen også hjelper mot nervøs søvnløshet.

Gulltvetann kan anbefales ved blærelammelse hos eldre, blærekatarr som skyldes avkjøling, og mot nyrebetennelse. Ved disse plagene kan et sittebad tilsatt avkok av gulltvetann virke spesielt lindrende. Særlig ved sparsom urinering og svie under vannlatingen, ved alvorlige nyresykdommer og vannansamlinger i forbindelse med hjertesykdommer, kan urtete av gulltvetann være nyttig. Utvortes kan en kompress med uttrekk av urten virke på sår, byller og åreknuter.

Gulltvetann som matplante

Også som matplante kan gulltvetann anvendes på samme måte som døvnesle. Unge blad og skudd kan brukes rå i salater eller kokes som grønnsak. De små, hvitflekket bladene og de gule blomstene er dekorative å bruke som garnityr.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ikke funnet opplysninger om kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med medisiner knyttet til bruk av gulltvetann som medisinplante.

 

Flere bilder av gulltvetann
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Breverton, Terry: Brevertons Complete Herbal. A book of remarkable plants and their uses.  London, Quercus Publishing Plc 2011.
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2015.
Treben, Maria: Helse fra Guds apotek.  Steyr, Østerrike, Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.04.2015