Fingertare er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Brunalger inneholder svært mange næringsstoffer

De rike forekomster av tang og tare langs kysten vår blir bare i liten grad utnyttet. Brunalgene har et stort innhold av plantenæringsstoffer som jorden kan ha for lite av, for eksempel kalium, fosfor, nitrogen og magnesium, og kystbefolkningen har i århundrer visst å utnytte tang og tare som gjødsel. Algene inneholder også en lang rekke viktige mikronæringsstoffer som både planter og mennesker trenger i mindre mengder, for eksempel mangan, bor, kobolt, molybden, selen og jod.

Utnyttelse av innholdsstoffene i tang og tare

I tidligere tider ble det brent store mengder tang og tare for å få en aske som kunne brukes til utvinning av jod. I dag får man tak i jod billigere fra andre råstoffer, og tangbrenning er ikke lenger lønnsomt. I våre dager er det derfor primært noen av de organiske stoffene i brunalgene som er gjenstand for kommersiell utnyttelse. Det viktigste i så måte er alginsyren, som finnes i celleveggene hos brunalger. Det er først og fremst grisetang og tareartene som benyttes til utvinning av alginater, som er alginsyrens salter. Disse saltene (natrium-, kalium- og ammoniumalginat) danner en viskøs oppløsning sammen med vann, og alginatene har på grunn av denne egenskapen funnet anvendelse i en rekke ulike produkter, for eksempel som fortyknings- og stabiliseringsmiddel i maling, trykksverte, kosmetikk, softis og andre næringsmidler, og de brukes dessuten mye i farmasøytisk industri. Hos tareartene i slekta Laminaria utgjør alginatet 20-40% av tørrvekten.

Tang og tare som mat

Særlig i Øst-Asia har tang og tare i stor målestokk vært brukt som mat. I Japan er det arter i tre algeslekter som primært brukes i matlagingen, nemlig Porphyra (nori), Laminaria (kombu) og Undaria (wakame). I Norge har tang og tare vært relativt lite brukt som mat, men vi vet blant annet fra sagaene at rødalgen søl Rhodymenia palmata har vært spist. En god del tang og tare blir tørket og malt til tangmel som brukes som tilsetning i husdyrfôr. Fôrverdien beror i vesentlig grad på innholdet av laminarin, som er brunalgenes opplagsnæring, men tangmelet er også verdifullt for både dyr og mennesker på grunn av sitt innhold av vitaminer, proteiner og mikronæringsstoffer.

Fingertare som kreftmedisin

Fingertare er blitt påstått å kunne ha en antikreftvirkning. I forsøk har man funnet at algen kunne beskytte fertile mus mot en svulstfremkallende effekt av et kjent kreftfremkallende stoff, og et tareekstrakt reduserte DNA-forandringer fremkalt av kjente karsinogener hos bakterien Salmonella typhimurium. Forskere i Canada som har undersøkt den lave forekomsten av brystkreft hos japanske kvinner, mener at dette kan skyldes innholdet av jod og selen i tang som blir spist. Tang har dessuten sterke antioksiderende egenskaper. Dette kan skyldes innholdet av stoffet fucoxanthin, men man forsker også på eventuelle andre aktive innholdsstoffer som kan ha betydning. Basert på de dataene som eksisterer i dag, kan man imidlertid ikke anbefale fingertare som et middel for beskyttelse mot kreft.

Tare som middel mot ulike sykdommer

Det blir også påstått at tare har egenskaper som kan hjelpe mot overvekt, høyt blodtrykk, hjertesykdommer, abort, revmatisme, seksuelt overførte sykdommer og infeksjoner. Det er imidlertid få bevis for at tare har medisinsk verdi ved disse sykdommene.

Tare som beskyttelse ved eksponering for stråling og tungmetaller

Å spise tareprodukter er ofte blitt foreslått for å beskytte kroppen mot stråling og opphopning av tungmetaller. Teorien bak dette er at stråling, for eksempel fra strontium 90, og giftige tungmetaller som kadmium og plutonium, akkumuleres i beinmassen ved daglig eksponering for slike stoffer i vår forurensede verden. En slik opphopning skal kunne forårsake kreftformer som leukemi og Hodgkin’s sykdom. Natriumalginatet i tang og tare skal hjelpe til å forhindre absorpsjonen av stråling og tungmetaller, men brunalgene gjør visstnok ingenting med det som allerede har samlet seg i kroppen. Hvis man ofte eksponeres for stråling eller tungmetaller i arbeidssammenheng, kan det være en tanke å jevnlig innta tang og tare som kosttilskudd for å beskytte mot ytterligere opplagring av slike stoffer. Bortsett fra det, er det lite sannsynlig av tang og tare er store beskyttere mot kreft.

Tare ved underaktiv skjoldbruskkjertel

Tare inneholder mye jod. For lite jod i kosten kan føre til en lite aktiv skjoldbruskkjertel, med svekkelse av stoffskiftet, noe som kan føre til symptomer som trøtthet, vektøkning, glemsomhet, struma og mindre hjerneutvikling hos fostre og spedbarn. Jod blir i våre dager rutinemessig tilsatt bordsalt, så det er lite trolig at noen har problemer med skjoldbruskkjertelen på grunn av jodmangel. Hvis denne kjertelen fungerer normalt, vil ikke tilskudd av tang og tare i kosten resultere i vekttap. Tang og tare er ellers en kilde til løselige fiber, omega-3-fettsyrer, selen og vitamin B12. Det er imidlertid usikkert hvor mye av dette vitaminet som kan tas opp av kroppen.

På grunn av sine abortfremkallende egenskaper bør tare ikke brukes innvortes under svangerskap. Inntil det foreligger mer forskning som kan dokumentere sikkerheten, bør tare heller ikke inntas under amming, og skal ikke gis til barn. Fingertare må ikke brukes innvortes av personer som er sensitive for arten, eller av personer med hyperthyreose (for stor produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner).

Mulige bivirkninger ved inntak av større mengder fingertare er redusert blodtrykk, kvalme, oppkast, anoreksi, hypersensitive reaksjoner, aknelignende utslett, livmorblødninger og abort.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.