I oldtiden ble einer brukt både som røkelse for å drive bort onde ånder og som desinfeksjonsmiddel under pestepidemier. Egypterne gned dessuten einerbærolje sammen med andre ingredienser inn i huden på døde personer som et ledd i balsameringen. De brukte også bærene til forskjellige medisinske formål, bl.a. mot tarmgass og dårlig fordøyelse. Riktignok kjente ikke de gamle kulturfolkene til den samme einerarten som vokser hos oss, men vår einer regnes å ha tilsvarende egenskaper som de einerartene som er omtalt i oldtidens skrifter.

Einerens historie som medisinplante er altså lang, og planten har beholdt sitt ry som en effektiv medisin mot mange plager helt til våre dager. I Norge har ingen annen planteart hatt så mangesidig og utstrakt bruk som eineren. I folketroen kan det tredelte korsmerket på bærene ha økt tiltroen til dens legende og vernende kraft mot onde makter.

Bruk av einer i Norden

Siden alle delene av einerbusken inneholder en eterisk olje med en særegen og frisk duft, var det tidligere vanlig å strø einerbar på gulvet ved festlige og høytidelige anledninger. Einerlåg (avkok av einerbar med bær) er blitt brukt til vask av kopper og kar som skal brukes til oppbevaring av lett bedervelige matvarer. Det ga frisk duft, men viktigere var det at eineren hadde rensende og desinfiserende egenskaper. Aromaen fra einer har vært utnyttet som smakstilsetning i mat og brennevin (særlig i gin og genever), og har dessuten vært brukt ved ølbrygging og som tobakks- og kaffeerstatning. Treak er et spesielt produkt i Norge som blir laget ved å koke inn låg av einerbær, eventuelt med tilsetning av sukker, til den blir så konsentrert at den stivner ved avkjøling. Massen ble formet som stenger og fungerte både som godteri og medisin.

Einerlågen ble regnet som fin å bruke til hårvask og skulle være bra mot håravfall (alopecia), flass og utslett. Et godt middel mot gikt var å bade i varm einerlåg. Dette ble også brukt ved lungesykdommer og lammelser hos barn. Einerlåg skulle ellers virke legende på utslett av ulike slag, mot skabb og verkende sår som ikke ville gro. Til dette ble også einerbærene benyttet. De ble tørket, finmalt og strødd på sår, eller blandet med olje, tjære eller fløte. Det har vært vanlig mange steder i landet å lage en sårsalve ved å koke einerbær og andre urter med fløte. Knuste einerbær i vann ble i form av et omslag brukt mot hodeverk.

Fra Sverige berettes det at for å få friskere lukt i likhuset, kunne man strø finhakket einer- eller granbar på gulvet, ofte formet som et kors under båren. Når einer ble brent, ville røyken bidra til å drive bort onde makter som kunne påføre menneskene smittsomme sykdommer, en skikk som stammer fra gammel trolldomsmedisin. Mange mener fortsatt at å brenne einer gir den beste røyken til røyking av kjøtt og fisk.

Eineren har således vært en universalplante i folkemedisinen, brukt mot nær sagt alle slags sykdommer, både innvortes og utvortes. Og einerens innhold av antiseptiske, urindrivende, hudirriterende og appetittstimulerende stoffer kan forklare denne utstrakte bruken. Produkter av einer var offisinelle (ble solgt gjennom apotekene) i Norge frem til 1963.

Einer i urtemedisinen

Einer er et godt urindrivende antiseptikum som kan være til hjelp ved urinveisinfeksjoner. Å drikke einerbær-te eller einerlåg er dessuten et vanlig husråd også mot plager som forkjølelse, nyrestein, revmatisme, gikt, podagra og blærekatarr, og har i tillegg vært brukt mot astma, kikhoste, vatersott, diaré og luft i magen. Brukt som gurglevann kan einerbær-te lindre sår hals, og teen kan også brukes som vask ved soppinfeksjoner og til romspray eller dampinhalasjon for behandling av lungeinfeksjoner. Einerbær-te lages ved å helle ¼ liter kokende vann over 2-3 teskjeer knuste bær, og etter at blandingen har fått trekke i 10-20 minutter siler man teen og drikker den varm. Når teen skal brukes mot f.eks. blærekatarr og revmatisme, kan en fornuftig dosering være én kopp te hver morgen og kveld i 1-2 uker.

Hvis man spiser 5-7 einerbær før et måltid, sies det at det hjelper til å stimulerer produksjonen av magesyre. En motstridende opplysning til dette stammer fra Vilhelmina i Sverige, hvor det oppgis at "ved for mye magesyre drakk man einerbæravkok". Det er også blitt påstått at hvis man spiser noen einerbær hver dag, kan det hjelpe til å rense ut tjære og nikotin fra lungene til røykere ved røykeslutt.

Einerbær som krydder

Tørkede og knuste einerbær kan brukes som krydder, på samme måte som pepper. De gir en pikant smak på sauser til vilt og annet dyrekjøtt. Likeså kan knuste einerbær brukes i marinader til kjøtt, og de gir en spesiell smak hvis de blandes inn i surkålen. Også tyttebærsyltetøy kan gjerne krydres med noen knuste einerbær.

Eterisk olje av einer

Den eteriske oljen i einer utvinnes ved tørrdestillasjon av enten bærene, nålene eller veden. I Norge foregikk slik destillasjon i ganske stor stil i Hedmark, Oppland og Telemark, men det var særlig i Gudbrandsdalen at denne produksjonen var så omfattende at de kunne selge einerolje over hele Østlandet. Oljen er fargeløs eller blekgul rett etter destillasjonen, men blir mørkere og tykkere med tiden. Den friske duften ligner sypress, men er skarpere og mer pepperaktig. Einerolje er hovedsakelig sammensatt av en blanding av monoterpener, og brukes i aromaterapien ved ulike hudplager og urinveisproblemer, og til en stimulerende og styrkende massasje. Oljen er effektiv til å rense ut giftstoffer som er lagret i kroppen og er spesielt gunstig mot gikt som skyldes oppbygging av urinsyre i leddene.

Eterisk olje av einerbær er særlig kjent for sin urindrivende egenskap og sin antiseptiske virkning på urinveiene. Den kan ha en gunstig virkning ved tallrike plager, f.eks. forgiftninger, væskeansamlinger, blærekatarr, nyrestein, utflod, sparsom eller uregelmessig menstruasjon, hemoroider, kviser, dårlig appetitt, revmatisme, podagra og artritt. I tillegg til bruken i oljeblandinger for massasje, kan einerolje også brukes i bad, hudmasker, kompresser og duftlamper.

På det psykiske plan kan einerolje virke både beroligende og oppkvikkende. Den kan anvendes mot angst, nervøs uro, søvnløshet, tretthet og stressrelaterte plager. Brukt i hudmidler virker oljen astringerende og rensende, og kan derfor være anvendbar mot kviser, hudbetennelser, fet hud, fett hår, flass, hårtap og fuktig eksem. Einerolje virker sterkt irriterende på hud og slimhinner. Utvortes kan dette bidra til å lindre revmatiske plager og muskelsmerter ved å øke blodtilstrømningen til det aktuelle området. På muskler og blodårer virker oljen styrkende og stimulerende. Den virker også styrkende på immunforsvaret og kan være med å bekjempe infeksjoner, forkjølelse og influensa.

Einerolje kan være nyttig ved fordøyelsesbesvær. På mage- og tarmsystemet virker den antiseptisk og luftdrivende, og brukes derfor ved fordøyelsesbesvær generelt, luft i magen, diaré, kolikk og innvollsorm.

Einer som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Juniper blir laget av bærkonglene til einer. Dette middelet er kjent for å øke urinproduksjonen og brukes til å behandle væskeopphopninger (ødemer), eventuelt ved fremskreden nyresykdom. Urinen kan inneholde blod og ha en rar lukt av fioler, og det kan føles en tyngde rundt nyrene. Juniper anvendes også for å stimulere livmormusklene og for å lindre menstruasjonssmerter. Middelet gis vanligvis i form av tinktur.